Manuskriptet hennes ble stjålet: – Jeg ble ganske sjokkert

Av Julia Loge

Publisert 10. juni 2022

Artikkelen om miljøtiltak i norske småbedrifter handlet plutselig om næringslivet i Chennai. Manuset til Ingeborg Flagstad ble stjålet av en ph.d.-student i India.

Det begynte som en gladsak. Ingeborg Olsdatter Busterud Flagstad så at en årsgammel artikkel hadde fått nye siteringer. Hun klikket videre i Google Scholar for å se hvordan artikkelen hennes ble brukt. Først ble hun glad, for det var ikke bare navnet som var gjengitt. Det så ut til at den nye artikkelen brukte hennes teori.

Flagstad er førstelektor i organisasjonspsykologi ved Høgskolen i Innlandets handelshøyskole, der hun jobber med en doktorgrad om grønn omstilling i norske bedrifter. En artikkel til avhandlingen var allerede publisert, den neste lå til vurdering hos tidsskriftet Cogent Business & Management. Den handler om miljøbevissthet i små bedrifter i Norge. Artikkelen hun nå satt og leste, var skrevet av Babin Dhas Devadhasan, en doktorgradsstudent i India, og handlet om miljøbevissthet i småbedrifter i Chennai, en indisk by med nesten ti millioner innbyggere. Artikkelen «The psychology of green entrepreneurship: Environmentally sustainable organizational climate in small-scale companies in India» ble publisert i tidsskriftet Vision 25. desember i fjor.

– En uvirkelig følelse

Flagstad fortsatte å lese og oppdaget at metoden var lik: Dette prosjektet hadde også gjort oppfølgingsintervjuer med ledere. Noe skurret. Doktorgradsstudenten hadde til og med samlet inn data hos småbedrifter i Innlandet i Norge.

– Så jeg leste videre og skjønte at det var mitt manuskript. Da ble jeg ganske sjokkert. Det var ordrett likt vårt, bare at overskriften var endret til småindustri i India. Det var hele datamaterialet, med sitater fra intervjuer som vi hadde brukt i vårt manuskript, sier Flagstad.

Norge var byttet ut med Chennai, og det ga parodiske fraser som «Konteksten i Chennai er karakterisert av lite hierarki, selvstendige ansatte og høy grad av medbestemmelse».

Var det en spøk? Flagstad beskriver en merkelig, uvirkelig følelse, helt til hun innså alvoret:

– Så skjønte jeg at noen hadde stjålet det, fått det ut før oss, og at jeg kunne miste en del av arbeidet med doktorgraden.

Nå lå hele materialet hennes på nett allerede, og den artikkelen som hun hadde ute til vurdering, ville blitt stoppet i en plagiatsjekk.

Kamp for å få tilbake

Flagstad skrev til redaktøren og forfatterne. De fire medforfatterne, som bor i India, Sør-Afrika og De forente arabiske emirater, svarte henne ikke. Hos redaksjonen ble det ord mot ord. Hvordan kunne hun bevise at stoffet var hennes?

Så skrev Flagstad til forfatternes ledere.

– Da fikk jeg fort respons fra forfatteren i Sør-Afrika. Hun var stresset. Hun sa hun ikke visste at materialet var stjålet, og nå var hun redd for å miste jobben.

Forfatteren i Sør-Afrika, Natanya Meyer, hadde hjulpet til med språklige forbedringer og med å ta hensyn til fagfellenes kommentarer. Hun hadde også reagert på at noe skurret; språket var bedre enn tidligere arbeider fra doktorgradsstudenten, og den korresponderende forfatteren forklarte at artikkelen ble raskt publisert fordi han kjente redaktøren.

Meyer begynte å samarbeide med Flagstad om å få artikkelen trukket.

– Det var veldig bra å ha en av forfatterne på lag med oss, sier Flagstad.

Ingen reagerte

Flagstad synes det er skremmende at ingen reagerte på manuset, ikke engang sisteforfatteren, som er Devadhasans veileder og burde visst hva studenten jobbet med. Tidsskriftet Vision er utgitt av forlaget Sage, og regnes som seriøst. Fagfellene kunne også stilt spørsmål, for det er flere åpenbare paradokser, som at ansatte i Chennai, en by med årlig gjennomsnittstemperatur på 28 grader, viser miljøbevissthet ved å lukke døren for å ikke slippe ut varmen, og denne datainnsamlingen i Innlandet.

Det er heller ikke klart hvordan Devadhasan fikk tak i artikkelen. Flagstad sier at den publiserte artikkelen var samme versjon som den som lå til vurdering hos tidsskriftet Cogent. Ifølge Flagstad har Cogent undersøkt og mener det ikke er en av fagfellene som har stjålet artikkelen. Men hvem ellers og hvor mange som har hatt tilgang til manuset, det vet ikke Flagstad.

– Det er jo et mareritt for en forsker, for vi må jo ha tillit til fagfelle-prosessene, men det er sårbart, du sender fra deg både manuser og ideer. Vi har jo ikke noe annet valg enn å stole på at de som får tilgang til manuskriptene, behandler dem på en god måte, sier Flagstad.

Ber om tilgivelse

Med Meyer på laget fikk Flagstad svar fra Devadhasan: «Jeg er ph.d.-student i India, og jeg trengte en publikasjon for å kunne sende inn avhandlingen min», skrev Babin Dhas Devadhasan i en e-post til Flagstad 13. februar.

Han frikjenner medforfatterne sine og ber om at artikkelen trekkes, men sier ikke hvordan han fikk tak i Flagstads manus.

«Jeg innrømmer at jeg, alene og på egen hånd, skaffet meg artikkelen på uetisk vis. Jeg skrev ikke artikkelen, men jeg sa til medforfatterne, som hjalp meg i publiseringsprosessen, at det var mitt arbeid. Jeg løy til dem og kan ha fått dem i trøbbel.»

«Jeg beklager feilene mine. Vær så snill å tilgi meg», avslutter han.

Derfra gikk det bare to dager før Flagstad fikk svar fra redaktørene om at Devadhasans artikkel ville bli trukket, noe som ble gjort i starten av mars.

I slutten av mai kom endelig Flagstads artikkel «The psychology of green entrepreneurship: Founder-driven development of green climate in small-scale companies» i tidsskriftet Cogent.

Anbefaler preprint

Flagstad oppsøkte biblioteket på høyskolen for å få hjelp. Universitetsbibliotekar Per Refseth ved Høgskolen i Innlandet har engasjert seg i arbeidsgiverens rolle når ansatte utsettes for forskningstyveri. I lys av Flagstads sak og en tilsvarende historie ved NTNU denne våren mener han at universitetene og høyskolene burde legge en plan for hvordan de støtter sine ansatte.

– Det er en god idé at forskningsadministrasjonen, biblioteket og juristene snakker sammen på institusjonene og finner ut hva vi gjør, og hvilke råd vi gir, sier Refseth.

Refseth anbefaler også forskere å legge ut manuset på preprint-servere. Da er det publisert, slik at opphavsretten er sikret, og tidsstempelet vil vise hvem som hadde teksten først. Tidsskriftet Vision brukte plagiatkontrollen Turnitin, som også ville ha fått med seg en slik preprint og stoppet tyveriet fra å bli publisert.

Bør meldes inn

Refseth kjenner til Flagstads sak, og noe av det han reagerer på, er medforfatternes rolle. Han mener de har opptrådt uetisk, siden de har fått forfatterskap uten å ha substansielle bidrag.

For det andre mener han at redaksjonen eller fagfellene burde ha reagert, og at det er grunn til å stille spørsmål ved deres rutiner.

Da blir det en sak for det statlige, norske kanalregisteret, som holder styr på hvilke tidsskrifter som holder en viss standard. De har også en kategori X for tidsskrifter som er under oppsyn.

– Jeg synes absolutt at det burde meldes inn til kanalregisteret. De har ikke mekanismer for å oppdage om et tidsskrift som har vært godkjent ikke burde være det lenger. Da trenger de tilbakemelding fra alle som er i kontakt med tidsskifter.

Tidsskriftene og forlagene som legges inn i Kanalregisteret godkjennes av Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (forkortet HK-dir), etter anbefaling fra Det nasjonale publiseringsutvalget. Vidar Røeggen leder sekretariatet for dette utvalget. Han mener at aktiv røkting av listen over godkjente tidsskrifter er et viktig tiltak.

– Jeg tror vi må være forberedt på flere slike saker, sier Røeggen.