Påvirker ekstern finansiering midlertidigheten? Det vil regjeringen finne ut av.
LUKK

Påvirker ekstern finansiering midlertidigheten? Det vil regjeringen finne ut av.

Av Lina Christensen

Publisert 3. mai 2022 kl. 23:01

– Dette ser vi behov for å få belyst bedre, og det er bakgrunnen for at vi nå har lyst ut dette analyseoppdraget, sier statssekretær Oddmund Løkensgard Hoel.

Regjeringen har vært tydelig på at midlertidigheten ved universiteter og høyskoler skal ned. Hvis institusjonene ikke klarer å gjøre noe med det selv, kan det komme endringer i lovverket, har forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe (Sp) advart. Flere har imidlertid krevd «reell nedgang» i midlertidigheten, altså at det må inkludere «faste midlertidige».

En av dem er Ingrid Eftedal. Da hun ble syk klarte hun ikke å søke om nye prosjektmidler. Dermed mistet hun forskerjobben ved NTNU, som hun har hatt i nærmere 20 år.

– Vi må konkurrere hele yrkeslivet og være blant de 13 prosentene som lykkes i søknader ofte nok til å holde både oss og stipendiater i jobb, sa hun til Forskerforum i mars.

Forskerforum har også skrevet om Kristian Starheim. Han sa opp jobben ved NTNU før de rakk å si opp ham. Han orket ikke lenger den stadige jakten på nye forskningsmidler.

– Det ble om å gjøre å få inn penger slik at jeg selv skulle ha en jobb å gå til, har han uttalt.

Les mer: Til Ola Borten Moe: Skjult midlertidighet i akademia er rovdrift på ansatte og kostbar sløsing med høy kompetanse!

Fakta
«Faste midlertidige»

Uformell betegnelse på faste ansatte der stillingen er finansiert av eksterne midler, for eksempel fra Forskningsrådet, EU, offentlig sektor eller privat næringsliv.

Når de eksterne midlene tar slutt risikerer de å bli sagt opp. Det regnes som bortfall av oppgaver og anses dermed som gyldig grunn for oppsigelse ved fast stilling i henhold til statsansatteloven § 19 (1).

Tilbakevendende tema

Nå ønsker Kunnskapsdepartementet å se nærmere på arbeidssituasjonen til de «faste midlertidige»:

Det er behov for «mer kunnskap om sammenhengen mellom eksternfinanisering av forskningsprosjekter og midlertidighet i sektoren» står det i en utlysning i Database for offentlige innkjøp (Doffin), publisert 2. mai.

–  Vi har vært veldig tydelige på at bruken av midlertidige ansettelser i universiteter og høyskoler skal ned. Vi vil derfor vurdere bestemmelsene om midlertidighet i arbeidet med ny universitets- og høgskolelov. Som en del av arbeidet, vil vi finne ut hvilken rolle ekstern finansiering spiller for andelen midlertidig ansatte, sier statssekretær Oddmund Løkensgard Hoel (Sp) i en skriftlig kommentar.

Han viser til at ekstern finansiering er et tilbakevendende tema i debattene om midlertidighet.

– Dette ser vi behov for å få belyst bedre, og det er bakgrunnen for at vi nå har lyst ut dette analyseoppdraget, sier Hoel.

Les mer: Faste midlertidige: Universitetene har nesten 500 faste, eksterne forskere

Skal kartlegge forholdet mellom midlertidighet og ekstern finansiering

Gjennom oppdraget ønsker Kunnskapsdepartementet å få belyst ulike former for midlertidighet. «Oppdraget skal kartlegge forholdet mellom midlertidighet og ekstern finansiering blant ansatte i rene forskerstillinger», heter det i beskrivelsen av oppdraget.

Andelen forskerårsverk har økt fra rundt 1300 i 2016 til over 1600 i 2021. Samtidig har det vært en betydelig nedgang i andelen midlertidig tilsatte i forskerstillingene 1109 og 1110, fra mellom 60-70 prosent til i overkant av 30 prosent, ifølge Kunnskapsdepartementet. Nå vil departementet komme til bunns i argumentet om at forskere i «økende grad er ‘fast midlertidig’ ansatte og at institusjonene med denne praksisen ‘pynter på statistikken’».

I tillegg skal bruken av postdoktorer og stipendiater i eksternt finansierte forskningsprosjekter under lupen.

Departementet ønsker også undersøke om det er en indirekte sammenheng mellom midlertidighet blant lektorer og lærere ved universiteter og høyskoler og ekstern finansiering fordi de må dekke undervisningsbehov når fast ansatte holder på med eksternt finansierte forskningsprosjekter.

Les også: Prorektor ved NTNU mener begrepet «faste midlertidige» er misvisende: – En meningsløs beskrivelse

Oppdraget skal analysere følgende problemstillinger:

  • Hva er årsakene/motivasjonen til institusjoner og prosjektledere når de bemanner sine prosjekter med midlertidige stillinger? I hvilken grad gjøres det ulike vurderinger når prosjekter finansieres over grunnbevilgningen og når de finansieres av eksterne kilder?
  • Hvilke konsekvenser har det fått at flere forskere ansettes fast?
  • Hvordan håndteres bemanningsbehov ved institusjonene når ansatte i undervisnings- og forskerstillinger blir frikjøpt til eksternfinansierte prosjekter? Håndteres frikjøp ved ekstern finansiering på andre måter enn når ansatte i undervisnings- og forskerstillinger trekkes inn i prosjekter finansiert over grunnbevilgningen?

I tillegg er de ute etter mer kunnskap om:

  • Hvor lenge vitenskapelig ansatte i gjennomsnitt er ansatt midlertidig før de blir fast ansatt eller forlater universitets- og høyskolesektoren
  • Hvor vanlig det er å være ansatt på to eller flere midlertidige kontrakter ved samme institusjon, eller ved samarbeidende institusjoner som f.eks. universitet-sykehus
  • Kjønn, innvandrerbakgrunn, alder og fag er relevante variabler å undersøke nærmere 

Oppdraget skal starte i løpet av høsten 2022, og være ferdig innen 31. desember 2022.

Les også:

Da Kristian Starheim ikke lenger orket å jakte på forskningsmidler, sa han opp jobben