John-Arne Røttingen: – Vi vil nok aldri gå tilbake til der vi var før korona
LUKK

Sommerintervjuet:

John-Arne Røttingen: – Vi vil nok aldri gå tilbake til der vi var før korona

Av Aksel Kjær Vidnes

Publisert 3. juli 2020 kl. 14:21

Hva ville Forskningsrådsdirektør John-Arne Røttingen gjort om han var forskningsminister? Listen er lang, men planen er enkel.

I en serie med sommerintervjuer hører vi med sentrale personer i kunnskapssektoren om hvordan sommeren best tilbringes og hva de har lært av koronakrisen. Administrerende direktør i Norges forskningsråd John-Arne Røttingen leder for tiden WHOs store forskningsstudie av behandlingsformer for koronaviruset Covid 19. Det betyr at det ikke blir bare late dager, men «slow working» og en ikke gjennomført drøm om bølgesurfing på Vestvågøy.

– Er sommeren til for å ta igjen det tapte eller hente seg inn? 

– Sommeren er tid for å gjøre noe annet enn ellers. Men det blir litt «slow working» for min del siden resten av verden har ferie i august, og mange covid-19-relaterte prosesser løper. Det gjelder arbeid med utvikling, testing og å sikre tilgang til legemidler og vaksiner. 

– Det blir neppe Alicante i år. Hvilken destinasjon i Norge vil du anbefale til andre? 

– Det er mange flotte steder i Norge. Etter å ha hatt turnus i Vesterålen og Lofoten skulle jeg helst ha vært oftere tilbake. Så om du er litt sporty: bølgesurfing på yttersida på Vestvågøy – med tykk våtdrakt. Fikk aldri prøvd det selv, men vil gjerne lære. 

– Hva er det viktigste du har lært av tiden med korona?

– Jeg er imponert over hvor raskt det digitale skiftet for møter, undervisning og konferanser har skjedd. Universitetene og høyskolene greide å snu seg rundt på utrolig kort tid, og med stor innsats fra medarbeiderne. Vi vil nok aldri gå tilbake til der vi var. Samtidig illustrerer dette også hvor viktig det er å investere i paratkompetanse og «paratteknologi». Hadde pandemien kommet 10 år tidligere, hadde vi ikke vært modne. 

Alle skjønte at vi måtte ta sterke grep 12. mars, men det er ikke like lett å ta grep for å redusere klimarelaterte utslipp

– Hva tror du blir den største endringen vi vil merke til høsten på grunn av korona?

– Vi vil fortsatt praktisere sosial avstand, og kanskje normer og kultur vil endre seg for godt når det gjelder håndtrykk og annen kontakt. Og så vurderer jeg nok at sjansen for en ny bølge av epidemien er helt klart stor slik at det blir viktig å ha høy beredskap og oppmerksomhet for alle. 

– Hvordan opplever du at forskningssamfunnet har håndtert koronakrisen, og er det noe du skulle ønske var håndtert annerledes?

– Jeg skulle nok ha ønsket at man hadde brukt noe mer tid på å vurdere graden av og måten de store forskningsinstitusjonene stengte sine virksomheter. Det var opplagt at studentundervisning på campus måtte stoppes, men kanskje det hadde vært rom for at forskere med pågående forsøk og eksperimenter hadde kunnet benyttet lokalene i begrenset og kontrollert omfang.

– Hva har vært det viktigste gjennomslaget i for Forskningsrådet så langt i år?

– Vi i Forskningsrådet er svært glade for at regjeringen ser investeringer i forskning og innovasjon som helt nødvendig for både å håndtere krisen, men også å komme ut av den med god fart og riktig retning. Vi arbeidet en god del med å foreslå viktige tiltakspakker, og opplever stor grad av gjennomslag om vi ser på det Stortinget nå samlet har bevilget.

– Har du en bok, TV-serie eller film å anbefale til sommerferien?

– Mange er vel nå blitt interessert i helsespørsmål, så jeg vil anbefale biografiene om tre forskjellige, men på hver sin måte inspirerende leger og forskere: Peter Piot, Paul Farmer og Chris Murray. 

– Hvilket forskningsspørsmål skulle du ønske at noen fant svar på?

– Hvordan langsiktige og gradvise kriser kan oversettes til nåtidige og åpenbare utfordringer. Alle skjønte at vi måtte ta sterke grep 12. mars, men det er ikke like lett å ta grep for å redusere klimarelaterte utslipp og øke omstillingstakten mot nullutslippssamfunnet. 

– Hvis du var forsknings- og høyere utdanningsminister, hva er det første du ville tatt tak i?

– Den listen er lang, trolig lengre enn en god sommer. Jeg vil overlate politikken til politikeren, men jeg tror det er mange grep vi kan samle oss om i Norge – på tvers av partiene – for å få et enda bedre samlet system for forskning, innovasjon og kompetanse. Så jeg ville ha startet arbeidet med neste versjon av langtidsplanen. 

Les flere sommerintervjuer her: