Staten mener pengene er brukt opp

Lønnsoppgjøret:

Staten mener pengene er brukt opp

Av Julia Loge

Publisert 1. september 2020

Tilbudet fra staten i lønnsoppgjøret sier at det ikke er penger igjen å forhandle om.

– Vi skal kjempe for vår del av kaken, sier Unios forhandlingsleder i staten Guro Elisabeth Lind, til Forskerforum etter at hun og de andre forhandlingslederne hadde møtt statens personaldirektør og lagt fram sine lønnskrav.

Lønnsoppgjøret i staten begynte tirsdag formiddag. Der forhandler fagforeningene LO Stat, YS Stat, Unio og Akademikerne på den ene siden i møte med staten, altså Kommunal- og moderniseringsdepartementet, på den andre siden. Statens forhandlingsdelegasjon ledes av personaldirektør i staten, Gisle Norheim.

– Det er godt å endelig komme i gang og forfriskende at staten er så tydelige i sin inngang, sier Lind.

01092020 lønnsoppgjør i staten
Egil André Aas (LO), Guro Elisabeth Lind (Unio) og Anders Kvam (Akademikerne) møtte pressen etter å ha lagt fram fagforeningenes krav. Foto: Julia Loge

Unio uenig i statens regnestykke

Allerede i løpet av den første timen gikk nemlig personaldirektøren rett til å diskutere økonomien i oppgjøret, nærmere bestemt det som kalles lønnglidning. For når man forhandler lønn i staten så er det ikke bare et spørsmål om hva partene i industrien ble enige om i år, men også hva som faktisk har skjedd med lønningene i staten det siste året. Her kommer glidningen inn, for det er hvor mye lønnen har steget ut over det som ble avtalt i lønnsoppgjøret, for eksempel ved personlige tillegg, akkordlønn eller andre tillegg. Staten legger altså til grunn at lønningene steg med 0,4 prosent mer i fjor enn det partene ble enige om i lønnsoppgjøret. Men Lind er ikke enig i hvordan staten beregner dette.

– Vi mener glidningsanslaget er riv ruskende galt!, sier Lind.

Ifølge Lind fikk er mesteparten av lønnsglidningen tillegg som ansatte i forsvaret fikk i forbindelse med militærøvningen Triden Juncture, og ikke noe som har kommet hennes gruppe til gode.

– Det er urimelig at dette skal tas av fellespotten og dermed gå på bekostning av alle andre i staten, sier hun.

Lind leder Forskerforbundet, men forhandler for alle statsansatte i Unio, blant annet Utdanningsforbundet, Politiets Fellesforbund og Sykepleierforbundet.

– Vi krever et prosentvis generelt tillegg til alle. Det er viktig for oss å sikre alle en reallønnsvekst. Dette hensynet veier tyngst i dette oppgjøret. Våre medlemmer skal ha sin del av kaken, sier hun.

Ingen disponibel ramme

Det er duket for et magert oppgjør, for rammen som ble satt av lønnsoppgjøret i industrien i august er på 1,7 prosent. De 1,7 prosentene skal dekke den omtalte glidningen og også andre endringer som skjedde i fjor og som påvirker hvor mye lønn som utbetales i år.

Mens tre av de fire fagforeningslederne la vekt på at de vil ha reallønnsvekst for sine medlemmer, legger staten til grunn at pengene faktisk allerede er brukt opp.

«Dette innebærer at det ikke er noen disponibel økonomisk ramme.
Summen av overheng, kostnad knyttet til pensjon og et anslag på glidning lik faktisk glidning de siste årene, gir staten en beregnet årslønnsvekst på 1,7 prosent», står det i det første tilbudet fra staten.

Mer enn lønn

Oppgjøret i år er et hovedoppgjør, det vil si at partene kan forhandle om andre ting i hovedtariffavtalen enn bare lønnsjusteringer.

Det er dette rommet staten åpner i sitt tilbud, så lenge det ikke koster noe, eller «medfører en økt kostnadsramme».

– Det er mye å forhandle om, så vi kommer til å bli travle, men man må ha moderate forventninger til hva man kan hente, kommenterer Lind.

Frist for oppgjøret er 15. september. Det er ikke uvanlig at det blir brudd i hovedoppgjør, slik at partene må få hjelp av riksmekleren for å bli enige.

Dette er Unios krav

Unio kommer til forhandlingsbordet med åtte krav. De lyder:

• Unio krever at utdanning, kompetanse, ansvar og risiko skal verdsettes bedre lønnsmessig
• Unio krever at rammene for årets hovedoppgjør gir klar reallønnsvekst
• Unio krever at klima og bærekraftsmålene tas inn i trepartsarbeidet
• Unio krever at det iverksettes et partssamarbeid for forebyggende og helsefremmende
arbeidsmiljø med mål om reell mulighet for lengre yrkesliv
• Unio krever at omstillinger og omorganiseringer initiert av myndighetene ikke skal finansieres av ramma i tariffoppgjøret
• Det legges til grunn at kravene tilpasses de enkelte tariffområders situasjon
• Der forholdene tilsier det, bør prosenttillegg prioriteres. Flere lønns- og systemmessige virkemidler må vurderes i de enkelte tariffområder
• Unio krever at det gis fullt skattefradrag for fagforeningskontingent

  • Les også: