Publisert 29. januar 2025 kl. 14:26
De lokale lønnsforhandlingene i staten er kraftig forsinket av streik, tvungen lønnsnemnd og behandling i Rikslønnsnemnda.
Akkurat nå forhandles det over en lav sko for å fordele lønnstillegg for 2024 ved universiteter, høgskoler og andre statlige virksomheter. Fristen for disse forhandlingene er 15. februar.
UiB er først i mål, og der har partene nå sluttført forhandlingene. Medlemmer i Forskerforbundet og andre forbund i Unio får sammen med medlemmer i Akademikerne et generelt tillegg på 3,3 prosent.
Det vil komme som en saftig etterbetaling for perioden fra 5. juni og fram til nå. UiB opplyser at utbetalingen kan komme sammen med ordinær månedslønn i mars, selv om dette ikke er helt avklart.
− Dette er et godt resultat, gitt at den tilgjengelige potten var på 2,7 prosent, sier hovedtillitsvalgt Kjell Erik Lommerud i Forskerforbundet til Forskerforum.
At det ikke blir individuelle tillegg ved UiB for 2024 var i tråd med det Forskerforbundet ønsket. Lommerud sier at det i år ville vært vanskelig å gi slike tillegg på grunn av måten man vanligvis forhandler individuelle tillegg på ved UiB, nemlig på fakultetsnivå.
Siden 2024-oppgjøret var et halvt år på etterskudd allerede, ville det etter hans mening vært vanskelig å få til individuelle tillegg i år.
− Det som har vært viktig for oss som arbeidsgiver har vært å sikre alle en rimelig lønnsutvikling, sier HR-direktør Kathrine Brosvik Thorsen ved UiB til Forskerforum.
− Vi er fornøyd med at vi sammen med organisasjonene har funnet gode løsninger, legger hun til.
Thorsen viser til at UiB har fastsatt en minste startlønn for ulike stillingskategorier. Dette har kommet på plass i de siste oppgjørene. Samtidig har det blitt en skjevhet ved at noen av de som ble ansatt før dette lå under dette nivået. I oppgjøret sikres nå at alle får lønn tilsvarende minste startlønn.
UiB har satt av 4 millioner kroner av egne midler i tillegg til det som er fastsatt i det sentrale oppgjøret for å dekke opp dette. Dette er fordelt mellom de ulike organisasjonene, og andelen i Unio/Akademikernes pott er 3,3 millioner kroner.
Ansatte som sluttet før nyttår får ikke lønnstillegget for 2024. Det får heller ikke ansatte som allerede har fått lønnsopprykk på annet grunnlag.
Dette bidrar til at tillegget blir høyere enn det man kan forvente ut fra rammen fra det sentrale oppgjøret, som var 2,7 prosent.
Et mulig kontroversielt punkt i avtalen er at uorganiserte får et lavere generelt tillegg. Mens medlemmer i Unio- og Akademikerne-forbund får 3,3 prosent i tillegg, får uorganiserte kun 3,1 prosent.
Lommerud peker på at en fagorganisert i Unio på grunn av streiken får en virkningsdato på 5. juni for sitt lønnstillegg, mens tillegget for uorganiserte får virkning fra 1. mai. Han mener det økte tillegget for fagorganiserte kompenserer for dette.
− Vi kan ikke ha et oppgjør der de uorganiserte kommer bedre ut enn de fagorganiserte på grunn av tidligere virkningstidspunkt, sier han.
Differansen i lønnstillegget mellom en fagorganisert og en uorganiserte tilsvarer 1500 kroner i året på en lønn på 750 000 kroner.
Siden Unio og Akademikerne er størst ved UiB er de to som også forhandler på vegne av de uorganiserte.
I en egen protokolltilførsel markerer UiBs ledelse at den på prinsipielt grunnlag har vært og fortsatt er uenig i ulik behandling, men at særskilte forhold ved årets oppgjør kan forsvare en slik løsning i år.
Lommerud i Forskerforbundet er kritisk til at vi måtte ut i 2025 for å få 2024-oppgjøret i havn, og legger ansvaret på Rikslønnsnemnda. Han viser til at lønnsoppgjøret for alle statsansatte har stått på vent.
− Jeg synes det har tatt veldig lang tid. Når det er 140 000 mennesker som venter på lønn så burde dette gått mye raskere, sier han.
Regjeringen vedtok tvungen lønnsnemnd i de to oppgjørene 2. juni og 5. juni og Rikslønnsnemnda behandlet saken først den 7. november. Dermed ble hele lønnsoppgjøret for alle statsansatte forskjøvet med seks måneder. Lommerud kaller prosessen «useriøs» og mener det ikke finnes gode grunner til at det tok så lang tid.
Leder av Rikslønnsnemnda, Liv Synnøve Taraldsrud, har tidligere sagt til Forskerforum at hun er enig i at det tok lang tid før saken ble behandlet. Hun viste til at det er flere forhold som førte til dette. Blant annet må Stortinget vedta lov om tvungen lønnsnemnd. Taraldsrud sammenlignet dessuten med med hva som skal på plass når en sak skal opp for en domstol og viste til at partene trenger tid til sine forberedelser og blant annet innsending av dokumentasjon.
LO og YS ved UiB har også sluttført de lokale forhandlingene sine. For LO Stat og YS Stat bestemte Rikslønnsnemnda en samlet ramme på 2,9 prosent, med 0,75 prosent som sentralt tillegg og 2,15 prosent lokalt. Det er denne siste summen partene ved UiB har hatt å forhandle om, i tillegg til andelen UiB selv har lagt inn i potten.
Resultatet for LO og YS er at ansatte i vitenskapelige stillinger får 2,9 prosent i generelt tillegg. Ansatte i tekniske og administrative stillinger får 2,6 prosent. Klinikkavdelingsledere får et gruppetillegg på 8000 kroner. Det gis ingen individuelle tillegg.
Ansatte organisert i LO og YS som sluttet i løpet av 2024 får ikke lønnsøkningen, og det får heller ikke ansatte som har fått annet lønnsopprykk.
Artikkelen oppdateres.