Av Ida Jahr
Publisert 12. april 2021 kl. 11:31
Denne boken er til fordi Thomas Hylland Eriksen har smarttelefon. Hylland Eriksen liker teknologiske duppeditter og å lære nye ting. Han tilbringer, ifølge ham selv, en god del tid på Wikipedia. Hylland Eriksen er også en mann som liker å finne ut av hvordan ting virker i verden.
Denne ryddingen tar form av et sett med korte kapitler der Hylland Eriksen setter opp begrepspar (som global/lokal, da/nå, smart/dum, forvirrende/ordnende) og utforsker smarttelefonens felt mellom disse. Om det at boka føles skravlete og noe gjentakende skyldes dens fødsel i podkastens tegn eller denne organiseringen, kan jeg ikke si for sikkert. Sannsynligvis, som Hylland Eriksen kanskje selv ville sagt, er sannheten et sted i midten. En del av begrepsparene (som global/lokal, her/der og nær/fjern) er nemlig om ikke overlappende, så i det minste nært forbundet. Dette gjør at noen poenger kommer flere ganger, slik de kanskje ville gjort i en samtale. Poenget med at en sivilisasjon som er besatt av hastighet, aldri vil få nok av den, kommer på side 28 og igjen på side 208, at unge mennesker i Kina opplever at de for første gang får privatliv takket være smarttelefonen, på side 87 og igjen på side 187, at du alltid er universets midtpunkt på Google Maps på side 50, 55, og igjen på side 111.
Nå er alle disse tre gode poenger. Særlig det andre, om kinesiske ungdommers økte frihet, er koblet til det som ser ut til å være et av Hylland Eriksens hovedanliggender i denne boka. Det er med vilje han har kalt boka Appenes planet. Som den sosialantropologen han er, så vil han sammenlikne. Og han har rett i at mobiltelefonens standardisering – at vi alle bruker de samme eller liknende apper – og i alle fall liknende hardware – gjør det lett å sammenlikne hva vi bruker dem til. Og det er her boka yter fruktbar motstand for meg. Hylland Eriksen har lest alle de standard kritikkene av hvordan smarttelefonen har forandret vår verden, her oppe i nord. (Vi har mindre sex, ifølge Jean Twenge, vi overlater alt vi er til storebrors fetter i Silicon Valley, ifølge Evgeny Morozov, smarttelefonen endrer barns hjerner, ifølge Bjørn Gabrielsen). Hylland Eriksen er ikke uenig med disse, men han vil gjerne supplere med hvordan smarttelefonen har virket på det uregulerte arbeidslivet i Kinshasa, og flyktningers evne til å orientere seg på flukt og i leire, holde kontakt med familie og venner, og skape nye kontakter i nye situasjoner.
«Ny teknologi er forstørrelsesglass og katalysatorer», skriver Hylland Eriksen, «men det er først i ettertid at du oppdager hva den forstørrer og akselererer.» Han var ambivalent til smarttelefonen da han begynte boka, og er ikke mindre ambivalent i konklusjonen. Men det er nok fordi spørsmålet om «hvordan smarttelefonen [har] forandret verden», ikke på noen måte kan reduseres til til det bedre eller til det dårligere. Svaret er fundamentalt. Så hvilken innvirkning den har på ditt liv, kommer helt an på hvor du befinner deg i samfunnsordenen.
Hver måned anmelder Forskerforum bøker skrevet av forskere. Her finner du alle våre anmeldelser.
