Av NTB/Julia Loge
Publisert 5. juni 2024 kl. 07:34
– Nå er de samfunnsmessige konsekvensene så store at jeg ikke har annet valg enn å bryte inn og avbryte streiken, sa Tonje Brenna da hun møtte pressen onsdag morgen.
Årsaken var at Unio har tatt ut 10 systemoperatører i helikoptertjenesten i Oslo-politiet, slik at politiets helikopter ikke kan fly. Det rammer også politiets nasjonale bistand.
– Regjeringen skal sikre samfunnets trygghet. Streiken fører til bortfall av helikopterkapasitet. At helikoptrene ikke kan fly, vil kunne få alvorlige og direkte følger for liv og helse. Samtidig vil streikeuttaket medføre at politiets evne til grensekontroll blir betydelig svekket. Det gjør at politiet ikke lenger vil kunne oppfylle den grunnleggende funksjon om lov og orden, og utføre våre internasjonale forpliktelser. Derfor griper vi inn, sier arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna.
Brenna viste også til at grensekontrollen var sterkt redusert, for eksempel var det kun én grensekontrollør i Vest politidistrikt som ikke var tatt ut i streik, og grensekontrollen på Flesland flyplass måtte stenges eller stå ubtjent.
– I dagens sikkerhetspolitiske situasjon, med et skjerpet trusselbilde, er det nødvendig med grensekontroll, sa Brenna.
– Regjeringen foreslår derfor i dag bruk av tvungen lønnsnemd.
Arbeids- og inkluderingsdepartementet vil så raskt som mulig lage en lovproposisjon om bruk av tvungen lønnsnemd, som fremmes i statsråd. Etter dette sendes saken til Stortinget på ordinær måte. Erfaringsmessig prioriteres og behandles disse sakene raskt.
Når saken er ferdig behandlet av Stortinget, henvises den til Rikslønnsnemnda, som da starter sin behandling av saken. Rikslønnsnemnda må forberede saken. Partene skal også ha anledning til å inngi skriftlige innlegg og nedlegge sine påstander før det gjennomføres muntlige forhandlinger. Etter dette utarbeider Rikslønnsnemnda sin avgjørelse i interessetvisten.
– Unio tar bruk av tvungen lønnsnemnd til etterretning og ber våre streikende om å komme tilbake til jobb, og vi avslutter denne streiken. Vi konstaterer også at regjeringen velger å bruke tvungen lønnsnemnd i stedet for å møte oss ved forhandlingsbordet, sier forhandlingsleder i Unio stat, Guro Lind, på pressekonferansen.
Hun roste deretter medlemmene som har vært i streik.
– Kampen vår fortsetter for å forlenge avtalen vi har og for at utdanning skal lønne seg også i staten. Men nå ber vi våre streikende om å komme tilbake på jobb, sa Lind.
– Vi er skuffet over at regjeringen ikke har vist noen vilje til å komme oss i møte. Hele prosessen fra vi begynte lønnsforhandlingene, gjennom streiken og til nå, har vært preget av at regjeringen ikke har ønsket noe annet enn å presse oss på plass, sier Lind i en pressemelding.
Søndag kveld ble Akademikernes streik også avsluttet med tvungen lønnsnemnd, fordi deres opptrapping mandag morgen ville ha tatt ut mange ansatte i Nasjonal sikkerhetsmyndighet.
Unio svarte med å varsle en opptrapping fra onsdag morgen. Ytterligere 163 Unio-medlemmer skulle ut i streik, blant dem er ansatte i politiet og Meteorologisk institutt. Med den opptrappingen ville nesten 3500 Unio-medlemmer vært i streik, inkludert 1547 medlemmer i Forskerforbundet.
Akademikerne og Unio brøt meklingen i statsoppgjøret fordi tilbudet fra staten innebar at de i praksis ville blitt fratatt tariffavtalen Akademikerne fikk mens Erna Solberg (H) var statsminister. Avtalen overlater til partene i den enkelte virksomhet å fordele lønnsmidlene slik de blir enige om. Unio sluttet seg til avtalen i 2022.
Staten som arbeidsgiver ønsker å gå tilbake til ordningen fra før 2016, da det var én hovedtariffavtale for alle organiserte. LO og YS vil ha en slik ordning.
