Av Julia Loge
Publisert 12. mai 2021 kl. 12:45
– Det er jo ikke noen vits i å sitte så lenge på t-banen når jeg ikke skal møte noen uansett, sier Lise Hamre.
Hun holder god fart i lysløypen rundt drabantbyen Lambertseter i Oslo. Denne turen går hun hver dag, helst rett etter hun har fulgt ungene til skolen. Og det er én av grunnene til at hun har lyst til å fortsette på hjemmekontor også etter koronatiltakene.
– Kroppen trenger det. Derfor har jeg laget meg en regel: Jeg skal ut og gå hver dag.
Kan du jobbe fra hytten? Hvem skal betale for kontorutstyret? Hva skjer hvis du skader deg på hjemmekontoret? I denne saken svarer Forskerforbundets advokat på det du lurer på om hjemmekontor etter pandemien.
Da Norge stengte i mars 2020, flyttet omtrent halvparten av alle arbeidstakere i Norge til hjemmekontor. Mange har blitt der siden.
Nå er vaksinasjonen godt i gang, regjeringen har lagt fram gjenåpningsplanen og selv i Oslo ser det ut som om pålegget om hjemmekontor snart går mot slutten. Mange har hatt gode erfaringer med hjemmekontor og ønsker å fortsette med helt eller delvis hjemmearbeid. Hamre ser for seg at hun kan være på universitetet tre dager i uken for å ha møter og sosiale kontakter, og så to dager hjemme med mer uavbrutt arbeidstid, men det må selvsagt avtales med sjefen først (se egen sak om slike avtaler).
Faglig ansatte har allerede mer frihet til å velge hvor de vil jobbe fra, mens ansatte i tekniske og administrative stillinger, som Hamre, ikke har hatt den muligheten. Det kan se annerledes ut i framtiden.
Ved et UiO-institutt svarte 78 prosent av de administrativt ansatte at de ville hjemmekontor også når hverdagen kommer tilbake. Ved Oslomet er tallet enda høyere: «Med utgangspunkt i det siste årets erfaringer, sier nå 96 prosent av de som jobber i fellesadministrasjonen at de kunne tenke seg å jobbe hjemme minst én dag i uken», skriver Oslomet-rektor Curt Rice på Facebook-siden sin.
Flere ansatte på hjemmekontor og kontorer uten faste plasser, kan også løse plassutfordringer som for eksempel Oslomet står ovenfor.
Rundturen i lysløypen tar rundt en time. På jobb har Hamre rett på halvannen time i uken til trening i arbeidstiden, så tre dager i uken skriver hun en halvtime av turen som trening i arbeidstiden. Resten jobber hun inn, og det er lettere når det ikke går med halvannen time hver dag på jobbreise.
Hamre jobber med nettsidene til Universitetet i Oslo. Den jobben kan hun gjøre hjemme like gjerne som på kontoret, og hun hadde god erfaring med hjemmekontor i skoleferiene allerede før koronatiltakene sendte alle hjem. Mange har dårlige vilkår for hjemmekontor, men ikke Hamre. Hun bor i enebolig, kan dele stuen i to og jobbe i fred.
– Jeg har god plass, det er lyst og fint. Jeg kan se på fuglebrettet og ekornene og det er så fint!
Les også: Forskere: – Arbeidsgivere bør tilrettelegge for hjemmekontor
At alle har hatt hjemmekontor, har også gjort jobben til Hamre lettere, for eksempel er det lettere å hjelpe en ansatt på Det medisinske fakultet med å løse problemer på hjemmesiden deres, når alle har vent seg til videomøter på Zoom og å dele skjerm. Da kan Hamre se og veilede, mens de ansatte løser problemene selv.
Avdelingen hennes har daglig, digital felleskaffe for de som vil, og har derfor opprettholdt et sosialt fellesskap, også for nyansatte som har gått rett i hjemmekontor uten å møte kollegaene sine. Etter hvert som flere vender tilbake til kontorene sine regner hun med at det blir færre digitale møteplasser, og derfor vil hun også være til stede noen dager i uken.
– Så vil det være de som er skuffet over at de ikke kan stikke innom når som helst, men kanskje jeg kan ha en lapp på døren om at jeg er der mandag-onsdag-fredag, og kan møtes på Zoom når som helst?
