Revidert nasjonalbudsjett: Dette foreslår regjeringen
Annonse
Annonse

Revidert nasjonalbudsjett: Dette foreslår regjeringen

Av Lina Christensen og Jørgen Svarstad

Publisert 12. mai 2022

Økonomisk opprydding i Forskningsrådet og kutt i byggeprosjekter er blant nyhetene i det reviderte budsjettet.

Saken oppdateres.

Kutt/utsatte prosjekter:

Regjeringen varsler økonomisk opprydding i Forskningsrådet og erstatter styret med et nytt. Begrunnelsen er det regjeringen beskriver som en alvorlig økonomisk situasjon i Forskningsrådet. For å rydde opp er det behov for «ny og annerledes kompensasjon i styret» står det i en pressemelding.

Annonse

Forskningsrådet anslår at de ligger an til å gå samlet 275 millioner kroner i minus ved utgangen av året. Samtidig er de planlagte utbetalingene fra Forskningsrådet for 2022 og 2023 langt høyere enn bevilgningsnivået, grunnet for høye tildelinger i tidligere år, står det i pressemeldingen. Det kan føre til midlertidig stans i tildelinger av forskningsmidler innen enkelte områder.

Kutter i dyre bygninger

Ola Borten Moe mener flere byggeprosjekter i sektoren blir alt for dyre. Han har allerede varslet at det planlagte campusprosjektet ved NTNU får betydelige kutt. Prosjektet går ut på å samle NTNUs spredte fagmiljø i Trondheim i en bynær campus i området rundt Gløshaugen.

 Men størrelsen på kuttet blir først kjent nå. I forslaget til revidert nasjonalbudsjett står det:

«Prosjektet NTNU Campussamling skal avsluttes i sin nåværende form. Regjeringen vil utrede alternativer for en betydelig nedskalering av prosjektet, og foreslår å redusere bevilgningen til forprosjektet med 196 mill. kroner.»

De avslutter altså arbeidet med forprosjektet. Isteden starter det et arbeid med å utrede alternativer for «betydelige nedskaleringer av prosjektet». Regjeringen vil komme tilbake til eventuelt videre arbeid med prosjektet i statsbudsjettet for 2023, står det.

Utsetter Ocean Space i Trondheim

Havforskningssenteret Ocean Space i Trondheim får også kutt, og blir utsatt. Senteret, som skal eies av NTNU, har en kostnadsramme på 8,6 milliarder kroner. Nå får de redusert bevilgningene med 405 millioner kroner.

Begrunnelsen er at «det er en betydelig og økende usikkerhet knyttet til kostnadene ved prosjektet, blant annet på grunn av økte materialkostnader», som det står i forslaget.  

Regjeringen skriver at de i forbindelse med statsbudsjettet for 2023 skal gjøre en ny vurdering av mulighetene for oppstart av prosjektet i løpet av 2023.

Livsvitenskapsbygget kan bli satt på vent

Regjeringen har også vurdert å midlertidig stanse byggingen av Livsvitenskapsbygget, et prestisjeprosjekt som ligger an til å bli landets største universitetsbygning.

Årsaken er den negative kostnadsutviklingen. I høst var forventet pris 11, 6 milliarder kroner, nå er den på over 12 milliarder.

Regjeringen har imidlertid besluttet å fullføre prosjektet frem til tett bygg og ferdig utendørsanlegg. «Dersom det høye prisnivået vedvarer, vil regjeringen vurdere å stanse prosjektet midlertidig, herunder at det ikke inngås ytterligere gjennomføringsavtaler før kostnadene kommer ned på et akseptabelt nivå» står det i budsjettdokumentet.

Nytt vikingtidsmuseum i Oslo: Kostnadene skal ned

Ola Borten Moe varslet forrige uke at kostnadene til nytt vikingtidsmuseum på Bygdøy i Oslo må kraftig ned. Universitetet i Oslo fikk i 2020 oppstartsbevilgning til rehabilitering og utbygging av museet. Denne våren ble det imidlertid klart at dagens planer ikke kan realiseres innenfor kostnadsrammen, som er på 2,4 milliarder kroner, men at det ligger an til å bli én milliard dyrere.

«Regjeringen vil nå gjennomgå prosjektet med sikte på at det skal gjennomføres innenfor gjeldende kostnadsramme. Imens skal nødvendige arbeider for å sikre samlingen gjennomføres», står det i budsjettforslaget.

Hvis det skal gjennomføres innenfor dagens kostnadsramme, innebærer det altså et budsjettkutt på en milliard kroner.

Sier nei til opprettelse av flere medisinutdanninger

Norge har i dag fire studietilbud innen medisin, som tilbys av de eldste universitetene Universitetet i Oslo, Universitetet i Bergen, NTNU og Universitetet i Tromsø. Blant annet Universitetet i Stavanger har ivret for å få sin egen medisinutdanning. Det sier regjeringen nå nei til.

«Medisinutdanning er ekstraordinært kostnadskrevende. Derfor bør utdanningen dimensjoneres på en måte som gir best utnyttelse og samordning av knappe fag- og forskningsressurser. Nyetableringer krever omfattende investeringer og er ikke kostnadseffektivt for å øke utdanningskapasiteten» heter det.

Kutter i reisebudsjettet

Pandemien har gitt oss nye reisevaner, mener regjeringen. Vi har flere digitale møter og reiser mindre i jobben. I statsbudsjettet fikk statlige virksomheter et kutt i bevilgningene. For statlige universiteteter og høyskoler utgjorde dette 74 millioner kroner. Men regjeringen vil kutte enda mer enn først vedtatt på grunn av endrede reisevaner. For alle statlige virksomheter tilsvarer kuttet 210 millioner kroner.

Dette innebærer blant annet et kutt på 59, 5 millioner til universiteter og høyskoler.

I tillegg får andre virksomheter mindre kutt. Kunnskapsdepartementet får et kutt på 379 000 kroner, Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse et kutt på 618 000 og organet et kutt på  Nokut  221 000 kroner, for eksempel.

Satsinger:

Penger til forskning på kjernefysikk

I tillegg foreslår regjeringen å bruke 25 millioner kroner på forskning på kjernefysikk og kjernekjemi. Målet er å styrke den norske kunnskapsberedskapen på det nukleære området.

– Selv om Norge ikke har kjernekraftreaktorer for elektrisitetsproduksjon og heller ikke planlegger for å ha det, har vi land i nærområdet som har kjernekraft. Derfor må vi sikre god kunnskapsberedskap og rekruttering på det nukleære området, sier Borten Moe i en pressemelding.

50 millioner til praksisplasser i distriktene

50 millioner kroner er satt av til å dekke utgifter til reise og bostad til helse- og sosialfagstudenter som får praksisplass langt fra campus. Borten Moe viser til at det er stor mangel på helsepersonell i kommunene, og at det er behov for flere praksisplasser. I typisk Sp-stil vil de ta «hele landet i bruk som praksisarena».

– Derfor vil vi gi universitet og høyskoler penger til å dekke utgifter til reise og bostad for studenter som får praksisplass langt unna studiestedet. Det er bra for studentene, og det er bra for kommunene, sier Borten Moe.

Nesna

Regjeringen foreslår å tildele 60 millioner kroner til Nord universitet for å tilby høyere utdanning på Nesna fra og med høsten 2022. Pengene vil de hente fra Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir) sin post i statsbudsjettet for fleksibel og desentralisert utdanning.