HVL-rektor vil gi ansatte 7 millioner kroner i koronatillegg
Annonse
Annonse

HVL-rektor vil gi ansatte 7 millioner kroner i koronatillegg

Av Julia Loge

Publisert 23. oktober 2020

Berit Rokne ber styret om ekstra penger til å anerkjenne alle de ansattes ekstrainnsats.

Høgskulen på Vestlandet hadde ikke egentlig satt av penger til å gi noe ekstra i lønnsforhandlinger i år. Og det ble heller ikke satt av penger til lokale forhandlinger i det statlige oppgjøret, unntatt for medlemmer i Akademikerne, som ikke fikk noe i det sentrale oppgjøret.

Nå endrer rektor Berit Rokne kurs. Hun ber styret om sju millioner kroner ekstra til å kunne gi HVLs ansatte et varig lønnstillegg. Årsaken er merarbeidet de ansatte har tatt på seg siden Norge stengte ned på grunn av koronapandemien.

«En krise som vi har vært gjennom, og fremdeles er i, kan være krevende på mange måter, det er ikke urimelig å legge vekt på dette inn mot en lønnsforhandling», skriver Rokne i sakspapirene.  

Hun ber styret om et tilskudd til lokale lønnsforhandlinger på om lag 7 millioner kroner, eller 0,5 prosent av høyskolens lønnsutgifter.

«Rektor håper at et økt handlingsrom i årets forhandlinger vil støtte oppunder lønnspolitikken, gi partene rom til å se flere ansatte og sikre en jevn lønnsutvikling for alle ansatte i HVL».

Fagforeningene støtter

– Organisasjonene ved HVL skal sende brev til styret der vi støtter forslaget, sier Forskerforbundets tillitsvalgt ved HVL, Kristin Lofthus Hope.

Hun mener også det er en god anerkjennelse av den ekstra innsatsen de ansatte har gjort i en svært vanskelig periode.

­– Alle ved høyskolen har gjort en stor innsats, og det er viktig å anerkjenne det. De har tatt et felles løft for å digitalisere undervisning, gjennomføre eksamener, for teknisk gjennomføring, og forskning. Det handler om å få hele høyskolen til å produsere under spesielle omstendigheter, sier Hope.

Avgjøres i lokale forhandlinger

Dersom styret bevilger pengene når de møtes i Sogndal onsdag 28. oktober vil fagforeningene begynne forhandlingene om hvordan tillegget skal fordeles. Her finnes ulike muligheter, alle ansatte kan få et likt kronetillegg, de kan få en prosentmessig økning eller de kan bli hevet til et høyere lønnstrinn.

– Forskerforbundet sin mening er at her har vi løftet sammen, et kronetillegg kan være en måte å løse det på, men det må følge vanlig prosedyre, sier Hope.

Hvis det gis som et likt tillegg til alle høyskolens rundt 1700 ansatte, kan de få rundt 4000 kroner i lønnsøkning hver, i tillegg til de prosentene som er gitt i det generelle oppgjøret i staten.

Ansatte som er medlem i Akademikerne skal ha lokale forhandlinger om deres del av lønnsoppgjøret, mens de andre, det vil si medlemmer av LO, Unio og YS samt de uorganiserte får et generelt tillegg i lønnsoppgjøret. Det sentrale oppgjøret satt ikke av midler til lokale forhandlinger for disse, men arbeidsgiverne kan gjøre som Rokne foreslår og bruke av egne midler.

Rektor Berit Rokne ønsker ikke å kommentere forslaget i Forskerforum før det er behandlet i styret.

Oslomet vil også gi en påskjønnelse

Rektor Curt Rice ved Oslomet har også sagt at han ønsker å gi de ansatte en ekstra påskjønnelse. Det skal opp i styret ved universitetet når de møtes torsdag 29. oktober.

«Både under krisetilstanden i vår, under forsommeren og fra studiestart har de ansatte stilt opp og taklet den vanskelige situasjonen på en veldig bra måte», skriver han i sakspapirene.

«Rektor ønsker at de ansattes innsats skal gi seg konkrete utslag i lønnsoppgjøret. Selv om det er forskjeller mellom ansatte, så er det vanskelig å skille mellom grupper. Alle har bidratt ut fra de oppgaver de har. Rektor foreslår derfor å gjøre forhandlingene 2020 til et oppgjør der belastningen koronasituasjonen har hatt for hele personalet anerkjennes».

I styrepapirene står det at rektor har diskutert med fagforeningene om det er mulig å gi et likt kronebeløp til alle de ansatte i årets lønnsforhandlinger.

Det er fortsatt er uformelle diskusjoner om hvordan og hvor mye et slikt tillegg kan være.

­– Vi er enige i at det skal være et likt kronetillegg til alle, for her har alle gjort en ekstra innsats, så det er ikke grunn til å skille mellom renholder og professor, sier Erik Dahlgren, tillitsvalgt for Forskerforbundet.

I tillegg mener Erik Dahlgren at ansatte som har jobbet mange timer ekstra for å få til undervisning bør få betalt for de ekstra timene og at dette også må tas opp i forhandlinger med arbeidsgiver.

­– Det er mange som har jobbet masse for å få hjulene til å gå rundt, siden vi plutselig måtte heldigitalisere undervisningen.

Ikke alle

Det er flere universiteter som tar opp muligheten til å gi lokale tillegg til lønnsforhandlingene sine i styremøter. I sakspapirene til Nord universitet kommer de til at de ikke har ekstra midler å avse.

Det har heller ikke Universitetet i Sørøst-Norge.

«USN har hatt merutgifter i forbindelse med smitteverntiltak knyttet til korona. Omfanget av merkostnadene er det foreløpig ikke full oversikt over, men det er viktig at USN har økonomisk dekning i budsjettet til å bære disse merkostnadene. Rektor mener derfor at de samfunnsmessige forholdene knyttet til koronapandemien, underbygger at det ikke er rom for ekstra lønnsøkning i år», ifølge papirene til styremøtet i dag.

  • Les mer: