Av Julia Loge
Publisert 15. september 2020 kl. 12:09
Det er lagt inn kvoter for gratis publisering med åpen tilgang i de nye avtalene mellom tidsskriftforlagene og universiteter og høyskoler, forhandlet fram gjennom direktoratet Unit. Det vil si at når den korresponderende forfatteren er tilknyttet et av de rundt 40 norske forskningsinstitusjonene i avtalen, så skal den årlige avgiften også dekke et visst antall «open access» artikler.
Men nå er kvoten fylt for avtalen med to av forlagene, Wiley og Taylor and Francis. Kvoten i avtalen med Springer fylles antakeligvis innen midten av oktober, ifølge Universitetet i Bergen.
– I år publiseres det mer enn det vi forhandlet fram, da ble kvoten nådd allerede nå, sier Nina Karlstrøm i Unit.
Dette er første året i flere av avtalene, og Karlstrøm forklarer at det ikke var meningen at alt skulle kunne publiseres innenfor kvoten allerede. Men det er lagt inn en opptrapping, med mål om å oppnå 100 prosent innen tre år.
Ifølge Karlstrøm var det vanskelig å si på forhånd hvor mange artikler som kom til å bli publisert i de aktuelle tidsskriftene med korresponderende forfattere fra de avtalepartnerne.
– Både vi og Wiley ser at estimatet ble lavere enn forventet. Vi er i dialog med forlaget for å se om kvoten kan økes.
På grunn av opptrappingsplanen er kvotene litt større neste år. Men neste år kan det også komme enda flere som ønsker å publisere uten betalingsmur, fordi fra 1. januar trer Forskningsrådets Plan S i kraft, som betyr at forskning finansiert av dem må publiseres med åpen tilgang.
– Vi vet at hvis ikke vi får gjort noe med kvotene vil de bli brukt opp før årets slutt neste år, men derfor har vi dialog med forlagene nå.
Når kvotene er brukt opp er det opp til institusjonene om de vil betale for at forskningen skal publiseres med åpen tilgang.
Universitetet i Bergen skriver at det fortsatt er mulig å publisere i tidsskriftene tilknyttet disse forlagene, men at det da skjer bak betalingsmur. «For å gjøre disse artiklene åpent tilgjengelige, må man enten egenarkivere i BORA eller finne andre midler til å dekke kostnadene ved åpen publisering», står det i en nyhetssak hos UiB.
Bora er UiBs eget arkiv. Alternativet er å søke UiBs fond for åpen publisering, som dekker utgiftene ved å publisere i helt åpne tidsskrifter.
Ifølge Karlstrøm har Universitetet i Oslo kommet med en lignende beslutning.
