I 2019 betalte museet over 25 millioner for konsulenter. Økningen er tredoblet siden 2017, samme år som Karin Hindsbo tiltrådte som direktør. Da brukte museet 7,3 millioner. Det viser dokumenter Aftenposten har fått innsyn i.
– Det er uvanlig mye for en kulturinstitusjon. Faren er at konsulenter gjør organisasjonen avhengige av dem. Her har man åpenbart betalt dem veldig mye med skattebetalernes penger. Så kan man spørre seg i hvilken grad det har vært nødvendig, sier Donatella De Paoli, førsteamanuensis i kultur og ledelse på BI til avisen.
I samme periode har museet vært gjennom en omfattende flytteprosess til det nye bygget på Vestbanen, i tillegg til at det har blitt gjennomført en omorganisering av bedriften. I høst ble det også klart at Statsbyggs arbeid med å ferdigstille bygget er forsinket. Den estimerte kostnaden for bygget økte da med 150 millioner, til 5,75 milliarder kroner.
– I en slik fase er det helt nødvendig å hente inn bistand og spesialkompetanse. Det er kompetanse museet trenger akkurat nå og ikke senere. Konsulentbruken skal reduseres når museet er gjennom denne fasen, sier Hindsbo til avisen.
Aftenposten har snakket med flere tillitsvalgte som har opplevd flytteprosessen som utfordrende.
– Arbeidsbelastningen er også en utfordring, spesielt når museets ferdigstillelse trekker ut i tid, sier kurator Randi Godø, som representerer de ansatte i styret.
De tillitsvalgte opplever imidlertid at ledelsen har begrunnet konsulentbruken godt.
– Vi er blitt forsikret om at konsulentbruken vil gå vesentlig ned når vi igjen er i en normalsituasjon, sier Birgit Jordan, hovedtillitsvalgt for Norsk Tjenestemannslag (NTL) ved Nasjonalmuseet.
Les også:
