Av NTB og Jørgen Svarstad
Publisert 24. mai 2022 kl. 08:30
Det mekles nå over 16 timer på overtid i to forskjellige lønnsoppgjør etter at fristen utløp ved midnatt. Tusenvis kan bli tatt ut i streik ved brudd, blant dem snaut 950 universitets- og høyskoleansatte.
– Vi har kommet lenger enn første dagen, men det har vært vanskelig. Skikkelig vanskelig, sier riksmekler Mats Ruland til VG i ettermiddag.
Fristen for meklingen gikk opprinnelig ut ved midnatt natt til tirsdag. Ifølge Ruland har de ikke kommet så langt at det har vært naturlig å legge fram en skisse til løsningsforslag.
– Partene kommer inn i meklingen med en rekke krav, og dette er en stor mekling som omfatter veldig sammensatte ulike grupper i staten. Da er det krevende å finne en helhetlig løsning som alle partene kan være fornøyd med.
Nesten 3.500 statsansatte er klare til å streike fra tirsdag morgen hvis kravene deres ikke blir møtt. Departementer, politiet, toll og skatt blir rammet. Over 41.000 ansatte i staten omfattes av tariffavtalene det forhandles om.
Ansatte i Oslo kommune forhandler separat og er heller ikke i mål. Her omfatter det første streikevarselet snaut 1.700 arbeidstakere.
Over tolv timer på overtid sa Unio, LO, YS og Akademikerne ja til årets lønnsoppgjør med KS på kommunesiden. Oppgjøret ga dem mer enn rammen fra frontfaget, men lærerfagforeningene er ikke fornøyd. Utdanningsforbundet stemte blant, mens Norsk Lektorlag og LO-forbundet Skolenes Landsforbund har stemt nei.
– Vi holder på til vi er ferdige, om det er 2 i natt eller 14 i morgen, sier Ruland til FriFagbevegelse tirsdag morgen.
Da roste han partene for at de har jobbet godt og konstruktivt i de tre meklingene.
– Jeg håper vi skal klare å komme i mål. Per nå har vi ikke noe brudd, så jeg er optimistisk. Vi vil jobbe målrettet fremover nå, sier Ruland.
Meklingene omhandler lønnen og arbeidsvilkårene til flere hundre tusen ansatte sentralt i stat og kommune samt en egen mekling kun for Oslo kommune:
* Nesten 3.500 statsansatte er klare til å streike fra tirsdag morgen hvis kravene deres ikke blir møtt. Departementer, politiet, toll og skatt blir rammet. Over 41.000 ansatte i staten omfattes av tariffavtalene det forhandles om.
* Rundt 10.000 arbeidstakere er omfattet av det første streikevarselet i kommuneoppgjøret, som kan ramme barnehager, skoler og tjenester over hele landet. Det forhandles om tariffavtalene til rundt 450.000 kommuneansatte, fordelt på 370.000 årsverk.
* Ansatte i Oslo kommune forhandler separat. Her omfatter det første streikevarselet snaut 1.700 arbeidstakere. Blant virksomhetene som vil bli rammet, er skoler, barnehager og en rekke kommunale etater og tjenester.
Unio Stat har varslet at de vil ta ut folk i streik ved seks universiteter og høyskoler. Slik er fordelingen:
LO Stat vil ta ut 504 ved Universitetet i Oslo, mens YS vil ta ut 94 ved universitetet. Det betyr at nesten 950 ansattte ved universiteter og høyskoler blir tatt ut hvis det blir streik i staten.
Erik Dahlgren, som er hovedtilllitsvalgt for Forskerforbundet ved Oslomet, sier til Forskerforum at de vil ta ut folk i lederfunksjoner. Altså instituttledere, studieledere og seksjonssjefer. Men ikke dekaner.
–Vi vil ikke ramme studentene. Det skal fortsatt være mulig å gjennomføre eksamen etter planen, sier han.
De to største forbundene, Fagforbundet og Unio, har hele veien vært tydelige på at lønnsetterslepet for offentlig ansatte må dekkes inn. Det viste seg i fjor at privat sektor endte med et større lønnstillegg enn anslaget fra frontfaget sprakk. Unio har i år argumentert for at det er grunner til å gå utover frontfagsrammen på 3,7 prosent.
– Vi må få innfridd våre krav om reallønnsvekst for de høyt utdannende i offentlig sektor og et skoletillegg. Spesielt lærerne har hatt en altfor dårlig lønnsutvikling over lang tid, sa forhandlingsleder Steffen Handal før meklingsinnspurten tok til.
– Vi legger til grunn for vårt krav at man følger den økonomiske rammen fra frontfaget og også tar hensyn til etterslepet, sa leder Mette Nord i Fagforbundet.
Kommune-mekler Nesheim understreker at meklingen foregår bak lukkede dører og er underlagt taushetsplikt. Han kan derfor ikke si noe konkret om hvilke nøtter som er vanskeligst å knekke.
– Dette er et hovedtariffoppgjør, som dreier seg om lønn, økonomi og arbeidsvilkår ellers. Det er en helhet i meklingen. Økonomi og lønn er en viktig bit, men ikke den eneste biten, sier Nesheim til NRK.
Les også:
