Ny UH-lov:

To sensorer: Universitetene sier nei – studentene sier ja

Av Julia Loge og Aksel Kjær Vidnes

Publisert 8. juni 2020

Forslaget om å lovfeste at eksamener må vurderes av to sensorer, får lite støtte fra universiteter og høyskoler.

Da Helga Aune la fram forslag til ny universitets- og høyskolelov i februar, var ett av forslagene å innføre to sensorer på alle eksamener. Nå har forslaget vært ute på høring, og det er kommet inn rundt 120 svar fra universiteter og høyskoler, organsasjoner og noen enkeltpersoner.

Norsk studentorganisasjon støtter forslaget om to sensorer. «NSO er helt enige med utvalget, og mener denne endringen er viktig for studentenes rettssikkerhet», skriver de i sitt svar.

Spesielt for svar som ikke er riktige eller gale, som essays, avhandlinger og kunstverk, er det risiko for at sensorer kommer til veldig ulike vurderinger.

Skal gi riktigere karakterer

I dag kreves det ekstern sensor ved masteroppgaver og når studentene har klaget og får en ny vurdering, men ellers kan karakterer settes av en person. Slik har det vært siden Kvalitetsreformen i 2003 opphevet kravet om ekstern sensor og endret mange studieløp fra store eksamener ved slutten av året til mange små emner med små eksamener og mappeinnleveringer.

Fakta
Forslaget:
Det skal være minst to sensorer, hvorav minst én ekstern, ved
a) skriftlig eksamen hvor karakterfastsettelsen er gradert fra A til F eller utmerket/bestått/ikke-bestått
b) selvstendig arbeid i forbindelse med både lavere og høyere grad uavhengig av vurderingsuttrykket
c) bedømmelse av muntlig eller utøvende prestasjon og
d) vurdering av praksisstudier eller lignende.
I det nye forslaget skal det alltid være eksterne sensorer. Målet er at studentene skal føle seg tryggere på at karakteren er veloverveid og riktig, spesielt i tilfeller der de ikke kan klage på eksamen. Da Helga Aune presenterte forslaget, sa hun at det også er et svar på kravet om filming av muntlig eksamen. Utvalget mener også det kan gi færre klager.

Universitetene og høyskolene er ikke enige med NSO og utvalget. Verken Universitetet i Bergen, NTNU, Nord universitet, NMBU, Universitetet i Sørøst-Norge, Høyskolen Kristiania eller Oslomet støtter forslaget, og Universitetet i Oslo er delt. Heller ikke interesseorganisasjonen Universitets- og høyskolerådet støtter forslaget, ifølge Forskerforums gjennomgang av svarene.

Ressurskrevende

For institusjonene er det avgjørende argumentet at to sensorer blir dyrt. Interne sensorer gjør sensur som del av sine vanlige arbeidsoppgaver, mens eksterne må honoreres. Høyskolen Kristiania, der studentene allerede betaler betydelig summer for å studere, mener at ekstrakostnaden vil bli skjøvet over på studentene, slik at de må betale enda mer.

Flere argumenterer også med at en dyr sensurordning vil føre til at ressursene flyttes fra undervisningen til eksamen, «noe som signaliserer at eksamen er viktigere enn undervisningen», skriver Oslomet i sitt svar.

I NOUen som presenterer forslagene til ny lov, står det at «det er utfordrende å kartlegge og vurdere kostnadene ved å innføre et krav om to
sensorer ved eksamen, fordi slike kostnader i stor grad varierer avhengig av studieretning og eksamensomfang».

Flere av universitetene og høyskolene påpeker også at de bruker to sensorer oftere enn påkrevd som en ekstra kontroll. Et eksempel er at en ekstra sensor vurderer et utvalg av besvarelsene for å sikre at ikke den interne sensoren er for streng eller for snill med karaktererene. Universitetet i Bergen skriver at de gjerne vil beholde denne friheten heller enn å møte rigide krav.

Også Oslomet skriver at samarbeid mellom sensorer kan gi bedre «vurderingskompetanse», men at det er det også mulig å få gjennom at ansatte innen et fagmiljø sensurerer sammen og utvikler felles praksis.

Vanskelig for små fagmiljøer

Universitetet i Sørøst-Norge, som er et av de sammenslåtte universitetene, påpeker at med færre institusjoner igjen i sektoren, er det også vanskeligere å finne eksterne sensorer, spesielt for de minste fagene.

Siden eksterne sensorer som oftest tar sensoroppdrag ved siden av fulle stillinger andre steder, betyr det en vesenlig ekstra arbeidsbyrde.

Hindrer mappevurderinger

Et tredje argument som går igjen i høringssvarene er at kravet «vil hemme utviklingen av alternative vurderingsformer og bruk av mappevurdering», som NMBU formulerer det.

NTNU mener at i det de omtaler som «moderne formative vurderingsformer» kan det også bli nødvendig at den eksterne sensoren er tilstede underveis i semesteret.

NOUen skriver at studentenes rettssikkerhet måtte vike for ressursbesparende tiltak da Kvalitetsreformen ble innført i 2003. Nord universitet svarer med at å gjenninnføre kravet om to sensorer også kan bety å gjenninføre eksamener slik de var før.

«Nord universitet mener det er en reell fare for at lovforslaget vil resultere i en dreining mot avsluttende eksamener slik det var mer vanlig tidligere».

  • Les også: