Av Andreas Ervik
Publisert 8. februar 2023 kl. 10:54
«Det finnes ikke én gunstig løsning som fikser alt. Fleksibilitet, forbedring og individuelle tilpasninger er alltid en del av bildet.» Dette er et av nøkkelperspektivene i Rannveig Svendbys debutbok. Idealet for universitetsundervisning er kommet langt fra det Svendby presenterer som et tradisjonelt format, der formidlingskompetanse fremsto som unødvendig for selvtilfredse fageksperter. Svendbys pedagogiske tilnærming gjør snarere selve undervisningen til en pågående læringsprosess for underviseren. Boken er skrevet etter det hun kaller refleksiv metode, hvor valg som kanskje ellers vil foregå på autopilot, blir stilt spørsmål ved: Hvordan bør undervisning foregå, presentasjoner utformes, diskusjoner tilrettelegges og eksamener avholdes for et mangfold av behov?
Det kan være lett å tenke at inkluderende undervisning kun handler om å hjelpe studenter med funksjonsvariasjoner og diagnoser. Men her finnes en rekke råd for helt vanlige utfordringer som gjerne oppstår i all undervisning, som for eksempel når ivrige enkeltstudenter tar for mye plass i diskusjoner mens andre knapt åpner munnen gjennom et helt semester.
Forfatteren byr også på produktive utfordringer for leseren, i form av pedagogiske øvelser. Tidlig bes for eksempel leseren ta et øyeblikk for å tenke over hvordan man skal oppdage studenter med utfordringer, og hvorfor disse kvier seg for å be om tilpasning. Forfatteren lar så leseren møte anonymiserte studenter og undervisere som forteller om sine utfordringer og alternative løsninger. Deretter følger en ny øvelse, hvor leseren oppfordres til å vurdere hvordan perspektivene har endret leserens synspunkt. Dersom leseren følger øvelsene, fungerer det pedagogiske grepet i seg selv inkluderende, så egne erfaringer og holdninger blir gjenstand for refleksjon.
Rannveig Beito Svendby
Inkluderende undervisning i høyere utdanning. Oppstartsguide med inkluderende strategier for undervisere
Cappelen Damm Akademisk, 2023
170 sider
Veil. pris 379 kr
«Dersom du underviser i høyere utdanning, finnes det knapt grunner til la være å plukke opp boken.»
Boken gir innspill om hvordan undervisere best kan tilrettelegge det pedagogiske læringsmiljøet. Jeg savner et overordnet blikk også på det som er utenfor undervisernes direkte kontroll: det institusjonelle læringsmiljøet. Noe av grunnen er nok at boken er ment å trene undervisere i å sette studentens behov først, men arbeidsforhold er likevel noe som burde vies mer plass. Forfatteren refererer til en amerikansk forsker som selv har unnlatt å være åpen om sykdom på grunn av det Svendby betegner som at den «akademiske kulturen har en tilslørt fiendtlighet mot personer med funksjonsnedsettelser». Men er det først og fremst kulturen som er fiendtlig? Hvordan legger institusjonene selv til rette for undervisere med funksjonsnedsettelser? Stresset i akademia kan gjøre det utfordrende for enhver som ikke har funksjonskapasitet utover normal arbeidstid eller økonomisk trygghet til i årevis å karre til seg midlertidige kontrakter.
For noen underviserspirer vil Svendbys bok kunne fremstå som ekstra hjemmelekser oppå en allerede intensiv arbeidssituasjon. Likevel vil jeg ta med denne boken som en nyttig innføring i mangfoldstenkning, både i undervisningsplanlegging og som hjelp til å være der for spesifikke studenter. Dersom du underviser i høyere utdanning, finnes det knapt grunner til la være å plukke opp boken. Den er forbilledlig klart skrevet, kort nok til å leses i én omgang og oversiktlig nok til å fungere som oppslagsverk neste gang jeg skal undervise.
