Åpent kontorlandskap fører til mer sykefravær
LUKK
Annonse
Annonse

Åpent kontorlandskap fører til mer sykefravær

Av Lina Christensen

Publisert 2. juni 2023 kl. 09:43

Det er ikke sikkert det gir mening med åpent kontorlandskap for forskere, sier stipendiat i arbeidspsykologi, Randi Hovden Borge.

– Man finner høyere sannsynlighet for sykefravær blant ansatte i åpent kontor, sier stipendiat ved Statens arbeidsmiljøinstitutt (Stami), Randi Hovden Borge.

Stami publiserte tidligere i år en studie som bekreftet at åpent kontorlandskap fører til mer sykefravær. Det er også noen studier som indikerer at jo flere ansatte det er i samme rom, jo flere sykefraværsdager er det, forteller Borge.

Ansatte rapporterer om mer støy, mer forstyrelser og mindre privatliv. Ifølge Borge føler mange seg også mindre produktive.

– De opplever at det er vanskelig å skjerme seg i arbeidet. Det kan oppleves belastende over tid hvis du føler at du ikke har arbeidsbetingelsene du trenger for å gjøre jobben din på en god måte, sier hun.

Ifølge Levekårsundersøkelsen om arbeidsmiljø fra 2019, jobber 60 prosent i kontorlandskap eller deler kontor med andre.

– Jeg tror vi går i retning mot mer åpne og delte kontorlandskap, men det betyr ikke at vi ikke skal adresse utfordringene dette indikerer – kanskje heller tvert om, sier Borge.

– Kontorløsninger handler om mer enn å spare plass. Det er mer enn bare der man sitter og gjør jobben sin, det er en viktig del av arbeidsbetingelsene, fortsetter hun.

Kostbart med sykefravær

Plassbesparelse og økonomi er ofte grunnen til at arbeidsgivere tyr til åpne landskap. Men Borge oppfordrer arbeidsgivere til å tenke på hvilke kontorløsninger man trenger for å gjøre jobben man er satt til å gjøre. Hun bruker forskeryrket som eksempel.

– Forskere sitter stort sett med kontorarbeid, og har ikke så stor variasjon i arbeidsoppgavene, så kanskje trenger de et kontorkonsept som legger til rette for å skjerme seg når det er behov for det.

Sykefravær kan være kostbart for den ansatte, virksomheten og samfunnet på sikt, poengterer hun.

I tillegg til åpne kontorlandskap, tyr enkelte bedrifter til såkalte aktivitetsbaserte kontorer. Da sitter man i ulike soner avhengig av hvile arbeidsoppgaver man gjør.

– Tanken bak nye aktivitetsbaserte løsninger, er at man antar at ansatte har stor variasjon i arbeidsoppgaver, og at det gir mening å veksle mellom ulike soner i arbeidsdagen, men det er ikke sikkert det gir mening for en kunnskapsarbeider som primært sitter med konsentrasjonsoppgaver.

Teknologi og hjemmekontor kan føre til at balansen mellom jobb og fritid viskes ut, sier seniorforsker ved Stami, Jan Olav Christensen. Foto: Lina Christensen

Grenseløst arbeid

Stami har også sett på hvordan hjemmekontor påvirker sykefravær. På forhånd forventet forskerne at tilgang til hjemmekontor skulle redusere forskjellene i sykefravær mellom ulike kontorløsninger. Det viste seg at arbeidstagere som både hadde tilgang til enekontor og hjemmekontor, hadde lavest sannsynlighet for sykefravær. Men hvis man vanligvis deler kontor med andre, var forskjellene mindre. Utfordringene med kontorlandskap bør derfor adresseres uavhengig av om ansatte har tilgang til hjemmekontor, konkluderer forskerne ved Stami.

Hvorvidt tilgang på hjemmekontor hjelper på sykefraværet, avhenger også av hvorfor man velger hjemmekontor. Hvis man for eksempel må sitte hjemme for å konsentrere seg, så kan det også være en stressfaktor, forteller Borge.

Jan Olav Christensen, seniorforsker ved Stami, forteller at balansen mellom jobb og fritid i større grad viskes ut på hjemmekontoret.

– Som forsker er jobben din oppgavestyrt. Man kan nesten ikke slå av hvis man ikke har fått gjort det man skal gjøre. Hvis man hele tiden får henvendelser, eller hvis man bare er nødt til å få ting gjort, blir man sittende, sier Christensen.

– Jeg har inntrykk av at grenseløst arbeid er en utfordring blant forskere og at forsknings- og utdanningsinstitusjoner har litt å gå på, supplerer Borge, som viser til en kampanje Forskerforbundet nylig kjørte om tidspress og merarbeid blant vitenskapelige ansatte.

Forskerne er opptatt av at ulike kontorløsninger handler om arbeidsmiljø.

– Et viktig perspektiv for oss, også når det gjelder forskere, er at disse problemstillingene må løftes opp. Det er ikke et individuelt ansvar, men et organisatorisk ansvar, at folk kan koble av jobben, sier Borge.

Les også: