Publisert 3. juli 2020 kl. 14:21
I en serie med sommerintervjuer hører vi med sentrale personer i kunnskapssektoren om hvordan sommeren best tilbringes og hva de har lært av koronakrisen. Administrerende direktør i Norges forskningsråd John-Arne Røttingen leder for tiden WHOs store forskningsstudie av behandlingsformer for koronaviruset Covid 19. Det betyr at det ikke blir bare late dager, men «slow working» og en ikke gjennomført drøm om bølgesurfing på Vestvågøy.
– Sommeren er tid for å gjøre noe annet enn ellers. Men det blir litt «slow working» for min del siden resten av verden har ferie i august, og mange covid-19-relaterte prosesser løper. Det gjelder arbeid med utvikling, testing og å sikre tilgang til legemidler og vaksiner.
– Det er mange flotte steder i Norge. Etter å ha hatt turnus i Vesterålen og Lofoten skulle jeg helst ha vært oftere tilbake. Så om du er litt sporty: bølgesurfing på yttersida på Vestvågøy – med tykk våtdrakt. Fikk aldri prøvd det selv, men vil gjerne lære.
– Jeg er imponert over hvor raskt det digitale skiftet for møter, undervisning og konferanser har skjedd. Universitetene og høyskolene greide å snu seg rundt på utrolig kort tid, og med stor innsats fra medarbeiderne. Vi vil nok aldri gå tilbake til der vi var. Samtidig illustrerer dette også hvor viktig det er å investere i paratkompetanse og «paratteknologi». Hadde pandemien kommet 10 år tidligere, hadde vi ikke vært modne.
Alle skjønte at vi måtte ta sterke grep 12. mars, men det er ikke like lett å ta grep for å redusere klimarelaterte utslipp
– Vi vil fortsatt praktisere sosial avstand, og kanskje normer og kultur vil endre seg for godt når det gjelder håndtrykk og annen kontakt. Og så vurderer jeg nok at sjansen for en ny bølge av epidemien er helt klart stor slik at det blir viktig å ha høy beredskap og oppmerksomhet for alle.
– Jeg skulle nok ha ønsket at man hadde brukt noe mer tid på å vurdere graden av og måten de store forskningsinstitusjonene stengte sine virksomheter. Det var opplagt at studentundervisning på campus måtte stoppes, men kanskje det hadde vært rom for at forskere med pågående forsøk og eksperimenter hadde kunnet benyttet lokalene i begrenset og kontrollert omfang.
– Vi i Forskningsrådet er svært glade for at regjeringen ser investeringer i forskning og innovasjon som helt nødvendig for både å håndtere krisen, men også å komme ut av den med god fart og riktig retning. Vi arbeidet en god del med å foreslå viktige tiltakspakker, og opplever stor grad av gjennomslag om vi ser på det Stortinget nå samlet har bevilget.
– Mange er vel nå blitt interessert i helsespørsmål, så jeg vil anbefale biografiene om tre forskjellige, men på hver sin måte inspirerende leger og forskere: Peter Piot, Paul Farmer og Chris Murray.
– Hvordan langsiktige og gradvise kriser kan oversettes til nåtidige og åpenbare utfordringer. Alle skjønte at vi måtte ta sterke grep 12. mars, men det er ikke like lett å ta grep for å redusere klimarelaterte utslipp og øke omstillingstakten mot nullutslippssamfunnet.
– Den listen er lang, trolig lengre enn en god sommer. Jeg vil overlate politikken til politikeren, men jeg tror det er mange grep vi kan samle oss om i Norge – på tvers av partiene – for å få et enda bedre samlet system for forskning, innovasjon og kompetanse. Så jeg ville ha startet arbeidet med neste versjon av langtidsplanen.
Les flere sommerintervjuer her: