Langtidsplan for forskning og høyere utdanning:

«Helt uakseptabelt at midlertidigheten i akademia er dobbelt så høy som i arbeidslivet ellers»

Av Martin Henriksen og Nina Sandberg, stortingsrepresentanter for Arbeiderpartiet

Publisert 19. februar 2019

Trygge jobber er viktig for alle, kunnskapsarbeidere er ikke noe unntak, skriver Martin Henriksen og Nina Sandberg i Arbeiderpartiet.

Den nye langtidsplanen for forskning og høyere utdanning for 2019-2028 ble behandlet i Stortinget på tirsdag. Men høyreregjeringens forslag til plan glemmer den kanskje viktigste forutsetningen for høyere utdanning og forskning av høy kvalitet, nemlig menneskene som skal gjøre jobben. De som underviser, forsker og formidler i norsk høyere utdanning. De som driver forskningsinstituttene våre. De som tar doktorgrad, og alle de som burde gjøre det.

Det er mange grunner til at Arbeiderpartiet vil ha ned midlertidigheten ved universiteter og høgskoler. Trygge jobber er viktig for alle, også kunnskapsarbeidere. Det bidrar til kvaliteten i norsk høyere utdanning og forskning, og til bedre likestilling.

Som blant andre Akademikerne har påpekt, svekker midlertidig ansettelser institusjonenes posisjon som attraktive arbeidsgivere. Det blir vanskeligere å rekruttere, utvikle og beholde dyktige forskere og undervisere.

Høy midlertidighet kan gjøre forskning til en lite attraktiv karrierevei, ikke minst for yngre forskere. Vi vet at forskere i snitt er over 40 år før de får tilbud om fast jobb. Mange må vente langt lengre enn det.

Videre rammer midlertidighet kvinner mer enn menn. Forrige uke gikk nestleder i Akademiet for Yngre forskere ut og advarte om at det er en klar tendens til at kvinner ikke vil anbefale forskeryrket videre i samme grad som menn. Midlertidige stillinger skaper en usikkerhet som antakelig gjør at kvinner oftere velger bort akademisk karriere. Likestillingen i norsk forskning kan svekkes, uten at høyreregjeringen mener dette burde problematiseres i kanskje det viktigste styringsdokumentet for sektoren de neste 10 årene.

Loven om statsansatte strammet inn på adgangen til midlertidig ansatte i 2017, men effekten har vært begrenset.

Akademia er verstingen i offentlig sektor: I følge tall fra Fafo fra 2016 landet privat sektor på 7 prosent midlertidighet i 2016, mens det blant kommunalt og statlig ansatte var på henholdsvis 11,9 og 11,4 prosent. Andelen midlertidige vitenskapelige ansatte i universitets- og høgskolesektoren var i på 18 prosent, klart over resten av arbeidslivet, også offentlig sektor. Hvis vi inkluderer stipendiater og postdoc-stillinger er det 33 prosent midlertidighet i sektoren.

I følge Forskerforbundet har nivået ligget stabilt rundt 18 pst i hele Erna Solbergs regjeringsperiode. Arbeiderpartiet mener det trengs et krafttak for å få den ned.

Bakgrunnen for at vi igjen finner det nødvendig å utfordre forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø med den høye midlertidigheten, er at statsråden nå eksplisitt har erklært at høyreregjeringen ikke skal gjøre noe.

På Kunnskapsdepartementets kontaktkonferanse i januar 2019, sa nemlig Nybø: «Den nye loven for statsansatte har virket i halvannet år nå. Det er ikke noen nye statlige satsinger eller tiltak som kommer nå for å få ned midlertidigheten. Det er et ansvar dere må ta selv.»

Det er for passivt å legge hele ansvaret for den høye midlertidigheten på sektoren selv.

Arbeiderpartiet er opptatt av at statistikken som føres, og tallgrunnlaget for den, er sikkert. Forskerforbundet mener det er behov for å gå gjennom tallgrunnlaget for å sikre omforent praksis, og for eksempel unngå at åremålsstillinger feilregistreres som faste stillinger.

Derfor stilte Arbeiderpartiet flere spørsmål til regjeringen i spørretimen, onsdag 13.februar. Men siden statsråden svarte utydelig og uforpliktende da, vil vi utfordre Nybø her, da vi tror spørsmålene har stor interesse for sektoren for øvrig.

  • Hvilke tiltak vil statsråden sette inn for å få andelen midlertidige ansettelser i forskning og høyere utdanning ned på nivå med arbeidslivet ellers, ut over å vente på effekten av en lov som har virket i ett og et halvt år (statsansatteloven)?
  • Hva vil statsråden gjøre for å hindre at midlertidigheten rammer kvinner spesielt og i siste instans likestillingen i norsk forskning og høyere utdanning?
  • Vil statsråden sørge for en gjennomgang av tallgrunnlaget for å sikre omforent praksis, og for eksempel unngå at åremålsstillinger feilregistreres som faste stillinger?

Ansvarlig ledelse er å få problemene opp i dagen. Arbeiderpartiet forventer at Nybø har bedre svar på hva høyreregjeringen vil gjøre enn å skyve ansvaret på alle andre.

Mener høyreregjeringen fortsatt at alle andre må skjerpe seg, mens de selv ikke ser ut til å være nevneverdig opptatte av midlertidighet i sin egen langtidsplan for forskning og høyere utdanning? Vi venter i spenning på regjeringens respons.

Innlegget ble først publiset i Khrono.

  • Les også: