Av Siri Lindstad
Publisert 3. februar 2014 kl. 09:23
– Med Horisont 2020 er det mange små og mellomstore bedrifter her til lands som bør kjenne sin besøkelsestid, sier sivilingeniør Bjarne Paulsrud.
35 ansatte er kanskje ikke så mange, men ved årtusenskiftet var de bare 12–13. Salsnes Filter har med andre ord vokst betraktelig det siste tiåret.
– Vi har vært frampå når det gjelder å hente inn midler og har fått penger både fra Innovasjon Norge, Forskningsrådet, Skattefunn-ordningen og EU. Slike eksterne midler gjør at vi kan sette fart, og det kan være avgjørende med tanke på det markedet vi er i, sier prosjektkoordinator Jo Terje Lestum i Salsnes Filter.
Koordinerer EU-prosjekt
Bedriften har røtter tilbake til 1991, da man utviklet et mekanisk filtreringssystem til behandling av vann til settefiskanlegg i Norge. Prototypsystemer ble også installert for å behandle kommunalt avløpsvann. I dag brukes renseteknologien i hovedsak i kommunale avløpsrenseanlegg, men også innenfor en lang rekke industrielle bruksområder, og i et stort antall land i alle verdensdeler.
Ingen i Salsnes filter har formell forskerkompetanse. Likevel er Namsosbedriften en av de som gjør det godt innenfor næringsrettet forskning. Bedriften har deltatt i prosjekter både under EUs sjette (2002–2006) og sjuende (2007–2013) rammeprogram for forskning og innovasjon. De siste årene har de vært koordinatorer for EU-prosjektet «Operation SWAT», der samarbeidspartnerne har utviklet ny teknologi for høsting av mikroalger, basert på Salsnes Filter-teknologien. Namsosbedriftens andel utgjør 700 000 EURO, og pengene går i all hovedsak til kjøp av forskningstjenester.
– Ikke sultne nok
Regjeringen har i sin politiske plattform satt opp et mål om at forskningsinnsatsen i næringslivet skal utgjøre to prosent av BNP innen 2030. For å nå det målet vil regjeringen bruke offentlige midler for å stimulere til økte investeringer i forskning og innovasjon i næringslivet, samtidig som man også ivrer for økt norsk deltakelse i EUs nye forskningssatsing Horisont 2020.
– Med Horisont 2020 er det mange små og mellomstore bedrifter her til lands som bør kjenne sin besøkelsestid, ettersom programmet vektlegger næringsrettet forskning sterkt. Men det virker ikke som norske bedrifter er sultne nok på å delta i det internasjonale markedet. De har det visst greit nok som de har det, sier Bjarne Paulsrud, sivilingeniør i Aquateam COWI.
For at man skal oppnå resultater av utviklingsarbeidet som gjøres i bedriften, er Salsnes Filter helt avhengig av den industrielle forskningen som gjøres andre steder.
– Det vi holder på med, er mekanisk partikkelseparasjon. For å kunne utvikle teknologien må vi ha mye grunnleggende kunnskap om det som faktisk foregår i de ulike prosessene, både før, under og etter selve filtreringen. Derfor samarbeider vi med ulike forskningsmiljøer, sier Lestum og nevner blant annet Aquateam COWI, norske universiteter, UK-HERI i Storbritannia og Universitetet i Delft i Nederland.
Bindeledd og bastard
Aquateam COWI er på sin side et uavhengig firma for rådgivning, forskning og utvikling innen miljøsektoren. Det kaller seg selv et bindeledd mellom på den ene siden universitets- og høgskolene og forskningsinstituttene og på den andre siden forvaltning og næringsliv.
– Vi er en bastard i norsk forskningssammenheng. Vi har forskning som levebrød til tross for at vi er et privat firma, og det passer ikke helt inn i den norske modellen. Det var først etter å ha vært forskningspartnere i utallige EU-prosjekter at vi ble akseptert som tilsvarende partnere hos Forskningsrådet, sier Paulsrud.
Aquateam foretar uavhengige tester, lager dokumentasjon og presenterer forskningsresultater på internasjonale konferanser, på oppdrag for Salsnes Filter og tilsvarende bedrifter.
– Ved at vi på et vitenskapelig grunnlag dokumenterer hva teknologien står for, kan vi være døråpnere overfor andre partnere og finansieringskilder, sier Paulsrud.
Vurderer en ny runde
Salsnes Filter tenker på å søke midler også fra EUs nye forskningssatsing, Horisont 2020.
– Vi synes vi har fått gode resultater av nåværende prosjekt og har lyst til å følge det opp videre. Det å lykkes med et EU-prosjekt handler først og fremst om å sette seg mål og å være forberedt på mye arbeid, sier Lestum.
