Over 200 korona-artikler er blitt trukket tilbake. Overlege Eivind Vinjevoll var medforfatter på en av dem.
LUKK

Over 200 korona-artikler er blitt trukket tilbake. Overlege Eivind Vinjevoll var medforfatter på en av dem.

Av Julia Loge

Publisert 16. januar 2022 kl. 23:33

Forskning på koronaviruset foregår i rekordfart. Noen ganger går det ikke helt som planlagt og artiklene må trekkes tilbake. Redaktøren grep inn og stoppet en artikkel Eivind Vinjevoll hadde bidratt til.

– Kampen mot viruset vinner man ikke på sykehus, derfor så vi etter et medikament for tidlig behandling, for å unngå at folk ble syke og havnet på sykehus, sier Eivind Vinjevoll til Forskerforum.

Over 200 artikler om koronaviruset er trukket, ifølge Retraction Watch. Det kan høres mye ut, men så langt har det blitt publisert nesten 650.000 artikler om koronaviruset og ytterligere 81.000 preprinter.

Eivind Vinjevoll har bidratt til en artikkel om legemiddelet ivermektin. Foto: privat

Medisin mot skabb

Nesten 4000 av forskningspublikasjonene har norske medforfattere, sånne som Eivind Vinjevoll.

Han er overlege på intensivavdelingen ved sykehuset i Volda. Sensommeren 2020 var han del av en internasjonal gruppe med intensivleger som så på behandling av covid-19-pasienter.

Vinjevoll forteller at de så på flere etablerte medisiner og fattet tiltro til ivermektin, et legemiddel som brukes mot parasitter, og som i Norge er godkjent for å behandle skabb. Han brukte timevis på å lese og sammenfatte små studier andre leger hadde gjort på ivermektin. Sammen med kollegaene i Frontline Covid-19 Ciritcal Care Alliance skrev de en artikkel og sendte den inn.

Men mange av studiene av ivermektin og covid-19 er omdiskuterte og legemiddelverket i Norge anbefaler ikke å bruke ivermektin som koronamedisin. Dermed ble det bråk.

Små studier skaper støy

Avdelingsdirektør Kjetil Brurberg er Folkehelseinstituttets (FHI) ekspert på systematiske oversikter av forskningslitteratur. Og som mange andre i FHI har mye dreid seg om pandemi de siste årene, og han har befunnet seg i en flom av artikler.  

– Pandemien kommer i ulike faser, i en tidlig fase, februar, mars og april 2020, så var nesten ale resultater relvant å få på bordet, selv den minste lille ting. Da er det en periode hvor du aksepterer lavere kvalitet og muligheter for feil, fordi det er viktig å få informasjonen ut raskt. Den fasen vil gå over, da er det er viktigere å få kvalitet enn kvantitet.

Midt i en pandemi kan ikke alle studier av behandlinger og legemidler følge gullstandarden, randomiserte kontrollerte studier, med tilfeldig plukkede deltakere og en kontrollgruppe. Men etterhvert kommer mer robuste studier, samtidig som det også publiseres det Brurberg kaller «støy», små studier som må leses halvveis for å avgjøre om de er relevante og der funnene peker i alle mulige retninger.

– Det er ikke sånn at behovet er det samme gjennom hele pandemien. Vi ser litt det samme med omikron, det er ganske nytt ennå og det er stort behov for å holde seg oppdatert. I de første dagene og ukene var hva som helst av interesse, etterhvert blir du mer avhengig av kvalitet.

FHI går gjennom nye omikron-studier hver dag, stort sett 10-20 nye om dagen. Det er innenfor en tålelig arbeidsmengde, og de kan sammenfatte det viktigste og dele med andre fagmiljøer.

– Når ting går fort øker risikoen for feil. Det er på sett og vis prisen man må betale for å få ting raskere ut, kommenterer Kjetil Brurberg i Folkehelseinstituttet. Foto: FHI

Nytt med preprinter

Ifølge Brurberg har FHI pleid å forholde seg til den publiserte forskningslitteraturen, men med pandemien blir de også nødt til å lese preprinter, for eksempel i den tidlige omikron-fasen. Preprinter er manuskripter som forskerne selv legger ut samtidig som de sendes inn til tidsskriftene, men som altså ikke er like kvalitetssikret.

– Hvis du skal vente på at de første artiklene om omikron kommer i et tidsskrift, så er alle beslutningene tatt før du kan bidra med noe som helst. Men når kunnskapsgrunnlaget er mer stabilt, så har vi vært litt mer tilbakeholdne med å ta inn preprintene, sier han.

Preprintene kan nemlig få omfattende bearbeiding før de er klare for publisering. Og noen når aldri dit.

Stoppet av redaktøren

Artikkelen Vinjevoll hadde bidratt til var «provisionally accepted» i tidsskriftet Frontiers in Pharmacology, et sammendrag og preprint allerede publisert. Mange leste den, nok til at den fikk omtale som «kontroversiell».

Da grep redaktøren inn og stoppet den, delvis på grunn av kvaliteten på studiene de hadde brukt. «Artikkelen hadde sterke, ubegrunnede påstander basert på studier med utilstrekkelig statistisk signifikans og tidvis uten kontrollgrupper», står det i en pressemelding fra Frontiers (vår oversettelse).

– Det er en helt uortodoks måte å gjøre det på, vi burde heller fått beskjed om det var noe som måtte revideres. Studien var tross alt allerede fagfellevurdert og godkjent av fire erfarne forskere da redaktøren overkjørte dette og trakk studien. Og det etter at den faktisk var publisert digitalt, kommenterer Vinjevoll. 

Frontiers skriver også: «I tillegg promoterte forfatterne sin egen ivermektin-baserte behandling, som er upassende for en oversiktsartikkel». Vinjevoll er ikke enig i at de promoterer egen behandling, og begrunner det også med at medisinen de undersøkte er generisk, det vil si så gammel at den har flere produsenter og lavere pris.

Ivermektin har blitt forsøkt mot covid-19, men er ikke godkjent verken som forebygging eller behandling. Illustrasjonsfoto: Shutterstock ​

Tar selvkritikk

Vinjevoll er ikke førsteforfatter, men har bidratt med å lese studier og lest gjennom manuskriptet. Han er enig i at flere av studiene de tok med har svakheter.

– Det er mange studier fra land med lite ressurser og ikke den samme rigiditeten. Den tidlige covid-forskningen ble gjort av leger i front med lite midler. De har ikke den høyeste kvaliteten, sier han.

Kollegaene til Vinjevoll inkluderte også noen studier uten kontrollgrupper eller der deltakerne visste hvilket medikament de fikk. 

– Det kan vi ta kritikk for, vi tok med mange studier der det ikke var like transparent, men dette var det åpenhet om i artikkelen. Vi følte dessuten på tidsnød og argumenterte med et risiko-nytte-perspektiv rundt et etablert og velbrukt legemiddel. Det var et desperat forsøk på å avhjelpe helsevesenet, sier han.

Høyt tempo

– Viruset endrer seg parallelt med studiene, så det er en vanskelig tid å forske i. Det man finner i én fase er ikke alltid appliserbart i neste fase, sier Vinjevoll.

Derfor haster det for mange å få ut mulige funn, og det kan forklare både det høye antallet publikasjoner og at preprinter leses i så stor grad.

Burberg forteller at i starten av pandemien etablerte FHI et koronakart som skulle dekke forskningen inndelt i ulike tema.

– Det klarte vi ikke, rett og slett på grunn av den store flommen som kom. Det ble for mye, og det måtte leses og kategoriseres manuelt.

Det er ikke mulig å holde seg oppdatert på alt når det publiseres så mye forskning. FHI har valgt å følge noen områder tettere, i starten var det risikofaktorer for alvorlig sykdom og død, nå følger Brurberg og FHI med på publikasjoner om senfølger.

– Vi gjorde søk i juli og på nytt i oktober, da var det 4000 nye artikler som dukker opp i søket, sier han.

Brurberg har også fått erfaring med at koronaartikler trekkes.

– Da vi skrev en oppsummering av risikofaktorer som grunnlag for å prioritere vaksiner, var det inne en artikkel som ble trukket. Det var tilsynelatende en stor studie av høy kvalitet, og den var publisert i en av toppjournalene.

– Det var rent fusk, viste det seg.

Heldigvis var resultatene i artikkelen ikke så veldig annerledes enn andre artikler, slik at selve konklusjonene sto seg.

Les også: