Faste midlertidige: Universitetene har nesten 500 faste, eksterne forskere
LUKK
Annonse
Annonse

Faste midlertidige: Universitetene har nesten 500 faste, eksterne forskere

Av Julia Loge

Publisert 28. mars 2022 kl. 23:25

For ti år siden var nesten alle som jobbet ved universitetene med finansiering fra Forskningsrådet midlertidig ansatt. Nå er flertallet fast ansatt, men med sluttdato.

Seniorforsker Ingrid Eftedal ved NTNU har den endelige beskjeden om at hun sies opp fra arbeidsplassen der hun har vært i rundt 20 år. Årsaken er at hun er fast ansatt, men bare så lenge hun selv skaffer finansiering til sin egen forskningsgruppe, og nå gikk ikke det lenger.

Eftedal er ikke alene om å være i denne situasjonen. Innsatsen for å få ned antallet midlertidig ansatte har ført til vekst i en mellomkategori som uformellt kalles «midlertidig fast ansatt», eller som mer formellt kalles «fast ekstern ansatt».

Tall fra Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse viser at flertallet av de eksterne forskerne nå er fast ansatt. For ti år siden, i 2011, var det 11 faste forskerårsverk med finansiering fra Norges Forskningsråd ved universitetene og 215 midlertidige. I fjor var det 251 faste med forskningsrådsmidler og 147 midlertidige forskere.

Opphør av finansiering er oppsigelsesgrunn

Dette er forskere som får lønnen fra universitetene der de jobber, men som har søkt og fått forskningsmidler fra Norges Forskningsråd, eller det europeiske forskningsrådet ERC eller noen av de andre som finansierer forskning i Norge.

Som for Eftedal, er mange av disse bare fast ansatt fram til forskningsprosjektet de jobber på nærmer seg slutten, og så får de varsel om oppsigelse.

Slik er oppsigelsen formulert i ett slikt brev som Forskerforum har fått tilsendt:

«Du varsles herved om at vi vurderer å si deg opp fra din stilling som forsker ved Norges teknisk- naturvitenskapelige universitet. Bakgrunnen er opphør av finansiering. Dette er i henhold til statsansatteloven § 19 (1) oppsigelsesgrunn.»

Ville ikke tvinge staten til å overta lønnskonstnadene

Oppsigelsen begrunnes med statsansatteloven § 19 (1), altså forhold ved virksomheten, selv om NTNU har penger på bok og ikke trenger å nedbemanne, så blir denne forskeren sagt opp.

Forklaringen til det finnes i det som kalles forarbeidene til statsansatteloven, altså lovproposisjonen fra regjeringen. Der står det «En statlig virksomhet kan ikke være tvunget til å overta lønnskostnadene etter avsluttet oppdrag som virksomheten ikke har finansiert».

Flere av universitetene og interesseorganisasjonen Universitets- og høgskolerådet brukte deler av høringsuttalelsene sine til å argumentere for nettopp dette, at bortfall at ekstern finansiering måtte være en saklig grunn for oppsigelse på samme måte som bortfall av arbeidsoppgaver kan gi grunn til oppsigelse.

Flere faste, eksterne

Da arbeidet med statsansatteloven pågikk i 2016, var det i underkant av 110 faste forskerårsverk ved universitetene som var finansiert av Forskningsrådet eller andre eksterne finansiører. 476 var midlertidig ansatt.

Siden da har det blitt enda flere forskere med ekstern finansiering og et stadig tydeligere krav fra Kunnskapsdepartementet om at universiteter og høyskoler må få ned andelen midlertidig ansatte. I 2021 var det nesten 500 faste, eksterne forskere og nesten 300 midlertidige med ekstern finansiering ved universitetene.

Mens antallet midlertidig ansatte på eksterne midler sank med 38 prosent, økte antallet faste, eksterne forskere med over 340 prosent, viser tallene fra DBH.

Faste ansatte med ekstern finansiering finnes også i andre kategorier enn forskerstillinger, for eksempel i forskningstunge tekniske stillinger.

  • Les mer: