Publisert 15. mars 2021 kl. 21:22
Universitetet i Bergen har hatt mange ansatte som jobbet på timelønnskontrakter. Studenter med deltidsjobber som vitenskapelige assistenter, kollokvieledere og IT-assistenter har gjerne timelønnskontrakter. Det samme har pensjonister som underviser eller sitter eksamensvakt.
Men ofte har universitetet brukt stillingene feil. Folk som skulle hatt månedsønn eller fast stilling, har i stedet hatt timelønnskontrakt.
Det finnes timelønnede over hele UiB, i alle stillingskoder, viser en kartlegging universitetet gjorde i fjor.
UiB gikk da gjennom bruken av slike kontrakter ved universitetet. Og det var mye som ikke var helt på stell, går det frem av saken som universitetsstyret behandlet forrige uke.
Blant annet mangler universitetet klare rutiner for når de skal benytte timelønnskontrakter kontra fastlønnskontrakt, står det i en rapport som revisjonsselskapet PwC har laget for UiB.
Og det er ikke likegyldig hva slags kontrakt du har.
Hovedtillitsvalgt Jørgen Melve for fagforeningen NTL ved UiB sier:
– Det typiske har vært: «Vi vet ikke hvor mye arbeid det blir, da sier vi timelønn». Det kan få konsekvsenser som at du får mindre lønn når det er påske, med mindre du jobber i påskedagene, sier han og fortsetter:
– Det er tilfeller der folk i realiteten jobber opp mot 100 prosent. Og hvis du ikke har en tydelig avtale om når du skal jobbe, får du da lønn når du er syk? Risikoen blir skjøvet over på arbeidstakeren. Det er en overhengende fare for at folk ikke får ivaretatt rettighetene sine når de går på timelønnskontrakt.
Ifølge Statens personalhåndbok kan timelønn være aktuelt i engasjementer på inntil seks måneder, og i særlige tilfeller hvor arbeidstiden varierer.
I tillegg til å leie inn PwC, har UiB også gjennomgått timelønnskontrakter på egen hånd.
Om sine egne funn skriver universitetet:
«I gjennomgangen ble det gjort funn som tydet på at UiB i noen ansettelsesforhold ikke har hatt hjemmel til å ansette midlertidig, og at noen ansettelsesforhold har pågått langt utover grensen for å ansette midlertidig uten foregående utlysning, som i henhold til UiBs
personalreglement er seks måneder».
Da UiB så på timelønnskontraktene for 2019, fant de at de hadde 980 timelønnede dette året.
Av disse jobbet 115 personer mer enn 20 prosent stilling og 11 personer jobbet mellom 50 og 88 prosent stilling.
Det var timelønnede i både tekniske, administrative og vitenskapelige stillinger.
Dessuten viste det seg at noen ikke hadde arbeidsavtale. Av disse var det noen som hadde hatt arbeidsavtale tidligere, men ikke i 2019.
Noen var egentlig ansatt på fast månedslønn, men hadde fått timelønn over flere år.
Etter UiBs gjennomgang fikk mange på timelønnskontrakt fast stilling.
Det gjaldt blant annet rundt 40 IT-assistenter ved IT-avdelingen, undervisere ved Universitetsmuseet og driftsoperatører ved eiendomsavdelingen som jobber på lørdager.
UiB har ikke oversikt over hvor mange som jobber på timelønn i dag.
I sin rapport skriver riktignok PwC at det er deres hovedinntrykk at UiB «i hovedsak har etablert gode rutiner» for inngåelse av timelønnskontrakter, og at de ansattes rettigheter blir ivaretatt.
Men de fant også mye å sette fingeren på. De skriver blant annet at:
PwC fant også at det i noen tilfeller kunne se ut som timelønnskontrakter ble inngått fordi dette var en enklere løsning. Timelønnskontrakter kan nemlig inngås av instituttene, mens administrative ansettelser inntil seks måneder må inngås av fakultetsdirektør eller HR-direktør.
Revisjonsselskapet fastslår også at det på flere områder er en risiko for at UiB handler i strid med loven og egne retningslinjer.
Mangelfull kjennskap til regelverket, kombinert med mangel på klare rutiner og retningslinjer, kan føre til ansettelser i strid med regelverket, skriver de.
For eksempel er det ikke uvanlig at barn eller andre nærstående og bekjente av ansatte blir tilsatt i timelønnede stillinger. Det kan innebære eller fremstå som «brudd på habilitetsregler (…) eller innebære misbruk av stilling, dersom det ikke foreligger klare retningslinjer for hvordan dette skal håndteres», skriver PwC.
Og de fleste timelønnskontraktene blir skrevet under uten at stillingen har blitt utlyst. Det innebærer en risiko for brudd med lovkravet om at den best kvalifiserte søkeren skal ansettes.
– Vi visste jo at vi hadde høy bruk av timelønn, det var bakgrunnen for at vi ønsket å gå gjennom vår bruk av timelønn for å avdekke feil og mangler ved timelønnsbruken ved UiB, sier HR-direktør Sonja Dyrkorn.
– Hva gjør dere med dette?
– Vi visste at vi hadde en ryddejobb. Nå har vi hatt en gjennomgang med alle enheter der vi har sett på timelønnslister og hatt diskusjoner om hva som er korrekt bruk av timelønn, sier hun.
Dyrkorn forteller at de i forbindelse med innføring av et nytt lønnssystem har fått på plass klarere rutiner og veiledere for bruk av timelønn.
– Vi er godt i gang med oppfølgingen av funnene, sier hun.
På spørsmål om hvorfor ikke alle hadde arbeidsavtale, svarer hun:
– Ansatte skal selvsagt ha arbeidsavtale og det er beklagelig at ikke alle har hatt det. Det følges opp nå i etterkant av internkontroll og internrevisjon.
Hun har ikke oversikt over hvor mange som manglet arbeidsavtale.
Dyrkorn presiserer at arbeidsavtaler kan ha blitt inngått, uten at det ble fanget opp systemet til UiB. De har funnet eksempler på det.
De fleste kontaktene PwC gikk gjennom gjelder små stillinger på med varighet på under seks måneder. Men som UiBs egen kartelegging viser, er det også eksempler på at ansatte har fått timelønn over flere år.
– Vi har hatt et medlem som jobbet i tre år, og i realiteten var 100 prosent ansatt. Men du står ikke i ansattregisteret. Du får ikke ansattkort, men må ha gjestekort for å komme inn, sier tillitsvalgt Jørgen Melve i NTL.
Han synes ikke UiBs bruk av timelønnskontrakter er grei.
– Nei, det er derfor vi har mast i årevis på at de må har orden på ting.
Les også:
