Gunnar Sivertsen: Sterk vekst i vitenskapelige tidsskrifter på norsk
Annonse
Annonse

Gunnar Sivertsen: Sterk vekst i vitenskapelige tidsskrifter på norsk

Av Gunnar Sivertsen, forsker ved NIFU

Publisert 11. mars 2022

Nivå 2 representerer verdens viktigste vitenskapelige tidsskrifter i alle fag. Derfor er Språkrådets telling lite hensiktsmessig, skriver Gunnar Sivertsen i Nifu.

Språkrådet avviser min påstand om at publiseringsindikatoren fremmer vitenskapelig publisering på norsk og mener det er «et faktum at publiseringsindikatoren har bidratt til å snevre inn tallet på attraktive publiseringskanaler». Men begrunnelsen mangler.

Her er faktum:

Annonse
Fakta
Liste A. Nye tidsskrifter:

Acta Didactica Norden, Aktuel Nordisk Odontologi, AURA - Tidsskrift for akademiske studier av nyreligiøsitet, Barnelitterært forskningstidsskrift, DIN - Tidsskrift for religion og kultur, DRAMA - Nordisk dramapedagogisk tidsskrift, Ekfrase - Nordisk tidsskrift for visuell kultur, Erikk i praksis, FormAkademisk - Forskningstidsskriftet for design og designdidaktikk, Forskning og Forandring, InspirA - Tidsskrift for anestesi- og intensivsykepleiere, Læring om læring, Mediehistorisk tidsskrift, Mennesket og havet. Årbok Norsk Maritimt Museum, Musikk & Historie, Musikkterapi, Necesse, Nordand - Nordisk tidsskrift for andrespråksforskning, Nordisk barnehageforskning, Nordisk kulturpolitisk tidsskrift, Nordisk poesi - Tidsskrift for lyrikkforskning, Nordisk politiforskning, Nordisk samtidspoesi, Nordisk tidsskrift for helseforskning, Nordisk tidsskrift for pedagogikk & kritikk, Nordisk tidsskrift for utdanning og praksis, Nordiske studier i leksikografi, NORDVEI - Nordisk tidsskrift i veiledningspedagogikk, NORMA - Nordisk tidsskrift for maskulinitetsstudier, Norsk Lovkommentar, Norsk museumstidsskrift, Primitive tider, På Spissen Forskning, Sakprosa, Skandinavisk tidsskrift for yrker og profesjoner i utvikling, Skriftkultur, Skriftserie fra Senter for forskning i musikk og helse, Sykepleien forskning, Teatervitenskapelige studier, Teologisk Tidsskrift, Tidsskrift for boligforskning, Tidsskrift for omsorgsforskning, Tidsskrift for praktisk teologi, Tidsskrift for velferdsforskning, Tidsskriftet Arkiv, Tidsskriftet Norges Barnevern, Ungsinn - Tidsskrift for virksomme tiltak for barn og unge, Universitetet i Bergen arkeologiske skrifter (UBAS).

Etter innføringen av indikatoren i 2004 har vi fått omkring femti nye tidsskrifter som utgir vitenskapelige artikler på norsk og er startet i Norge – se liste A. I tillegg kommer en rekke eldre tidsskrifter som har begynt å utgi vitenskapelige artikler på norsk etter 2004. Noen av dem er vist i liste B.

I alt er mulighetene dermed doblet for å publisere vitenskapelig på norsk. Ved oppstart eller omlegging var mange av disse tidsskriftene direkte inspirert av indikatoren. Snakk for eksempel med de som den gang var redaktører av Acta Didactica Norden, Nordisk barnehageforskning, Norsklæreren og Sykepleien forskning. Sistnevnte bringer forskning på norsk rett ut til alle landets sykepleiere.

Fakta
Liste B. Tidsskrifter som nå utgir vitenskapelige artikler:

Fagbladet samfunn og økonomi, Forebygging.no, Nevropsykologi, Nordlit, Nordlyd, Norsk tidsskrift for atferdsanalyse, Norsk tidsskrift for ernæring, Norsklæreren, Psykologi i kommunen, Tangenten - tidsskrift for matematikkundervisning, Tidsskriftet aldring og helse, UNIPED, Viking.

Språkrådet gjentar at de teller antall nivå 2-tidsskrifter på norsk og kommer til bare fem hver gang. Denne gangen skal jeg svare direkte: Nivå 2 representerer verdens viktigste vitenskapelige tidsskrifter i alle fag. Slik er nivå 2 definert. Forskere kan være uenige om vi skal ha et nivå 2, men definisjonen er det enighet om. Derfor er Språkrådets telling lite hensiktsmessig. Ovenfor har jeg vist at nivå 2 uansett ikke har hindret en sterk vekst i tidsskrifter som publiserer på norsk. I forrige innlegg forklarte jeg at kun en femtedel av artiklene får plass på nivå 2. De attraktive tidsskriftene er ikke bare på nivå 2. Historisk tidsskrift er og forblir viktig for norske historikere.

Jeg foreslår at vi nå går ut av disse spaltene og heller møtes. For eksempel ved at Det nasjonale publiseringsutvalget og Språkrådet møtes for gjensidig forståelse og samarbeid.

Les tidligere innlegg:

Les mer: