Regjeringen åpner for mer egenbetaling ved videreutdanning
Annonse
Annonse

Regjeringen åpner for mer egenbetaling ved videreutdanning

Av Jørgen Svarstad

Publisert 27. april 2021

Personer med mer enn to års arbeidserfaring kan i større grad måtte betale for videreutdanning ved statlige universiteter og høyskoler.

Statlige universiteter og høyskoler skal kunne kan ta betalt for studiepoenggivende videreutdanningstilbud for personer som allerede har minst to års arbeidserfaring.

Det foreslår regjeringen i et forslag som er sendt på høring.

Annonse

– Siden videreutdanning er etterspurt av arbeidslivet, forventer jeg at mange arbeidsgivere er villige til å investere i kompetanse for sine ansatte. Jeg tror også at mange arbeidstakere i dag ser at de har behov for faglig utvikling for å kunne stå i jobb så lenge de ønsker og at flere vil gå litt ut og inn av opplæring og utdanning i årene fremover, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim (H) i en pressemelding.

Det er tre ulike modeller de sender ut på høring:

  • 1) Institusjonene bestemmer andel egenbetaling, slik som i dag. Da har institusjonene selv ansvaret for at de følger EØS-regelverket.
  • 2) Betalingsstudier kan være finansiert med maksimalt 25 prosent egenbetaling.
  • 3 )Betalingsstudier må være finansiert med 100 prosent egenbetaling.

 Det stilles krav om at betalingstilbudene enten skal være praktisk tilrettelagt for personer i arbeid, eller ha et innhold som er utviklet for studenter med arbeidserfaring.

Vil la universiteter gjenbruke innhold fra gratisutdanningene

Regjeringen vil også la universiteter og høyskoler gjenbruke innhold fra gratisutdanningene i etter- og videreutdanning de tar betalt for.

Dette innebærer at universitetene og høyskolene i fremtiden kan trekke både undervisningsopplegg, pensum og personale fra de ordinære utdanningene inn i tilbudene de utvikler for arbeidslivet og ta betalt for dette.

– For mange arbeidstakere vil det være interessant å kunne ta et emne i en bachelorgrad innenfor IKT, økonomi og administrasjon eller språk. Istedenfor at institusjonene da må utvikle helt nye undervisningsopplegg, pensumlister og oppgaver, skal de kunne bruke det de allerede har i de ordinære utdanningene, men tilpasse det slik at det kan tas i kombinasjon med jobb. På den måten kan all den fantastiske kunnskapen komme til nytte for flere på en mer skreddersydd måte, sier Asheim.

Institusjonene kan også utvikle betalingstilbud som kan tas på fulltid av personer med arbeidserfaring. Disse utdanningene skal da bygge på den arbeidserfaringen studentene har fra før.

– Behovet øker

Forslaget er en del av regjeringens kompetansereform. De håper at fleksible regler vil gjøre at statlige universiteter og høyskoler i større grad vil utvikle og tilby relevante videreutdanninger som kan tas i kombinasjon med jobb.

– Behovet for å få faglig påfyll gjennom hele arbeidslivet øker og regjeringen har som mål at ingen skal gå ut på dato i norsk arbeidsliv på grunn av manglende kompetanse. Da må vi ha et utdanningssystem som er bedre tilpasset arbeidslivets og folks behov. Endringene vi nå foreslår skal gi flere slike tilbud gjennom universitetene og høyskolene, uten at det kommer i konflikt med ordinær utdanning, som selvfølgelig er, og skal være, gratis, sier Asheim.  

Les også: