Regjeringens forskningsbudsjett:

Liten, ingen eller negativ vekst synes å bli den nye normalen

Av Julia Loge

Publisert 23. oktober 2019

En grundig analyse av årets forskningsbevilgninger i statsbudsjettet viser en realnedgang for forskning, men økt aktivitet veier opp for ABE-kutt.

Budsjettforslaget for 2020 vil gi en liten realnedgang i bevilgningene til forskning. Sett i sammenheng med de siste to årene, synes forskningsbudsjetter med liten, ingen eller negativ vekst å bli den nye normalen, skriver bladet Forskningspolitikk, som gis ut av NIFU, Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning.

Dette skjer etter at FoU-bevilgningene hadde en årlig gjennomsnittlig vekst på mer enn 4 prosent i perioden 2002–2017. Men ifølge NIFU er vekstfasen over, og forskningens andel synker både som andel av statsbudsjettet og som andel av BNP.

NIFU har gjort en omfattende analyse der rundt 400 poster som inneholder forskning er kategorisert i sju bevilgningstyper. «I lys av den framkommer det som et markant trekk ved budsjettforslaget for 2020 at det er reduserte bevilgninger på forskningspolitisk sentrale poster som bidrar til at budsjettet blir svakt», står det i bladet.

Økte bevilgninger til helseforetakene betyr også økte bevilgninger til forskning i helseforetakene, og kontingenten for deltakelse i EU-forskning har økt.

Det er en liten realvekst (0,7 prosent) i bevilgningene til universiteter og høgskoler. I all hovedsak er det her økt opptakskapasitet og økt resultatbasert uttelling på utdanning som gir vekst, i tilstrekkelig omfang til å oppveie for et nytt generelt avbyråkratiserings- og effektiviseringskutt (ABE) på 0,5 prosent.