Publisert 3. april 2014 kl. 12:53
Konflikten mellom de ansatte og rektor spisser seg til ved Universitetet i Agder. Mens rektor Torunn Lauvdal ønsker at universitetet skal slå seg sammen med Høgskolen i Telemark, svarer et overveldende flertall av de ansatte nei til fusjon i en ny undersøkelse. Lauvdal tror ikke motstanden vil bli mindre med tiden, men at institusjonene uansett vil tjene på å fusjonere. Ikke minst mener hun at en sammenslåing er nødvendig for utviklingen av Agder-regionen. I dette intervjuet argumenterer hun for at et sterkere universitetsmiljø på Sørlandet kan gi næringslivet et ettertrengt løft:
– I spørreundersøkselsen blant fagorganiserte ved UiA svarer 81 prosent nei til fusjon. Kun 6,7 prosent sier ja. Hvordan tolker du dette resultatet?
– Det var ikke overraskende. Jeg tolker det i forhold til hva som har vært mitt inntrykk – at de ansatte er motstandere av fusjon, stort sett, og det viser denne undersøkelsen.
– Hva gjør denne motstanden med ditt syn på fusjon?
– Denne undersøkelsen hadde bare ett spørsmål: «Er du for eller mot fusjon». Det jeg og rektoratet vil gjøre nå er å ha møte på alle instituttene på universitetet, hvor vi først og fremst vil høre folks argumenter og begrunnelser for å være mot. Vi vil diskutere med de ansatte og lytte til deres begrunnelse. Det har det også vært lagt opp til hele tiden – at når sluttrapporten er ferdig skal vi møte de ansatte og høre deres synspunkter.
Tror ikke ansatte skifter mening
– Har du som rektor legitimitet til å gå inn for en fusjon dersom motstanden forblir så stor som den er nå?
– Det er det opp til styret å avgjøre. Styret må se på alle sider ved dette. Selvfølgelig er argumenter fra de ansatte viktig, men vi skal også ha en høringsrunde i regionen, med alle kommunene, næringslivsorganisasjoner og så videre. Vi går ut med en veldig bred høring, både i agderfylkene og i Telemark.
– Vil møtene med de ansatte kunne endre stemningen?
– Det tror jeg kanskje ikke. Jeg antar at folk har bestemt seg, men det er veldig ålreit å høre folks argumenter. Det er også lagt opp til offentlige møter i Kristiansand og Skien, så det er et tema som blir bredt diskutert i regionen nå.
Klarer seg godt alene, men…
– Hvorfor bør Universitetet i Agder og Høgskolen i Telemark slå seg sammen til én institusjon?
– Mitt hovedargument er at dette er en region som har et veldig sterkt behov for et samlet universitet. Det er et overordnet strategisk perspektiv. Jeg har selvfølgelig også faglige begrunnelser, men det viktigste er utviklingen av regionen.
– Forskerforbundet lokalt ved UiA er blant dem som mener det er svake faglige begrunnelser, at forskningsmiljøene ikke har stort å tjene på en fusjon. Hva sier du til det?
– Hvis du ser på det ensidig fra UiAs side, fra den enkelte ansattes og forskningsmiljøets side, er det klart at vi har forskningsmiljøer som klarer seg godt alene, som er sterke og som kan utvikle seg. Men jeg mener vi sammen med HiT kan oppnå faglige synergier som kan bidra til å utvikle en kompetanse til det beste for regionen. For eksempel gjelder det innen teknologi, hvor vi begge er sterke men komplementære, og innen naturvitenskap hvor våre miljøer er veldig små, mens Telemark har sterke miljøer som vi ville tjene på. Og på noen områder er vi så sterke at vi ikke nødvendigvis vil tjene på et samarbeid.
Sørlandet må se østover
– Om jeg tolker deg rett, mener du at UiA i de tilfellene har et mer overordnet, regionalt ansvar?
– Det er mitt synspunkt på et overordnet plan. Jeg tror også at Agder kan tjene på å se østover.
– Er det en konsekvens av at Stavanger-regionen i vest har blitt så sterk – at for å konkurrere må dere se mot øst?
– Agder har et veldig sterkt næringsliv rettet mot oljesektoren. Leverandørindustrien på Sørlandet er enormt sterk. Oljesektoren er også veldig viktig for Agder, men da mer internasjonalt og ikke så rettet mot Nordsjøen. Da jeg ledet et utvalg nedsatt av Næringsdepartementet for å se på næringsutviklingen på Sørlandet, konkluderte vi med at utfordringen er at vi har et for ensidig fokus på oljeteknologien. Så det er viktig å bygge opp næringsliv på andre områder, og der har universitetet en viktig rolle i Agder, på samme måte som høyskolen har i Telemark. Jeg tror det er viktig for oss å se østover. Vi ser at teknologimiljøene er komplementære og de naturvitenskapelige miljøene kan danne et sterkt grunnlag for utvikling.
Imponert over Telemark
– Flere har pekt på at prosessen for å oppnå universitetsstatus er strengt regulert, og at en høyskole som blir inkludert i et universitet på sett og vis sniker i kvalifiseringskøen. Høyskolen blir i praksis universitet uten å ha blitt godkjent som universitet av kvalitetssikringsorganet Nokut. Er det en praksis dere skal legge til rette for?
– Det argumentet har jeg jo hørt. Kravene til å bli universitet er i dag fire doktorgradsområder. Telemark har nå tre doktorgradsområder og kan veldig lett få et fjerde. De er der vi var omtrent et år før vi ble universitet. De har økt sin vitenskapelige publisering kraftig, og det er ganske imponerende hva de har oppnådd de siste årene. Jeg ser det som at vi ligger en del år foran i universitetsutviklingen, men at de kommer etter og de kommer sterkt.
– Så du er ikke redd for at dere må drasse på en institusjon som ikke helt når opp til universitetsstandard?
– Nei, jeg er ikke det. Vi har miljøer internt hos oss som ennå har en vei å gå i forhold til å være på høyden innen forskning. Begge kommer fra å være en høyskole, og vi utvikler oss. Det jeg har opplevd på UiA i de syv årene vi har vært universitet, er at vi har utviklet oss veldig mye, særlig på forskningssiden. Når du starter en slik institusjonsbygging, skaper du en driv. Den har vi sett utvikle seg hos oss, og vi ser den utvikle seg i Telemark. Ja, vi publiserer mer, vi har flere doktorgradsprogrammer, og flere stipendiater, men det er en utvikling vi begge er inne i. Vi er bare litt lenger frem i løypa.