Av NTB og Jørgen Svarstad
Publisert 24. mai 2022 kl. 13:29
Meklingen i offentlig sektor har pågått siden lørdag formiddag. Over tolv timer på overtid kunne partene sammen fortelle at den varslede streiken var avverget.
Det er hovedsammenslutningene LO, Unio, YS og Akademikerne som har forhandlet med KS om årets lønnsoppgjør.
Forskerforbundet, som er med i Unio, har omkring 450 medlemmer i kommunal sektor. De jobber som arkivarer, bibliotekarer og saksbehandlere i kommunene.
I en pressemelding skriver Unio at partene har blitt enige om tarifftillegg som innebærer en ramme på 3,84 prosent. Dette er litt over frontfagsrammen, altså rammen i konkurranseutsatt industri, som i år endte på 3,7 prosent.
Det har vært et krav fra Unio i år om et oppgjør over frontfaget. Begrunnelsen har vært at de vil ta igjen lønnsetterslepet fra tidligere år.
– Vi har fått en høyere ramme enn frontfaget med en profil som treffer våre medlemmer, sier Silje Naustvik, nestleder i Unios forhandlingsutvalg.
Se fakta om resultatet nederst i saken.
Unio kommune har aksepterte skissen til løsning. Imidlertid er Unio delt, og Utdanningsforbundet stemte blankt. Norsk Lektorlag, som er med i Akademikerne, og LO-forbundet Skolenes Landsforbund stemte nei. Det betyr at det kan bli lærerstreik.
– Resultatet slår veldig forskjellig ut for Unios medlemsorganisasjoner. Den skissen som ble fremlagt var akseptabel for andre Unio-forbund. Jeg har respekt for at andre av Unios medlemsorganisasjoner har valgt å akseptere. Samtidig må jeg konstatere at KS aktivt presser fram en unødvendig konflikt med lærerne, sier Steffen Handal, forhandlingsleder i Unio kommune i pressemeldingen.
Forskerforbundet var blant forbundene som stemte ja til forslaget til løsning. Norsk Sykepleierforbund, Norsk Fysioterapeutforbund, Norsk Ergoterapeutforbund, Akademikerforbundet, Bibliotekarforbundet, Det norske maskinistforbund, Norsk Tannpleierforening, Norsk Radiografforbund, Det norske Diakonforbund og Presteforeningen stemte også ja.
Sentralstyret i Utdanningsforbundet skal nå ta stilling til forslaget. Men NTB får opplyst at det er helt usannsynlig at de vil akseptere forslaget.
Forbundet kommer på til å tre ut av enigheten og ta ut sine medlemmer i streik så fort fredsplikten er over om rundt to ukers tid, opplyser Unio til NTB.
– Lærerne sier nei. Tross høyere lønnsramme enn frontfaget, har vi fått en profil som ikke treffer lærerne. Lærerne var lønnstapere i fjor og på både kort og lang sikt. Likevel velger KS en skisse som ikke treffer lærerne, sier Steffen Handal, som også er leder av Utdanningsforbundet.
* LO kommune, Unio kommune, YS kommune, Akademikerne og KS er enige om en avtale med en ramme på 3,84 prosent i kommuneoppgjøret.
* Det vil gi alle ansatte et sentralt tillegg på mellom 12.000 og 16.800 kroner, avhengig av utdanningsnivå og ansiennitet.
Avtalen omfatter blant annet:
* Økt godtgjøring for turnusarbeid helg, kveld og natt. Dette gjennomføres fra 1. januar 2023.
* Ekstra kronetillegg på mellom 4.500 og 7.000 kroner til utvalgte stillingsgrupper med lang ansiennitet, hovedsakelig lærere. Dette gjennomføres fra 1. januar 2023.
* Høyere startlønn for nyutdannede arbeidstakere med fag- eller høyskoleutdanning. All arbeidserfaring vil inngå i ansienniteten. Derfor fjernes de to laveste trinnene, og startlønnen blir det som i dag tilsvarer fire års ansiennitet. Dette kan samlede tillegg opp til 36.000 kroner. Dette er viktig for kommunenes rekruttering av attraktiv arbeidskraft.
* Nyutdannede lærere og andre med fem års utdanning får med denne avtalen en startlønn på minst 563.800 kroner.
* Nyutdannede sykepleiere og andre med tre års utdanning får med denne avtalen en startlønn på minst 459.100 kroner.
* Tydeligere formuleringer om at ansatte skal få lønnsmessig uttelling for relevant etter- og videreutdanning.
Kilde: KS/NTB
