– Nå har jeg fått vite at jeg blir sagt opp
LUKK
Annonse
Annonse

– Nå har jeg fått vite at jeg blir sagt opp

Av Julia Loge

Publisert 24. mars 2022

Seniorforsker Ingrid Eftedal har jobbet ved NTNU i rundt 20 år, men nå er tiden som «midlertidig fast» forsker snart omme.

­– Jeg synes det er veldig trist. Det var ikke uventet, det lå i kortene, sier Ingrid Eftedal, som er seniorforsker og forskningsgruppeleder i barofysiologi ved NTNU.

Fakta
«Faste midlertidige»

Uformell betegnelse på faste ansatte der stillingen er finansiert av eksterne midler, for eksempel fra Forskningsrådet, EU, offentlig sektor eller privat næringsliv.

Når de eksterne midlene tar slutt risikerer de å bli sagt opp. Det regnes som bortfall av oppgaver og anses dermed som gyldig grunn for oppsigelse ved fast stilling i henhold til statsansatteloven § 19 (1).
I november i fjor skrev hun «Fredag morgen våknet jeg, for andre gang de siste fire åra, til varsel om oppsigelse fra NTNU». Tirsdag, for to dager siden, var saken hennes oppe i NTNUs sentrale ansettelsesutvalg, og i ettermiddag kom telefonen fra sjefen.

– Jeg satt veldig pris på at denne gangen ble jeg ringt opp, tidligere har jeg bare fått oppsigelsen som rekommandert brev, sier hun til Forskerforum.

Annonse

Eftedal sier også at hun er takknemlig for støtten fra Lisbeth Aune i Forskerforbundet ved NTNU.

Hele forskningsgruppen legges ned

Ved NTNU har det vært forskning på dykkermedisin siden 80-tallet. Eftedal begynte NTNU-karrieren med doktorgrad for 33 år siden, innimellom jobber i utlandet og i sykehus har det blitt 20 år ved universitetet, der hun har vært nesten sammenhengende siden 2009.

Hun har bygget opp en forskergruppe med internasjonal annerkjennelse og sier at hun de siste ti årene har hentet inn over 30 millioner kroner i forskningsmidler. Men så ble hun syk og fikk ikke søkt nye midler.

­– Nå legges det ned et fagfelt som har vært viktig i Trondheim lenge. Jeg har ikke rekruttert inn nye, så gruppen legges ned, trinn for trinn.

Eftedal fortsetter som forsker ut september, og så forskningsrådgiver ut året.

­– Og etter det vet jeg ikke. Hvis jeg er uheldig er det tilbake til NAV. Der har jeg vært før som forsker.

Hard konkurranse hele karrieren

– Universitetene er ikke gode på å forvalte denne delen av arbeidsstyrken sin. Dette er jo folk som har nådd opp i hard konkurranse om forskningsmidler. Men den dagen du ikke lykkes lenger er det rett ut, og det står i kontrakten, så vi vet det jo, sier Eftedal.

Selv om de som forskere ansatt på eksterne midler må søke om egne lønnsmidler hele tiden, er det ofte en jobb som må gjøres i kvelder og helger, etter selve forskningen. Nå sier Eftedal at hun har mistet både helsen og motivasjonen til å fortsette slik.

– Vi må konkurrere hele yrkeslivet og være blant de 13 prosentene som lykkes i søknader ofte nok til å holde både oss og stipendiater i jobb. Men det er få som klarer å nå opp i konkurransen hele tiden gjennom en hel yrkeskarriere.

Derfor skulle hun ønske at disse forskerne i midlertidige, faste stillinger kunne bli vurdert til andre stillinger, for eksempel som forskningsrådgivere, når de må sies opp. Men praksis er å kun vurdere mot andre forskerstillinger, som sjelden lyses ut.

­– Vi er låst, så det blir oppsigelse. Det er tungt i dag, det er trist.

– Ingen vinnere

– Vi skulle gjerne vært disse sakene foruten. Ingen er vinnere i en slik situasjon. Det er spesielt uheldig for den enkelte, men også for institusjonen. Vi må unngå å komme til det skrittet med å si opp, sa NTNUs prorektor Tor Grande til Forskerforum tidligere denne måneden.

Han sa at NTNU skal lage egen politikk for forskerstillingene og at oppfølgingen av ansatte i forskerstillinger har «forbedringspotensial».   

– Målet er at ansatte i faste forskerstillinger skal ivaretas som andre faste ansatte, sa han.

  • Les mer om midlertidig faste forskere: