– Tanken om livslang læring blir fort en floskel
Annonse
Annonse

– Tanken om livslang læring blir fort en floskel

Av Lina Christensen

Publisert 13. januar 2021

Regjeringen ber UH-sektoren satse på kortere kurs og seminarer. – Plutselig vil de ha tilbake en infrastruktur de har ødelagt, kommenterer professor Aksel Tjora.

– Vi må bort fra et system fra der vi først studerer og så jobber, til et system der vi studerer litt hele livet, sa forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim (H) på kontaktkonferansen for forskning og høyere utdanning tidligere i uken.

– Mange av dere gjør mye på dette området, men jeg kan love dere at dere må gjøre mer, til og med på litt andre områder, fulgte statsminister Erna Solberg (H) opp med.

Kontaktkonferansen er et årlig møtepunkt mellom den politiske ledelsen i Kunnskapsdepartementet og ledere i universitets- og høyskolesektoren, som i år handlet om livslang læring.

I forkant av konferansen varslet regjeringen at de vil lage en strategi for desentralisert og fleksibel utdanning, det vil si skreddersydde studietilbud som enklere kan kombineres med for eksempel jobb, familie og boliglån. Strategien skal etter planen legges fram før sommeren 2021.

Forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim tar til orde for en større satsing på etter- og videreutdanning. Her fra kontaktkonferansen for forskning og høyere utdanning 12. januar 2021.

Floskel

Professor ved NTNU Aksel Tjora er imidlertid kritisk til regjeringens ambisjon om flere desentraliserte og fleksible utdanningsløp.

Jeg synes hele greia blir ganske merkelig. Jeg kunne ikke høre en eneste antydning eller referanse til strukturreformen, blant snakket om det desentrale, nære og åpne. Det er jo det motsatte av det strukturreformen har jobbet for. Tanken om livslang læring blir fort en floskel, og at universitetene skal ivareta dette, som alt annet, er slik jeg ser det meningsløst, sier Tjora og refererer til strukturreformen fra 2015 som førte til strukturelle endringer og sammenslåinger av flere norske universitetet og høyskoler.

– Når man først fjerner regionale høyskoler, eller gjør dem til filialer av universitetene, så fjerner man nærheten til lokalt arbeidsliv. Vi har hatt et distrikts- og høyskolesystem som har fungert som regionale leverandører av sykepleiere, lærere og ingeniører og en del bachelorgrader, og med tilrettelagte kurstilbud og etterutdanning til lokal og regional virksomhet. Nå som regjeringen har ødelagt denne infrastrukturen vil den plutselig ha den tilbake, sier han.

Færre tar videreutdanning

Da Henrik Asheim startet som statsråd i januar 2020 fikk han ansvar for et nytt felt, den såkalte kompetansepolitikken, som i stor grad handler om etter- og videreutdanning. Bakgrunnen var en NOU om livslang læring for omstilling og konkurranseevne, som et ekspertutvalg leverte sommeren 2019. Våren 2021 skal det også legges fram en arbeidslivsmelding, for å styrke kvaliteten og arbeidsrelevansen i høyere utdanning. Som forsknings- og utdanningsminister, la Henrik Asheim tidlig vekt på viktigheten av kompetansepolitikk.

– I stedet for at man skal utdanne seg i fem år og så jobbe resten av livet, så kommer flere i samfunnet vårt til å måtte gå inn og ut litt av utdanning. Og det utfordrer også måten vi organiserer høyere utdanning, uttalte Asheim da han ble innsatt som statsråd for rundt et år siden.

I dag reagerer statsråden blant annet på at det er færre som tar etter- og videreutdanning enn tidligere.

– Vi har en fantastisk utdanningssektor i Norge, men vi må gjøre den tilgjengelig for folk flest. Det er fortsatt for få som var ferdig med studiene for noen år siden som går tilbake til skolebenken. Derfor er min tydelige forventning at dere åpner opp mer, og så skal vi i regjeringen bevilge penger på fleksible og desentraliserte tilbud, var Asheims budskap til universitets- og høyskolesektoren på konferansen tidligere denne uken.

Kan ikke gå på bekostning av kjernevirksomheten

Guro Elisabeth Lind, som er leder i Forskerforbundet, tviler ikke på at livslang læring er viktig. Det må imidlertid gjenspeiles i finansieringen, mener hun.

– Når det er så viktig, både for statsråden og statsministeren, må det vise seg i budsjettene. Utgangspunktet må være at en reform for livslang læring ikke må svekke kjernevirksomheten; forskning og undervisning av god kvalitet. Vi vet at de ansatte allerede er i en skvis, der de sier at de må sette forskningen på vent, og at de er bekymret for undervisningskvaliteten. Hvis de ansatte skal løse enda flere oppgaver, må det tilføres ressurser, sier Lind og viser til en undersøkelse utført av Forskerforbundet, der det kommer fram at mange ansatte har fått mindre tid til å forske under pandemien.

– Det er ikke vanskelig å stille seg bak initiativet. Å bidra til livslang læring, er et viktig oppdrag.  Men vi står midt oppe i en gedigen dugnad, der arbeidsdagen ikke strekker til. Hvis regjeringen ikke følger opp nye oppgaver med nye ressurser, vil ikke dette bli en vellykket reform verken for akademia eller arbeidslivet. I tillegg er det viktig å få med seg ansatte, som har mye erfaring. Når man skal utvikle en så stor satsing, så må de ansatte spille på lag for å få til god kvalitet, sier Lind.

Guro Lind september 2018 Foto: Julia Loge
– Hvis de ansatte skal løse enda flere oppgaver, må det tilføres ressurser, sier leder i Forskerforbundet, Guro Lind. Foto: Julia Loge

Finansieringsordninger

Ifølge Svein Stølen, rektor ved Universitetet i Oslo (UiO), er UiO allerede godt rustet til å bidra til regjeringens ambisjoner om livslang læring.

– Vi har mange utdanninger som jobber med livslang læring allerede, selvfølgelig knyttet til profesjonsstudier, men også i bredden av vår fagprofil. Det er for eksempel et stort potensial innen IKT, og knyttet til samfunnsvitenskapene og offentlig forvaltning. Så her kan vi bidra godt. Men det er viktig at vi fortsatt er et forskningsintensivt universitet, som evner å forvalte og koble forskning og utdanning på en god måte, sier Stølen, som i likhet med Lind etterspør ressurser:

– Vi må få på plass finansieringsordninger som gjør at dette muliggjøres på lang sikt. Uten langsiktighet og solid finansiering ender man opp med svake etterutdanningstilbud. Det kan ikke være sånn at vi ender med de billigste studietilbudene, vi må sikre best mulig kvalitet, sier han.

– Vi har litt å strekke oss etter

På kontaktkonferansen refererte Erna Solberg til pandemiens innvirkning på den norske arbeidsstokken, for å illustrere behovet for mer fleksible utdanningstilbud i årene som kommer.

– Sammen med oss i regjeringen, har dere en jobb å gjøre. I tillegg til å tilby utdanning til alle ungdommer i Norge av høy kvalitet, så må dere svare på behovet som folket og samfunnet har, også de som er godt voksne. Universiteter og høyskoler er del av den biten om at ingen skal gå ut på dato. Vi må tilby kortere kurs og seminarer, der folk kan jobbe deltid og heltid, samtidig som de tilegner seg mer kunnskap. Institusjonene må være relevante for samfunnet de skal tjene, uttalte Solberg på kontaktkonferansen.

– Vi har litt å strekke oss etter. Det bryter av og til litt med tanken om at universiteter skal ha egenkontroll over alt, men vi trenger altså dette. Vi må bruke den kompetanse som universitetene har. Hvis vi ikke klarer å gjøre det i offentlige institusjoners strategi, så kommer private tiltak til å være det som fyller opp. Det ville vært dumt hvis ikke de offentlige institusjonene er gode på dette, sa Solberg.

Små og mellomstore høyskoler

Tjora mener dette er i strid med det et universitet skal tilby, som han mener er langvarige og teoretiske utdannelser, grunnleggende forskning, samfunnskritikk og formidling.

– Jeg er for så vidt enig med Solberg om at det offentlige må ta ansvar for dette, men det er jo mye av dette vi har gjort innenfor statlige høyskoler i lang tid. Hvis vi hadde opprettholdt et desentralisert utdanningssystem med selvstendige institusjoner, så hadde man hatt en bedre plattform til å bygge opp det regjeringen her faktisk etterlyser; et godt nettverk med små og mellomstore høyskoler, som er tett på sine lokalsamfunn, og som har vist betydelig tilpasningsevne, sier Tjora.

Forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim er ikke enig i kritikken fra Aksel Tjora.

«Det er jeg helt uenig i. Utgangspunktet for strukturreformen var å samle ressursene på sterkere institusjoner for å sikre gode fagmiljøer og utdanning av høy kvalitet. Det hjelper ikke at vi har små studietilbud i distriktene hvis kvaliteten ikke er god nok. Det er derfor ingen motsetning mellom å samle ressursene og samtidig satse på desentraliserte utdanningstilbud. Jeg mener vi må gjøre begge deler og at en forutsetning for gode, desentraliserte tilbud er at de utvikles i et sterkt fagmiljø» skriver han i en e-post.

Oppdatert 14.1 kl. 16.10 med kommentar fra Henrik Asheim.