Når frem med grunnforskning

Av Hjernekraftprisen:

Publisert 2. februar 2015

Om du får toll- og skipsanløpslister fra 1700-tallet til å bli aktuelt for skoleelever - ja, da fortjener du kanskje en pris.

n-r-frem-med-grunnforskning


– Vi jobber med 1700-tallet som et utgangspunkt for å forstå større prosesser, forteller prismottager Ragnhild Hutchison.

Fakta

«Å fôre en laks»
Nina Sylvia Liland, Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES)
Bidraget er en kortfilm som dokumenterer ernæringsutviklingen for laks. Målet er å generere kunnskap om oppdrettsnæringen med utgangspunkt i fôring. Juryen mener at kunnskapen som formidles holder høy faglig kvalitet og er formidlet på en svært god og lett tilgjengelig måte. Bidraget viser hvor viktig det er med forskning for å kunne videreutvikle en av Norges viktigste næringer, ikke minst på bakgrunn av virkninger på havmiljøet.

«Selvhjelpssystemer for behandling av diabetes» 
Gunnar Hartvigsen, Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet
Bidraget viser hvordan selvhjelpssystemer på både smarttelefoner (app) og smartklokker (Pebble) kan hjelpe folk med diabetes i hverdagen. Både klokke og telefon kan minne bruker på medisinering, gjøre loggføring enklere og bedre samarbeidet med lege. Juryen mener bidraget viser med eksempler god forståelse for den samfunnsmessige betydningen av FoU generelt og tematikken i bidraget spesielt. Dette gjøres med en levendegjørende framstilling og god formidlingsmåte.

«Billebonanza»
Anne Sverdrup-Thygeson og Tone Birkemoe, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet
Bidraget viser billenes rolle i nedbrytningsprosesser i skogen. Det rettes fokus på samspillet mellom blant annet småkryp og sopp, som omtales som skogens ryddemannskap. Insektene beskrives som små, økologiske ingeniører, som gjennom sitt virke skaper strukturer som andre organismer er avhengig av. Juryen mener at «Billebonanza» har en tydelig profil og belyser viktigheten av naturens små og store samspill. Tematikken er viktig, relevant og formidles her på en levende, morsom og god måte. Bruk av billedmateriale levendegjør også bidraget.

«Historiske toll- og anløpslister»
Ragnhild Hutchison, Prosjektgruppen for historiske toll- og skipsanløpslister
Bidraget transkriberer toll- og skipsanløpslister fra 1700-tallet og gjør det tilgjengelig i en søkbar database på nettstedet toll.lokalhistorie.no. Juryen mener at bidraget er av høy kvalitet. Det er også et godt eksempel på viktigheten av grunnforskning. Prosjektgruppen viser på en fin måte hvordan historieforskningen bidrar til å øke forståelsen av prosessene som skaper og driver økonomisk utvikling.

– For oss er det viktig at folk bruker materialet vårt. Derfor har vi vært opptatt av videregående skole og å gjøre det tilgjengelig for lærere gjennom undervisningsportalen ndla.no. Det gjør at vi kan nå ut med materialet vårt til 55 000 videregåendeelever, men de får også en mulighet til å prøve seg som historikere og forskere. Jeg bruker materialet på akkurat samme måten som elevene gjennom sine oppgaver, forteller Ragnhild Hutchison.

Hun er en av fire vinnere av Hjernekraftprisen 2014. Prisen deles ut av Forskerforbundet for annen gang, og er på 100 000 kroner, fordelt på prisvinnerne. Prisen gis for presentasjon av et forsknings- eller utviklingsprosjekt blant medlemmer av Forskerforbundet.

– Det er ordentlig hyggelig å få annerkjennelse for det man jobber med. Vi sitter jo med nesen inn i 250 år gamle dokumenter, og det å bli røsket opp og få noe sånt er kjempehyggelig. Vi er ordentlig glad hele gjengen, sier prosjektleder Ragnhild Hutchison.

Sterkt samfunnsfokus

Hennes forskningsgruppe teller seks personer som jobber med historiske toll- og skipsansløpslister fra 1700-tallet. Hjernekraftprisen fikk de blant annet for deres evne til å nå ut med forskningen til et bredere publikum.

En stor del av prosjektet har vært å gjøre materialet tilgjengelig – et arbeid så omfattende at Hutchison beskriver det som forståelig at ingen har prøvd seg på dette før. Det har vært sentralt for prosjektetet å bygge en database med transkriberte lister som er gjort tilgjengelig for forskere og andre.

– Dette er i veldig stor grad et grunnforskningsprosjekt hvor vi jobber med historisk materiale, men samtidig klarer vi å nå fram med hvordan dette er relevant i dag. Vår forskning har et sterkt samfunnsfokus – det handler om hvordan vi kan forstå økonomisk utvikling. Vi jobber med 1700-tallet som et utgangspunkt for å forstå større prosesser.

– Hva kan vi forstå ut av toll- og skipsanløpslister fra 1700-tallet?

– Vi får et helt unikt innblikk i starten av globaliseringen. Det er på dette tidspunktet internasjonal handel når en mye større skala enn tidligere. Det er mange av de samme prosessene som vi kjenner fra i dag, med kontakt over grensene, nye matvaner, konsekvenser for den internasjonale økonomien. Vi ser godt ringvirkningene og koblingene mellom produksjon og forbruk. For eksempel kan vi se hvordan kaffe starter som en veldig sjelden vare, og etter hvert blir mer tilgjengelig. Og plutselig dukker det opp ting som gjør at du kjenner deg igjen, for eksempel fuglebur og kanarifuglfrø. Det er fordi folk har hatt kjæledyr. Man blir klar over ting man har til felles, og klar over ting som er veldig ulikt. Man får et annet perspektiv på hvor man kommer fra, og at det er forskjellige måter å leve på. Det er en viktig del av historiefaget.

Diabetesbehandling med app

Juryleder Tora Aasland, tidligere statsråd i Kunnskapsdepartementet, trekker frem formidlingsglede som en avgjørende faktor blant vinnerne.

­ ­– ­Det vi har lagt vekt på er god formidling, og det var vært viktig at samfunnsnytten kommer frem. Samtidig skal det ikke være for langt – det er det mange forskere som har problemer med, sier hun.

– De fire som fikk Hjernekraftprisen er veldig forskjellige. Det er stort mangfold både når det gjelder faglig tema og institusjonene de kommer fra. Det syns jeg er en god ting, og det tror jeg også Forskerforbundet setter stor pris på: Det foregår spennende forskning og forskningsformidling over hele landet.

Et av de mest praktisk rettede prosjektene er bidraget til professor ved Universitetet i Tromsø, Gunnar Hartvigsen. Hans bidrag «Selvhjelpssystemer for behandling av diabetes» presenterer forskning rettet mot å hjelpe folk med diabetes til en enklere hverdag gjennom apper på smarttelefoner og smartklokker.

– Vi jobber med til dels ganske avanserte ting, men vi har et klart ønske og mål om at det vi gjør kan bidra til å gjøre hverdagen enklere for pasienter med diabetes 1 og 2. Det har vært en veldig langsiktig satsing på dette i Tromsø, hvor vi har en stor forskningsgruppe som jobber med diabetes på Nasjonalt senter for samhandling og telemedisin, forteller Hartvigsen.

– Viktig å prise grunnforskningen

Han er en godt fornøyd prisvinner blant 40 innsendte bidrag.

– Jeg er veldig fornøyd med å ha nådd opp i den harde konkurransen. Det satte jeg stor pris på. Og det er tydeligvis mange som har lagt merke til det, selv om det er en fagforening som deler ut prisen, sier Hartvigsen.

– Hvor viktig er anvendbarhet for deg i ditt arbeid som forsker?

– Jeg er tilhenger av forskning som ikke har en klar nytte, som er ren kunnskapsoppbygging, men det er også viktig å jobbe med prosjekter som kan gjøre en forskjell for mange. Det syns jeg også er personlig motiverende.

Også juryleder Tora Aasland verdsetter den praktiske forskningen, men ikke på bekostning av grunnforskning.

– Det er veldig viktig at noen klarer å gjøre den koblingen til det praktiske, og det er all grunn til å prise de som klarer det. Men det er også veldig viktig å prise de som driver grunnforskning. Det er helt nødvendig for all forskning at man har et grunnlag å bygge på. Der vil jeg gjerne trekke frem bidraget til Hutchison som knyttet seg så tydelig til grunnforskning, samtidig som de klarer å gjøre temaet tilgjengelig for unge voksne. Men også et prosjekt om diabetes og et prosjekt om biller og krypdyr har en bakgrunn i grunnforskning – det kan vi ikke underslå.