Av Rannveig Svendby, ph.d. i medisinsk antropologi, postdoktor ved Oslomet
Publisert 10. januar 2022 kl. 13:18
Hvordan erfarer fagansatte i den norske universitets- og høyskolesektoren å undervise studenter med funksjonsnedsettelser? Hvordan går de frem for å møte denne studentgruppens tilretteleggingsbehov i undervisningen? Og hva trenger fagansatte for å gjøre undervisning tilgjengelig for et større studentmangfold? Disse spørsmålene ble utforsket i den kvalitative intervjustudien «Inkluderende undervisning i høyere utdanning» ved Oslomet (2021).
Studiedeltagerne syntes det var utfordrende å undervise studenter med funksjonsnedsettelser. Dette kom særlig av mangelfull opplæring. Det førte til at de hadde relativt lite kunnskap om tilrettelegging, inkluderingsstrategier, arbeidsstedets ressurser og eget inkluderingsansvar.
Samtidig opplevde de tidvis stor mestring når det gjaldt egen inkluderingsevne. Studiedeltagernes bevissthet om studentgruppenes mangfold og behov – og både vilje og evne til å tilrettelegge – vokste frem over tid gjennom interaksjoner med studentene de underviste, kollegaer og andre i omgivelsene.
Fagansatte ved høyere utdanningsinstitusjoner i Norge gjennomfører et obligatorisk pedagogikkurs på 200 timer, men det finnes ingen enhetlig kursplan. Institusjonene står i dag fritt til å velge bort sentrale temaer som mangfold og inkludering. Følgelig har noen institusjoner blitt gode på å lære sine fagansatte mangfoldsbevissthet og inkluderende strategier, mens det er fraværende andre steder. Konsekvensen av at fagansatte får tilfeldig opplæring i disse temaene, er at studentene får et tilfeldig tilretteleggingstilbud.
Det er viktig at institusjonene tar ansvar og sørger for adekvat opplæring i inkluderende undervisning. Det er særlig prekært i lys av at mangfoldet aldri har vært større i søkermassen til høyere utdanning. Ifølge universitets- og høyskoleloven har alle studenter rett til et tilgjengelig læringsmiljø. Men hvis ikke institusjonene tar dette på alvor og lærer sine ansatte det de trenger for å imøtekomme kravet – hvem skal da gjøre det?
I praksis blir det ofte opp til hver enkelt underviser om og hvordan de tilrettelegger. Faktum er at mange undervisere fortsatt mangler både bevissthet om studentmangfoldet og kompetanse til å møte det på hensiktsmessige måter i læringssituasjoner. Underviserne som deltok i studien, syntes selv at dette var problematisk. I likhet med tidligere forskning ble det også i denne studien etterlyst opplæring og pedagogiske verktøy som gjør undervisere bedre rustet til å ivareta studentene i all deres variasjon.
I løpet av intervjuene beskrev studiedeltagerne konkrete inkluderingsverktøy som de har tilegnet seg over tid og brukt med suksess. Mange av verktøyene demonstrerer god tilrettelegging i møte med spesifikke utfordringer samtidig som de øker formidlingskvaliteten generelt, og kan brukes av alle. Under kommer et utvalg av disse – og en oppfordring om å ta strategiene inn i egen undervisning.
I perioden med koronapandemi har det vært en økning i digital undervisning. Denne undervisningsformen har sine utfordringer for alle studenter, men berører særlig studenter som er avhengige av et godt lydmiljø.
Dårlige lydforbindelser, bakgrunnsstøy og uoversiktlighet – for eksempel ved at flere snakker samtidig – kan gjøre at læringsutbyttet blir dårligere enn ellers. Digitale løsninger begrenser også studentenes muligheter til å hjelpe hverandre i sanntid, for eksempel ved å spørre sidepersonen hva underviseren sa dersom det er noe man ikke får med seg. Derfor er det ekstra viktig at undervisere er bevisste på å bruke gode undervisningsstrategier.
God formidling på digitale plattformer innebærer å snakke tydelig, snakke inn i skjermen, og å strukturere samtalene slik at én snakker om gangen. Det gir særlig stort utbytte å benytte teksting. Husk å skrive ned alle beskjeder og offentliggjør dem i plenum på plattformen i tillegg til å gi dem muntlig. Da får også studenter med hørselstap med seg alle beskjeder.
Visste du at opptil 8 prosent menn og 0,3 prosent kvinner er fargesvake? Det er stor risiko for at det sitter en eller flere fargesvake i publikum når du underviser. Derfor er det lurt å lage foiler som tar hensyn til dette.
Det du må huske, er at det trengs mer enn farge for å vise et resultat, for eksempel i en graf. Ved å bruke ledetekst, sterke kontraster eller skraveringer i stedet for kun farge, så blir det tydelig også for fargesvake hva grafen viser. Dette er en justering du gjør én gang – når du utformer undervisningsmaterialet ditt – men som gir utbytte hver gang du bruker foilene. Husk at samme tilrettelegging trengs ved bruk av farget kritt i tavleundervisning.
Hvis du øker skiften til størrelse 24 i tillegg, så får flere med seg det som står der. Ta en titt på uu.difi.no for flere tips om universelt design i utforming av IKT.
Små justeringer fra underviseren gjør det lettere å følge med for personer som har synstap. Fortell hva du tegner og skriver på tavla mens du gjør det, og hvor ting er plassert i forhold til hverandre, for eksempel: «Nå tegner jeg en boks, og inni boksen skriver jeg tallet 15.» Det er også nyttig om du forteller hvor du er, som: «Nå går jeg tre foiler tilbake.»
For mange er det til hjelp å få foilene i forkant slik at de kan legge dem inn i spesialprogrammer. Hvis det står noe på en foil, så er det fint om du sier teksten høyt og tydelig. Da slipper studenten å lese teksten og å høre på foreleseren samtidig. Husk også å skrive pensumreferanser og annet på foilene når det er relevant. Det er nyttig for studenter med synstap – og alle andre.
Det er en vanlig formidlingstabbe å snakke med skjermen eller tavla. Vær bevisst på å snakke mot publikum i stedet. Det er en god formidlingsteknikk fordi det blir lettere å høre hva du sier. I tillegg kan studenter med hørselstap lese på leppene dine slik at det blir lettere for dem å få med seg hva du sier. Bruk teksting hvis du viser filmsnutter i undervisningen – da får alle med seg innholdet.
Bruk mikrofon, snakk tydelig – og ikke for fort. Da blir det mer behagelig for alle å høre på.
Med mer obligatorisk oppmøte og aktiv studentdeltagelse har angst blitt synligere i undervisningsrommet. Nora, som ble intervjuet til studien «Inkluderende undervisning i høyere utdanning», underviser i et fag der det er obligatorisk med muntlige fremlegg. Dette er utfordrende for studenter med angst. For å unngå at studentene dropper ut i stedet for å si fra om at de trenger hjelp, er Nora tidlig ute med å orientere om at det er mulig å få tilrettelegging. Samtidig legger hun vekt på at hun forventer at studentene utfordrer seg selv. For noen er dette det lille dyttet de trenger for å prøve – og mestre.
Mulige alternativer hvis en student ikke er i stand til å presentere for gruppen, er at hen legger det frem kun for underviseren, leverer opptak av innlegget eller leverer det skriftlig.
Planoversikter og delmål kan også være nyttige inkluderingsstrategier for studenter som har gode og dårlige perioder, eller som trenger forutsigbarhet, rutiner og kontroll for å fungere.
En annen av studiedeltagerne, Kjetil, har lang erfaring med å lage opplegg for studenter med asperger, adhd og psykiske utfordringer. Særlig gruppearbeid kan være krevende for studenter som strever litt sosialt, sliter med å konsentrerer seg eller foretrekker å jobbe alene. I slike tilfeller er Kjetil opptatt av å skape en struktur på gruppene som gjør det mulig for alle å delta. Det gjør han ved å lære opp gruppeledere i inkludering. De trenes til å jobbe med gruppedynamikk i stedet for å fokusere på enkeltindivider.
Ved ett tilfelle var gruppens utfordring at det var en skjev kommunikasjon blant deltagerne. Åge ble helt stille når andre, som Lars, ble veldig dominerende. Dette ble løst ved at gruppelederen systematisk gikk gjennom alle oppgaver og ga alle i gruppen ordet etter tur. Denne tilretteleggingen gjorde at både Åge og Lars ble ivaretatt. Samtidig er opplegget bra på andre måter også; studentene lærer å utvikle bedre gruppedynamikk sammen, og å lede faglige møter.
Ved å legge ut informasjon om hvilke tilretteleggingsmuligheter som finnes i lokalet du bruker, så blir det lettere for flere å delta. Er det adkomst for rullestol? Teleslynge? Blir det brukt mikrofon? Er det mulighet for tolk?
Det tar mye lengre tid for alle som lurer, å finne ut av dette hver for seg – enn det gjør for deg å legge ut informasjonen slik at den blir offentlig tilgjengelig for alle. Mange vil være takknemlige for at du bruker de ekstra minuttene.
For å oppsummere det viktigste:
Bruk inkluderende strategier! Det gjør deg til en bedre underviser.
