Regjeringen vil tilby etter- og videreutdanning mot betaling. Fagforeninger advarer mot å utfordre gratisprinsippet.
Annonse
Annonse

Regjeringen vil tilby etter- og videreutdanning mot betaling. Fagforeninger advarer mot å utfordre gratisprinsippet.

Av Lina Christensen

Publisert 28. april 2021

Regjeringen vil at universiteter og høyskoler skal bruke undervisningsopplegg fra ordinære utdanninger i etter- og videreutdanning, som de kan ta betalt for. Forskerforbundet er kritiske til økende innslag av egenbetaling.

Regjeringen foreslår at universiteter og høyskoler skal kunne bruke undervisningsopplegg, pensum og personale fra ordinære gratisutdanninger i etter- og videreutdanningstilbud de utvikler for arbeidslivet, og som de skal kunne ta betalt for.

– Det er mange som peker på at det ville vært enklere å tilby mer etter- og videreutdanning rettet mot arbeidstakere og arbeidslivet hvis de kunne gjenbrukt en del av innholdet fra de ordinære utdanningene. Det foreslår regjeringen å tillate, og ønsker innspill på hvordan vi best rammer dette inn. På den ene siden må vi gjøre utdanning mer tilgjengelig og fleksibel også for arbeidstakeren, samtidig som vi tar vare på de ordinære studieløpene, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim (H) i en pressemelding.

Annonse

– Jeg er ikke beroliget

Guro Elisabeth Lind, lederen i Forskerforbundet, sier til Khrono at de har advart mot en utvikling mot stadig mer oppstykket og modulbasert undervisning, og et økende innslag av egenbetaling.

– Jeg er ikke beroliget etter en første rask titt på forslaget til ny forskrift, men vi skal lese forskriften grundig før vi tar stilling. Faren er at muligheten til inntekter fra korte kurs med egenbetaling, kan bidra til at utdanningsinstitusjonene flytter fokus og ressurser bort fra gradsutdanningen, sier Lind til nettavisen.

Hun legger til:

– Noen institusjoner har tatt til orde for at dagens egenbetalingsforskrift er et hinder for å kunne tilby kortere utdanningstilbud for folk som er i arbeid. Forskriften er ikke hellig for oss i Forskerforbundet, så lenge den ikke endres på en måte som undergraver det viktige gratisprinsippet i norsk høyere utdanning, sier hun.

Mener regjeringen utfordrer gratisprinsippet i høyere utdanning

Tekna-president Lise Lyngsnes Randeberg mener regjeringen utfordrer det grunnleggende gratisprinsippet i høyere utdanning med sine forslag til egenbetaling ved etter- og videreutdanning.

– Kompetanseheving skal ikke være avhengig av egen økonomi eller være prisgitt arbeidsgivers betalingsvillighet, sier Randeberg til Khrono.

– Etter- og videreutdanning er et av samfunnsoppdragene i sektoren som blir stadig viktigere i en tid der kontinuerlig kompetanseheving er nødvendig for å holde seg oppdatert i arbeidslivet. Det bør derfor følge med basisfinansiering med faste tilskudd, og ikke bare prosjektfinansiering til dette, sier Randeberg videre.

Tre alternative forslag på høring

Forslaget er en del av regjeringens kompetansereform, som har mål om å «tette gapet mellom hva arbeidslivet trenger av kompetanse, og den kompetansen arbeidstakerne faktisk har.» I pressemeldingen presiserer regjeringen at det vil være studenten selv eller en arbeidsgiver som vil måtte betale for videreutdanningen.

Forslaget skal nå sendes på høring. Høringsfristen er 27. juli 2021.

Høringen skal vurdere tre alternative forslag for hvor stor andel egenbetaling institusjonene kan kreve:

  1. Institusjonene bestemmer andel egenbetaling, slik som i dag. Da har institusjonene selv ansvaret for at de følger EØS-regelverket.
  2. Betalingsstudier kan være finansiert med maksimalt 25 prosent egenbetaling.
  3. Betalingsstudier må være finansiert med 100 prosent egenbetaling.

Les også: