Av Julia Loge
Publisert 30. juni 2023 kl. 10:18
– Det er flere som har det vondt. De opplever hat, negativitet, begrensinger og tilbakemeldinger om deres egen identitet, og flere forteller om at det er er en ulempe å være skeiv og forske på skeive, sier Jon Martin Larsen, høyskolelektor og doktorgradsstudent ved Høyskolen Kristiania.
Han jobber egentlig med en doktorgrad om strategisk kommunikasjon fra det offentlige til skeive (altså lesbiske, homofile, bifile, transpersoner og andre skeive – ofte forkortet LHBTQ+). I fagartiklene og fagmiljøet oppdaget han at betraktninger rundt hvordan det å være skeiv i utdannings- og forskningssektoren kan påvirke forskningen som utføres.
Ifølge en vitenskapelig artikkel fra USA ifjor finnes det ikke forskning på den «doble marginaliseringen» det er å være skeiv og forske på skeive. Derfor har Larsen selv undersøkt arbeidsvilkårene til dem som driver LHBTQ+-forskningen i Norge.
– Noen gir uttrykk for at de kjører på, mens andre sier de er mer forsiktige fordi de møter mer motstand. Slik jeg leser det har trusler og sensur en effekt, som er selvsensur, egenbegrensninger og mindre åpenhet, også om egen identitet, seksualitet og forskning, sier Larsen.
Ifølge Larsen er det flere som skriver om vanskelige opplevelser og transfobi.
– En person oppgir blant annet ofte selvsensur i formidling av forskningen sin på grunn av aktivister fra flere sider.
En annen forteller om selvsensur ved å forsøke å opptre minst mulig støtende for heterofile akademikere som behandler jobbsøknader.
En annen konsekvens er at et stort flertall opplever at den etiske siden av forskningen får en strengere behandling, fordi forskerne er skeive og jobber med det skeive. Larsen har fått kommentarer fra forskere som dobbeltsjekker og trippelsjekker absolutt alt for å forsøke å minimere mulig kritikk. Andre er redde for å bli tatt for å være aktivister.
Studien er ikke publisert ennå, men lagt fram på et Pride-seminar på Høyskolen Kristiania. Sikkerhetssituasjonen for skeive forskere internasjonalt og i Norge ble åpenbar når høyskolen i forkant sendte ut epost om at det ikke var lov å sitere, tagge i sosiale medier eller fotografere under innleggene, og vektere som sto for sikkerhet ved inngangen.
I en kommentar til undersøkelsen sier rektor ved Oslomet, Christen Krogh, at selv om det er en liten studie, med få besvarelser, er den inne på viktige saker som det trengs kunnskap om.
– Institusjonsledere som meg må bli eksponert for slik kunnskap, sa Krogh på seminaret der Larsen presenterte studien.
Larsen roser sin egen arbeidsplass Høyskolen Kristiania for at LHBTQ+ er med i deres handlingsplan mot diskriminering. Etter å ha hørt framleggelsen og kommentarer fra to skeive forskere i feltet, mener rektor Trine Johansen Meza at de også har en jobb å gjøre med å se på hvordan de kan støtte forskere som blir truet, før noen av deres egne forskere står i det.
Professor Elisabeth Lund Engebretsen ved Universitetet i Stavanger leder Skeiv forskningsgruppe, der undersøkelsen er sendt ut. Hun mener dette er et felt som ikke har fått nok oppmerksomhet.
– Dette er en viktig pilotstudie som viser noe vi allerede vet, som vi får litt mer kunnskap om og kan bruke som grunnlag for en skikkelig studie, sier Engebretsen.
Engebretsen setter Larsens studie inn i en større kontekst, for eksempel Institutt for samfunnsforsknings rapport om ytringsfrihet i akademia, som viser at kjønns- og klimaforskere opplever oftere ubehagelige kommentarer og trusler enn andre forskere. «Overraskende nok står andre forskere og kolleger oftest bak ubehagelige kommentarer», står det i rapporten. Kierulf-utvalget har også påpekt at selvsensur er et ikke uvanlig resultat av et negativt debattklima.
Larsens studie er en pilotstudie om arbeidsvilkår for forskere som forsker på lesbiske, homofile, bifile, transpersoner og andre skeive (LHBTQ+), og som også tilhører denne minoriteten selv. En pilotstudie er en liten undersøkelse i et tema som er så lite belyst i forskningslitteraturen at det er nødvendig å begynne i det små for å finne ut hva som går for seg.
Den er sendt ut til rundt 60 personer i nettverket Skeiv forskningsgruppe. 16 forskere svarte på spørsmålene, men én person svarte ikke på alle spørsmålene. Tallene er derfor ikke representative for alle skeive forskere i Norge eller alle de som jobber med LHBTQ+-forskning.
I undersøkelsen svarte 6 av de 15 som svarte på hele spørreundersøkelsen at de har opplevd sensur, for eksempel fordi de ikke får støtte fra akademiske kolleger eller opplever andre begrensninger. 9 av 15 svarte at de sensurerer seg selv i sine akademiske miljøer.
Nå ønsker Larsen å følge opp denne pilotstudien i en større studie i samarbeid med andre, og han håper at resultatene plukkes opp av blant annet toneangivende aktører som Universitets- og høgskolerådet og Komité for kjønnsbalanse og mangfold i forskning.
– Jeg blir veldig lei meg over å høre om hvordan mange som forsker på kjønns- og seksualitetsmangfold har det. Jeg synes det er svært urovekkende at det skjer i Norge, fordi vi har forsknings- og utdanningsinstitusjoner som har jobbet lenge med mangfold og mot diskriminering.
Skeiv forskningsgruppe består av norske og internasjonale studenter og ansatte ved norske utdannings- og forskningsinstitusjoner som arbeider med LHBTQ+-forskning.forteller at nå er de i overkant av 70-personer på epostlisten. Mange av dem er stipendiater, postdoktorer og andre unge forskere som har behov for et interessert og kompetent fagmiljø.
Engebretsen oppfordrer universitets- og høyskoleledere til å bruke ressurser både på å støtte forskerne og forskningen.
– Det er lite institusjonalisering av skeiv forskning i Norge. Når vi ser hvordan folk har det, og det politiske klimaet, så burde dette interessere flere, sier hun.
