Av Bjørn Smestad, dosent, OsloMet
Publisert 22. februar 2024 kl. 11:55
Du får en uventet baksmell på skatten, men forstår etter hvert at skatteetaten har oversett et vesentlig forhold. Hvor tilfreds blir du hvis skatteetaten forteller at de godt kan se på hele skatteforholdet ditt igjen, men nekter å ta imot informasjon fra deg om hva du mener at de har oversett?
Slik opptrer naturligvis ikke skatteetaten – det ville da også ha gjort det mindre sannsynlig at de skulle oppdage den samme feilen som du har funnet. Men fra 2014 ble en slik klageordning lovfestet når det gjelder klager på karakterer i høyere utdanning. Mens institusjonene tidligere hadde ulike praksiser, ble det lovregulert at klagesensorene skal sette den nye karakteren i blinde – uten kjennskap til bakgrunnen for klagen. Etter hvert som antall klagesaker øker, vokser også frustrasjonen over alle ressursene som brukes på en utilfredsstillende sensurordning.
Kim får en skuffende karakter på masteroppgaven sin og innser når hen leser begrunnelsen for karakteren, at sensorene har oversett sentral informasjon om hvordan utvalget av informanter er gjort. Derfor er det noen av begrunnelsene i masteroppgaven som ikke gir mening for sensorene, og det påvirker karakteren negativt.
Kim forstår sensorene delvis: Informasjonen kunne kanskje vært tydeligere presentert, men den er vitterlig med i oppgaven. Hen setter sin lit til klagesensorene, men oppdager § 5-3(4) i universitets- og høyskoleloven, hvor det står: «Ved ny sensurering skal sensorene ikke få opprinnelig karakter, sensors begrunnelse for denne, eller studentens begrunnelse for klagen.» Kim får ingen mulighet til å peke på feilen de første sensorene har gjort, og det blir dermed en reell mulighet at de nye klagesensorene kan gjøre samme feil. Det er ingenting som tilsier at klagesensorene har et bedre grunnlag for å gi en riktig karakter enn de opprinnelige sensorene.
Ved lærerutdanningen ved OsloMet pleide vi tidligere – da vi hadde bedre råd – å ha muntlig eksamen i etterkant av masteroppgaven. Da hadde studentene mulighet til å forklare sine valg og oppklare misforståelser. En lærdom fra mange år med slike muntlige eksamener er at det absolutt oppstår misforståelser i lesing av masteroppgaver. Masterstudenter skriver ikke alltid så tydelig at alle begrunnelser kommer godt fram, og sensorer gjør også feil. Etter å ha publisert vitenskapelige artikler i et par tiår kan jeg skrive under på at selv vi som er fagfolk, rett som det er opplever at fagfeller misforstår det vi skriver.
En reell klageordning, hvor studenten leverer en begrunnet klage som følger saken til klagesensorene, ville gitt muligheter til å oppklare slike misforståelser. Kim kunne ha skrevet en kort klage hvor det ble påpekt hvilke opplysninger de opprinnelige sensorene hadde oversett, og hvordan disse opplysningene forklarte de begrunnelsene som sensorene mente ikke ga mening. Så kunne klagesensorene tatt stilling til klagen og begrunnelsen for den og justert karakteren deretter. På samme måte som skatteetaten ville ha lest dine påpekninger i skattesaken og tatt stilling til dem.
Studenter fortjener en reell klagerett, der deres faglige argumenter får en plass. Norsk studentorganisasjon, derimot, kjemper mot at studentene skal bli hørt. Deres fremste argument for en blind klagesensur er at kolleger vil «beskytte» hverandre og heller støtte en kollega enn en student. Slik mistillit til fagfolk har heldigvis ikke ført til blind klagebehandling i resten av det offentlige. Tvert imot: I forvaltningsloven er det et prinsipp at klageinstansen «skal påse at saken er så godt opplyst som mulig før vedtak treffes» (forvaltningsloven § 33). Det er et paradoks at tilliten til fagfolkene ved universiteter og høyskoler er lavere enn tilliten til ansatte i offentlig forvaltning.
Jeg har valgt en masteroppgave som eksempel fordi det er en eksamen hvor karakteren kan ha stor betydning for studenten, hvor studenten har jobbet i mange måneder med oppgaven, og hvor det er få reelle muligheter til å ta eksamen på nytt. Derfor er det kanskje spesielt urimelig at studenten ikke kan bli hørt før masteroppgaven vurderes på nytt. Regelen om blind klagesensur bør løses opp, og institusjonene bør selv finne fram til hvilke eksamener som bør ha reell klagerett, og hvilke som bare skal ha blind omsensur. Masteroppgaver kan være et naturlig sted å starte.
