Guro Lind er et skup for Forskerforbundet
LUKK

Guro Lind er et skup for Forskerforbundet

Av Aksel Kjær Vidnes

Publisert 5. september 2018 kl. 13:06

Forslaget om Guro Elisabeth Lind som leder er både et overraskende og interessant valg, skriver Forskerforum-journalist Aksel Kjær Vidnes.

Aksel Kjær Vidnes, journalist i Forskerforum

KOMMENTAR: Forskerforbundet skal velge nytt hovedstyre og ny leder, og valgkomiteen som foreslår hovedstyrets sammensetning har innstilt Guro Elisabeth Lind til ledervervet. Kreftforskeren ved Radiumhospitalet i Oslo er både et overraskende og interessant valg. Kombinasjonen med den foreslåtte nestlederen Kristin Dæhli, som har lang fartstid i organisasjonen, er sterk.

LES OGSÅ: Disse stiller til valg

Det overraskende, og positive, i innstillingen av Lind ligger i at hun er en såpass ung og aktiv forsker. Forskerforbundet er ikke den letteste organisasjonen å finne leder til. Det har gjerne vært ønsket å finne ledere på professornivå – en gruppe som heller vier sin tid til profesjonen enn til fagforeningsarbeidet. I tillegg til å være en forsker på høyt nivå (forskningsgruppeleder og professor II), har Lind gjort seg bemerket som aktiv i forskningspolitikken og fagforeningsarbeidet. Hun har vært lokallagsleder ved Radiumhospitalet da de nye helseforetakene ble dannet. Og hun var den første lederen av Akademiet for yngre forskere, der hun har vært en stemme for bedre karriereveier i akademia. Gjennom sin faglige bakgrunn og sitt forskningspolitiske engasjement er hun allerede et kjent navn for mange i den forskningspolitiske sirkelen. Å finne en forsker av Linds kaliber til å lede Forskerforbundet er derfor et aldri så lite skup.

LES OGSÅ: Må Forskerforbundets leder være en professor på over 60?

Så hva varsler valget av Guro Lind for Forskerforbundet og ansatte i kunnskapssektoren i Norge? Engasjementet for yngre forskeres karriereveier og arbeidsvilkår kan, og bør, bli en tydelig prioritet. Forskningssektoren er rik på talent og muligheter for flinke folk, men beryktet for sin behandling av de samme talentfulle unge forskerne. Et system der seniorene i systemet reproduserer de samme usikre arbeidsvilkårene de selv måtte utstå. Dette har Lind vist at hun er seg bevisst. Blant annet har hun kommet med forslag om at forskningsmiljøer ikke bør få forskningsmidler til å ansette postdoktorer med mindre man har egne, forpliktende karriereprogrammer.

Samtidig er det ikke gitt at Lind kan overta sittende leder Petter Aaslestads posisjon fullt ut. Aaslestad har gjennom sine seks år bygget seg opp til en respektert og godt likt leder. Ikke den som setter fyr på debatten, men heller har ønsket å jobbe langsiktig med det politiske påvirkningsarbeidet for å bedre arbeidstakernes vilkår. Som leder av Unios forhandlingsutvalg for den statlige sektoren (Unio stat) har han hatt en avgjørende posisjon i lønnsforhandlingene for statlige ansatte i Norge. Det ligger i kortene at Forskerforbundet ikke vil beholde lederen av Unio stat, men at den posisjonen vil gå tilbake til Politiets fellesforbund, som er det andre store forbundet i statlig sektor i Unio. Overgangen til ny leder, kan dermed for en periode gi Forskerforbundet mindre synlighet og innflytelse i kontakten med statens personaldirektør og i de sentrale tarifforhandlingene.

Lønn er også et felt det er knyttet en viss spenning til internt i Forskerforbundet. Det har vært en uttalt misnøye blant deler av medlemsmassen med det arbeidet som er gjort for å bedre lønna. Det har også vært uttalte krav om at forbundets neste leder må ha erfaring fra lønnsforhandlinger og fagforeningsarbeid. Selv om Guro Lind har vært tillitsvalgt er det ikke gitt at hun kjenner organisasjonen inngående, og hva som rører seg av meninger og forventninger. Men det kan nok avhjelpes av at Kristin Dæhli er innstilt som nestleder. Dæhli har lang fartstid i Forskerforbundet, som tillitsvalgt og styremedlem. Hun representerer også de teknisk-administrativt ansatte, som utgjør 23 prosent av medlemsmassen. At den erfarne tillitsvalgte Dæhli ikke blir innstilt som leder kan føre til spørsmål om det fortsatt er slik at Forskerforbundets leder må være en forsker. Og blant dem som ønsker en leder som har lang fartstid i organisasjonen vil Dæhli kunne ha vært det foretrukne valget.

LES OGSÅ: Forskerforbundets leder må kunne forhandle lønn

Jeg vet nesten ikke om det bør være nødvendig å kommentere at valgkomiteen for første gang på 35 år innstiller en kvinne til ledervervet. Jeg har tenkt at noe annet ville vært utenkelig etter Forskerforums artikler om dette temaet i fjor. Det er bare skammelig at det ikke har skjedd før – og årets valg er ikke bedre enn tidligere valg fordi det er to kvinner på topp. Det er bare som det skal være i en organisasjon med 55 prosent kvinnelige medlemmer, i et samfunn med 50 prosent kvinnelige medlemmer, og i et demokrati der intet kjønns erfaringer har forrang som grunnlag for beslutninger. Denne innstillingen markerer kun at Forskerforbundet tilhører sin samtid, og kanskje at det er mulig å få i både pose og sekk.