Statsbygg vil tenke nytt om kontorer i akademia
Annonse
Annonse

Statsbygg vil tenke nytt om kontorer i akademia

Av Julia Loge

Publisert 23. februar 2020

Statsbygg innrømmer store mangler i forskning på kontorlandskap og iverksetter prosjekt om arbeidsplasser i akademia.

En ny forskningsartikkel fra Høgskulen på Vestlandet viser at forskningsgrunnlaget bak beslutninger om åpne kontorlandskap ofte er tynt. Mange artikler mangler informasjon om hvor mange som sitter sammen i landskap eller hvilken yrkesgruppe som er undersøkt. Andre studier er laboratorieforsøk, der for eksempel studenter skal utføre oppgaver med simulerte kontorlyder på øret.

Arbeidet med studien er delfinansiert av Statsbygg.

– Det er en påfallende stor mangel på forskningsbasert kunnskap, innrømmer Statsbyggs forskningsdirektør, Morten Dybesland. –Skal vi ha troverdighet, må vi være åpne om hva vi vet og hva vi ikke vet. Her vet vi ikke nok.

Lite forskning på landskap i akademia

Psykolog og forsker Ane Gjerland ved HVL presenterte den systematiske oversiktsstudien som hun og kollegaer står bak. Hun forteller at innledningsvis søkte de i tre databaser og fikk 1094 treff.

Ane Gjerland fant ut at forskningsartiklene ofte ikke beskriver hvem det er forsket på, slik at det er vanskelig å avgjøre om den er relevant for andre. Foto: Julia Loge

– Det i seg selv sier noe, for det er ikke mange treff, sa Gjerland under presentasjonen.

Etter siling satt de igjen med 249 artikler, de aller fleste fra USA eller Storbritannia, som ifølge Gjerland har dårligere krav til kontorer enn i Norge. Bare 12 av studiene handlet om ansatte i akademia.

Nå sier Dybesland at Statsbygg skal invitere til mer forskning, og de har også øremerket midler til å undersøke arbeidsplasser i akademia.

Opplever frykt for dogmatiske teknokrater

– Det er nok en frykt for at vi skal være dogmatiske teknokrater som bare ruller ut åpne landskap, og sånn er det ikke.

Det sier Hege Maria Eriksson, Statsbyggs direktør for rådgivning og tidligfase. Hun forteller til Forskerforum at løsningene Statsbygg har bygget i andre deler av staten ikke nødvendigvis er overførbare til arbeidsplasser ved universiteter og høyskoler.

– Med utviklingsprosjektet for arbeidsplasser i akademia er vi er ute etter andre måter å løse disse behovene på. Vi tror UH-sektoren trenger flere enerom enn mange andre, men vi stiller spørsmål ved om alle må ha navn på døra hele arbeidslivet sitt, og legge beslag på et helt kontor gjennom alle år? Vi vet at veldig mange kontorer står tomme mye av tiden. Kan de deles på ulike måter? Slik at en kan booke seg enerom for tre dager eller tre måneder eller tre år, ut fra behov, sier Eriksson.  

– Vi har ikke svarene på dette, det er derfor vi er ute etter å prøve andre løsninger og konsepter enn det vi kjenner fra før av, sammen med fagmiljøene.

– En helt håpløs løsning

Noen erfaringer har Statsbygg allerede gjort seg, som at faste plasser kan hindre åpne landskap fra å fungere.

­– Vi tror at store åpne landskap med faste plasser er den dårligste løsningen for mange. Åpne landskap som ikke har valgmuligheter eller alternative steder å jobbe er en helt håpløs løsning. Det vet vi alle sammen. Det trenger ingen å være redd for at vi skal prakke på dem, sier Eriksson.

Er det noen bygg som har blitt feil utformet?

– Det skal vi også se på, sier Eriksson. – Kanskje handler det like mye om hvordan de brukes.

– Kreative miljøer utenfor akademia velger seg jo aldri cellekontorer, så vi lurer på om de typene finnes innenfor forskerfeltet også, og om de kanksje vil jobbe på andre måter, sier Hege Marie Eriksson i Statsbygg.  

Problemene kan skyldes at for mange beslutninger er blitt tatt på for høyt nivå og at brukerinvolveringen har kommet for seint, ifølge Erikson. Når planleggingen har kommet så langt at de skal gå inn på instituttnivå og se på arbeidsformer og inkludere de som skal bruke arbeidsplassene, så er det lite tid og lite rom for endring.

– Vi er ikke fornøyd. Vi ser at de konseptene man har operert med til nå, har vært for generelle og for lite tilpasningsdyktig. Tanken er at det skal være veldig tilpasningsdyktig, men når det kommer til å lande løsninger, så havner både virksomheten og vi på løsninger som vi i hvert fall ikke er sikre på om er gode for akademia.

Ifølge Eriksson lærer Statsbygg hele tiden. En av tingene de har lært, er at aktivitetsbaserte arbeidsplasser ofte ikke blir det, for folk etablerer seg med faste plasser, og da får noen dårlige faste plasser.

– Innenfor fleksible løsninger er jo ikke alle plassene vindusplasser med utsikt, sier hun.

Tror på endring

– Vi forstår veldig godt at innenfor forskermiljøene har man mer materialer, ting, bøker og dokumenter med seg og derfor er man mer stedbunden en veldig mange andre som bruker laptop og mobil, sier Eriksson.

Men hun er heller ikke overbevist om at framtidige generasjoner ønsker seg bare egne kontorer. – Mange universiteter og høyskoler snakker mye om samhandling og innovative tverrfaglie miljøer, hva slags arbeidsmiljøer trenger de da? Og vil forskerne vil bli mindre stedbundne etterhvert som alle kildene blir digitale og kanskje også notater?, spør Eriksson.

­– Eller vil det være et varig behov? Og hvor store er de miljøene som trenger tingene med seg og ha det knyttet til plassen sin? Vi spør om de som jobber mye i laboratorier, og i tillegg har undervisning, møter og reiser, også trenger eget kontor med navn på døren? Er det forsvarlig bruk av skattebetalernes penger?

– Vi stiller alle disse spørsmålene innledningsvis når vi nå inviterer ulike miljøer til samarbeid. Hele poenget er at vi ønsker å jobbe sammen med helt konkrete grupper med deres behov og erfaringer. I stedet for å anta hva som er bra for akademikere, håper vi å utvikle nye konsepter sammen med dem.

  • Les mer: