Av Julia Loge
Publisert 25. februar 2021 kl. 08:03
I desember kunne nettsiden Retraction Watch fortelle at 39 artikler og preprints om koronaforskning var trukket tilbake. De forventet at tallet kom til å øke. Og det har det gjort.
I slutten av februar er 71 artikler og preprints trukket. Det vil si nesten en studie for hver arbeidsdag de siste månedene.
En preprint er en artikkel som ikke er fagfellevurdert ennå.
En av artiklene kom seg til forsiden til NRK før den ble trukket, uten noen sinne å ha kommet på trykk.
NRK-artikkelen var den mest engasjerende saken i sosiale medier i Norge den dagen den ble publisert.
Den sensasjonelle spanske studien viste angivelig at D-vitamin kan hjelpe mot alvorlig covid-19-sykdom. Koronapasienter hadde 60 prosent større sjanse for å overleve når de ble behandlet med D-vitamin, ifølge studien.
Det prestisjetunge medisinske tidsskriftet The Lancet rakk bare å legge den ut som en preprint før Twitter, nettstedet PubPeer og Lancets egne lesere hev seg over den.
Kritikere hevdet blant annet at den ga seg ut for å være en randomisert studie uten å være det.
En av dem som kommenterte artikkelen er fagdirektør Atle Fretheim i Folkehelseinstituttet. «Dette er interessante funn, hvis de er gyldige. Dessverre er det ingen måte å finne ut om dette er troverdig», skrev Fretheim i kommentarfeltet på Lancets sider.
Fretheim sier at han ikke hopper i stolen over at over 70 artikler og preprints om Covid 19 er trukket.
– Alle studier skal tas med en klype salt og preprints med en ekstra stor klype salt. Dette er et godt eksempel. Det hadde nok gått for fort i svingene for forskerne som hadde skrevet denne foreløpige rapporten som ble lagt ut som preprint. Men så tok det veldig kort tid før hele Twitter-universet slaktet studien, sier Fretheim.
Fretheim mener det viser det positive, for det tok ikke mange dagene før fagfelleslakten på Twitter ble fanget opp og Lancet tok vekk preprinten.
– Etter mitt skjønn er veldig lite skade skjedd, sier Fretheim.
– Jeg synes at det var en fin øvelse, som viser at systemet fungerer.
Alt i alt er han tilhenger av preprints av to grunner, både på grunn av åpenheten og fordi noen ganger kan det være viktig å få ut ny kunnskap raskt.
– Alternativet er å holde ting igjen og holde tilbake. Jeg ser ikke noe godt alternativ, annet enn at vi må oppdra oss alle til å være kritiske, sier Fretheim.
Jutta Dierkes, professor i klinisk ernæring ved Universitetet i Bergen er mer skeptisk til preprint-ordningen. Denne studien ble omtalt av blant annet NRK og trukket fram i sosiale medier, og Dierkes frykter at folk får med seg omtalen, men ikke at studien ble trukket.
D-vitamin er et relativt ufarlig eksempel fordi faren for negative effekter er liten. Men på listen over studier som har blitt trukket er også en preprint om legemiddelet hydroxyklorokin som ble omtalt av Fox TV-stjernen Laura Ingraham. Ingraham engasjerte seg mye i det legemiddelet og hennes tweet om studien fikk mye oppmerksomhet.
En annen studie som også fikk mye oppmerksomhet, men som så ble trukket ble publisert i Annals of Internal Medicine i april. Den hevdet at munnbind ikke hindret koronasmitte, men viste seg å være basert på fire deltakere.
Fretheim viser til D-vitaminstudien og sier at når forskere har brukt metoder som har stor fare for feilkilder, så kan resultatene bli ekstra oppsiktsvekkende, og så ivrer de kanskje litt vel mye for å få det ut. At journalister hiver seg over oppsiktsvekkende, foreløpige resultater er heller ikke noe nytt, enten det er konferansebidrag eller working papers.
Dierkes er også skeptisk til preprintene fordi de øker omfanget av studier generelt.
– Problemet når du jobber med vitamin D er et det kommer sju nye artikler hver dag. Da er det helt umulig å følge hvis du i tillegg også skal lese preprintene, som kanskje aldri blir publisert. Siden mars i fjor har det kommet rundt 120 artikler om vitamin D og covid, sier Dierkes.
Dierkes så også de åpenbare svakhetene i den nyeste omtalte D-vitaminstudien, og sier at det har kommet mange studier av dårlig kvalitet. Det er Fretheim enig i.
– Med den enorme produksjonen du har nå, og så høyt tempo, ligger det i kortene at det kommer en del som inneholder feil, sier han.
Under normale omstendigheter mener Dierkes at det er viktig å ta seg tid til at artikler kvernes gjennom fagfellevurderings-systemet. Men det er annerledes midt i en pandemi.
– Vi har fortsatt ikke noen god behandling og vi leter etter behandlingsmuligheter i en situasjon med stor usikkerhet, så da kan det være greit med preprints. Kunnskapen kommer fort ut, sier hun.
Problemet er de oppsiktsvekkende funnene med stor allmenn interesse, slik som D-vitaminstudien som viste en forbløffende redusert dødelighet.
– Da får man mye medieoppmerksomhet, og det kan bli brukt i markedsføring og sosiale medier uten at folk legger merke til at det ikke blir innført i behandlingen.
