Jobbet mindre med studiene, men fikk rekordbra resultater på eksamen

Jobbet mindre med studiene, men fikk rekordbra resultater på eksamen

Av Jørgen Svarstad

Publisert 21. februar 2021

– Jeg ser ikke bort fra at sensorene kan ha vist litt ekstra godvilje, sier professor Kjetil A. van der Wel.

Det har vært et tøft år for studentene. Lesesaler har vært stengt i lange perioder. Eksamener og forelesninger har vært digitale. Det har vært sparsomt med sosiale aktiviteter.

Men det har ikke gått ut over eksamensresultatene, skal vi tro ferske tall.

Annonse

Snarere tvert imot.

Det har aldri før vært registrert lavere strykprosent ved norske universiteter og høyskoler enn i koronaåret 2020. Strykprosenten gikk tydelig ned, fra 7,16 prosent i 2019 til 5,81 prosent i 2020.

Og dessuten har aldri før så mange fått toppkarakteren A som i fjor siden man innførte bokstavkarakterer i 2004.

14,27 prosent fikk karakteren A, mot 13,22 prosent året før.

Det viser tall fra Database for statistikk for høgre utdanning (DBH).

Det var Khrono som først omtalte de nye tallene.

Brukte mindre tid på studiene

Man kunne kanskje tro at dette skyldes at studentene fikk mer tid til å studere. Men tall fra undersøkelsen Studiebarometeret, som kom tidligere denne måneden, viser at de brukte mindre tid på studiene i 2020 enn tidligere år.

I 2020 sa studentene at de brukte 34,2 timer i uken på studiene. I 2020 sank dette til 33,9 timer, ifølge undersøkelsen fra det statlige organet Nokut.

I tillegg rapporterte de at de lærte mindre av undervisningen under korona.

Som tallene viser, brukte studentene mer tid på egenstudier, men mindre på organiserte læringsaktiviteter. Totalt gikk tidsbruken på studier ned i 2020. På grunn av endring i spørsmålsordlyden er ikke tallene før og etter 2018 direkte sammenlignbare. Kilde: Studiebarometeret/Nokut

Hvordan kan dette ha seg?

Kjetil A. van der Wel ved Oslmet har jobbet med en internasjonal undersøkelse om studiehverdagen under korona. Han foreslår flere mulige forklaringer på tallene. Én av dem er at sensorene rett og slett kan ha senket kravene.

 –  Jeg tror underviserne har stor sympati med studentenes situasjon. Det er vanskelig å være student nå, ikke minst for de helt ferske. Jeg ser ikke bort fra at sensorene, som ofte også er fagansvarlige, kan ha vist litt ekstra godvilje dette året, sier professoren i sosialpolitikk. 

Kjetil A. van der Wel. Foto: Oslomet
Kjetil A. van der Wel. Foto: Oslomet

Både våren og høsten 2020 ble de fleste skriftlige skoleeksamener omgjort til hjemmeeksamener. Mange gikk også fra bokstavkarakterer til bestått/ikke bestått.

For mange fag var ikke overgangen så stor. Men i andre fag – for eksempel matematikk – var det ikke bare enkelt å gå over til hjemmeeksamen. Alle hjelpemidler ble plutselig lov, og det var vanskelig å hindre samarbeid.

Antallet studenter som ble tatt i juks skjøt dessuten i været våren 2020.

Kjetil A. van der Wel tror også studentenes mulighet til å samarbeide kan ha påvirket strytallene.

–  Studentene har kontakt med hverandre. Og å tro at de ikke bruker denne kontakten til å gi hverandre hint om hvordan oppgaver skal løses, ville vært litt naivt av oss.

Fakta
Studentene i 2020:

Andel med karakteren A: 14,56% (13,31% i 2019)

Strykprosent: 5,81 % (7,16 % i 2019)

Gjennomsnittlig tid brukt på studier i uken: 33,9 timer (34,2 timer i 2019).

Kilde: DBH/Studiebarometeret

Han sier også at den digitale undervisningen kan ha gjort det lettere for studentene å vite hva som kreves av dem. De har kunnet se forelesninger flere ganger, ikke bare stolt på sine egne forelesningsnotater. Kanskje fikk studentene mer arbeidsro når resten av samfunnet stengte ned. Og hvis de nye undervisningsformene gjorde at studentene måtte jobbe mer aktivt med stoffet selv, kan det ha bidratt til at de lærte mer.

– Eksamen kan ha blitt lettere

Leder Anne Husebekk for Universitets- og høyskolerådet setter også eksamensresultatene i sammenheng med korona.

–  Hele sektoren måtte omstille seg over natten. Det var ikke sånn at man hadde veldig gode og kvalitetssikrede digitale studietilbud på menyen. Jeg vil tro at de endringene som skjedde i fjor, med omlegging til digital eksamen, ikke var så godt kvalitetssikret som man kunne ønske seg. Det kan ha fått noen konsekvenser som vi ser konturene av nå, sier Husebekk, men understreker at dette bare er «kvalifisert gjetning».

Anne Husebekk er leder for Universitets- og høgskolerådet og rektor ved Universitetet i Tromsø. Foto: Skjalg Bøhmer Vold

–  Har sensorene vært «snillere» i vurderingene?

– Ikke nødvendigvis. Jeg tenker heller at det er eksamen som kan ha blitt lettere. Og når man innfører digital eksamen på så kort tid, hadde man nok ikke god nok kvalitetssikring, sier Husebekk.

– Men når resultatene blir bedre, samtidig som studentene bruker mindre tid på studiene, må vel det bety at det har blitt lettere å få gode resultater?

– Den kan man tenke. Men man kan også for eksempel tenke at den digitale undervisningen er bedre enn annen undervisning. Og at studentene er mer effektive i studiesituasjonen.

– Hvilke holdepunkter har du for at den digitale undervisningen er bedre?

– Ikke mer enn noen generelle holdepunkter. Det meste av undervisningen er lagt på nett. Da kan studentene studere når de ønsker, og ikke nødvendigvis klokken 08.15 om morgenen. Og man kan se forelesninger flere ganger. Kanskje dette er bedre for mange studenter. Men som sagt, dette er bare kvalifisert gjetning, sier hun.

Syv av ti studenter sier de lærte mindre

I undersøkelsen Studiebarometeret er det imidlertid liten støtte for dette. Studentene ble spurt om hvordan de opplevde det faglig utbyttet av undervisningen etter nedstengningen 12. mars og resten av vårsemesteret. Over syv av ti opplevde av det faglige utbyttet av undervisningen var blitt dårligere. Bare fem prosent mente det faglige utbyttet var blitt bedre.

Altså bruker studentene mindre tid på studiene og opplever at de lærer mindre av undervisningen. Likevel får de bedre resultater.

– Ikke det verste som kunne skjedd

Professor Kjetil A. van der Wel synes imidlertid ikke det er krise hvis sensorene har senket kravene.

– 2020 har jo vært et veldig spesielt år. Både studenter og undervisningspersonale har vært hardt presset. Om det fører til midlertidig mildere vurdering, er jo det selvsagt litt uheldig, sier Kjetil A. van der Wel ved Oslomet.

– Men det er ikke det verste som kunne ha skjedd. Det er viktig at man ivaretar de samme kravene når man innfører nye læringsformer og vurderingsformer. Men at blir litt rusk i en overgangsfase, må man kanskje regne med, sier han.

Les også: