Regjeringen ønsker å opprette utdanninger til folk i jobb
LUKK

Regjeringen ønsker å opprette utdanninger til folk i jobb

Av NTB

Publisert 20. september 2021 kl. 20:46

Regjeringen åpner nå for at statlige universiteter og høyskoler i større grad kan ta betalt for etter- og videreutdanninger.

Regjeringen åpner nå for at statlige universiteter og høyskoler i større grad kan ta betalt for etter- og videreutdanninger.

– Det er et stort behov for at flere tar utdanning etter at de har kommet ut i arbeidslivet, og da må vi ha skreddersydde utdanninger,  sier forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim (H) i en pressemelding.

Fakta
Etter dagens egenbetalingsforskrift kan institusjonene bare ta betalt for enkelte etter- og videreutdanningstilbud. Dette gjelder kurs som ikke er studiepoenggivende, og noen få studiepoenggivende videreutdanningstilbud, som erfaringsbaserte mastergradsstudier.

Forskriftsendringen trer i kraft 01.01.2022.

Han presiserer samtidig at de nye reglene ikke vil røre prinsippet om at ordinær utdanning er gratis.

Med mer fleksible regler håper han at statlige universiteter og høyskoler i større grad vil utvikle og tilby videreutdanninger som kan tas i kombinasjon med jobb. Det skal bidra til å tette gapet mellom det arbeidslivet trenger av kompetanse, og den kompetansen arbeidstakerne har.

– Jeg håper også at mange arbeidsgivere vil investere i sine ansatte ved å betale for etter- og videreutdanning, sier Asheim.

Les også:

Regjeringen vil tilby etter- og videreutdanning mot betaling. Fagforeninger advarer mot å utfordre gratisprinsippet.