Publisert 19. august 2021 kl. 18:44
«UiO skal føre an i miljøarbeidet, både nasjonalt og internasjonalt, og være en rollemodell for andre institusjoner», slås det ubeskjedent fast i Universitetet i Oslos strategi frem mot 2030.
Hvordan skal de klare det? De er i hvert fall ikke der i dag, fastslår en arbeidsgruppe med ansatte og studenter som før sommeren leverte en rapport med forslag til ny klima- og miljøstrategi. Den ble offentliggjort torsdag og skal nå på høring.
Her kommer de med mer enn 50 konkrete forslag til små og store tiltak.
Mer klima på pensum, færre flyreiser, mer miljøvennlig forskning, reparasjonsverksted for studenter og ansatte, mer tverrfaglighet i utdanning og forskning, et nytt «bærekraftssenter» og mer miljøvennlig mat er blant det som står på menyen.
Gruppen, som ledes av UiOs energidirektør Vebjørn Bakken, har ikke bare sett på hvordan universitetet skal kutte egne klimautslipp.
Den kommer også med forslag til hvordan forskerne og studentene ved UiO skal bidra til å løse klimakrisen.
Arbeidsgruppen foreslår universitetet skal ha som mål å redusere klimagassutslippene sine med minst 50 prosent innen 2030.
Dette gjelder både direkte utslipp fra for eksempel universitetets biler, og indirekte utslipp fra innkjøpte varer og tjenester, for eksempel datautstyr og flyreiser.
– Jeg tror det blir krevende. Det vil kreve innsats på absolutt alle områder. Det er ikke én ting man kan gjøre, og så har man løst hele problemet. Her må man kutte utslipp stort sett over hele linja, sier Bakken.
Her er noen av tiltakene de foreslår:
UiO skal ha som mål å redusere klimautslippet fra reiser med 7 prosent hvert år frem mot 2030, ifølge forslaget.
Arbeidsgruppen konstaterer at pandemien har digitalisert universitetet på rekordtid, og dermed «lagt godt til rette for en nødvendig reduksjon i reisevirksomheten blant UiO-ansatte.»
Men fortsetter:
«Likevel er det opplagt at UiO, som et forskningsintensivt og internasjonalt orientert universitet, vil være avhengig av reisevirksomhet.
Studenter og ansatte skal fortsatt reise på feltarbeid, utveksling og konferanser, men klimautslippet knyttet til disse aktivitetene må reduseres betraktelig for å nå målene vi setter.»
De foreslår at UiO skal tilrettelegge for klimavennlige reiser ved å kompensere for reisetid og eventuelle merkostnader. Og at det skal være enkelt å bestille klimavennlige reiser i UiOs reiseportal, og denne bør gi tydelig informasjon om reisens utslipp og andre reisealternativer.
Men reduksjonen i reiser må «baseres på tillit til at ansatte og studenter selv gjør kloke valg.»
UiOs energibruk, i form av elektrisitet og varme, utgjorde i 2018 nesten 40 prosent av de totale utslippene. En del kutt vil skje uavhengig av hva UiO gjør, blant annet fordi elektrisiteten i Europa i økende grad kommer fra fornybare kilder.
Utvalget fastslår videre at UiO blant annet kan kutte energibruken gjennom smarte styringssystemer, effektivisere bruk av bygningene i helger og på kveldstid, varmepumpeenergi og å utnytte overskuddsvarme fra bygninger.
Dessuten mener de UiO bør begynne å produsere energi selv fra solceller og energibrønner i bakken. Og at universitetet bør kartlegge muligheten for grønne tak på sine bygninger. Grønne tak bidrar til naturmangfold, gir bedre overvannshåndtering og bidrar til naturlig regulering av temperaturen i bygg.
Det er mange faktorer universitetet ikke har kontroll over. De kan for eksempel gjøre mye for å kutte energiforbruket sitt. Men hvis det for eksempel ikke blir noe av karbonfangstanlegget på Klemetsrud, vil universitetet fortsatt ha store utslipp knyttet til fjernvarme.
I tillegg kommer en rekke andre klimatiltak.
Arbeidsgruppen understreker blant annet at det er viktig med godt og lett tilgjengelig digitalt utstyr for å gjennomføre digitale arrangementer.
De foreslår at universitetet skal inkludere estimerte utslipp og såkalte livsykluskostnader som en del av innkjøpskriteriene.
Et annet forslag er å starte opp reparasjonsverksted for studenter og ansatte, med utlån av utstyr og verktøy.
De vil også ha et grønnere mattilbud. UiO bør samarbeide med studentsamskipnaden om et fullverdig plantebasert tilbud i kantinene og på campus. Og tilbudet av vegetarisk, vegansk, økologisk og/eller kortreist mat må inngå i vurdering av rammeavtaler for catering, mener de.
En annen idé de lanserer er å opprette et studentdrevet «grønt kontor» som blant annet kan bidra til å inkludere studentene bedre i universitetets klima- og miljøarbeid.
Det viktigste UiO gjør er å utdanne studenter, skriver arbeidsgruppen. Men klimakrisen er kompleks. Folk fra ulike disipliner må kunne kommunisere godt. Det er med andre ord behov for mer tverrfaglighet, mener de.
Gruppen peker også på at arbeidslivet har et stort og udekket behov for kandidater med «grønn kompetanse». Universitetet har flere studieprogrammer som tar for seg klima og bærekraft. Men porteføljen er for tilfeldig og fragmentert, mener de.
De skriver at det er mange strukturelle og økonomiske barrierer som hindrer miljøene å etablere tverrfaglige studietilbud. UiO må redusere disse og utvikle et en helhetlig oversikt over utdanningstilbudet innen klima, miljø og bærekraft, slik at det blir lettere for studentene å orientere seg.
Det kan være vanskelig å undervise studenter med ulike fagbakgrunn og varierende forkunnskaper. Derfor vil de ha en «arena for erfaringsdeling» for undervisere, på tvers av fakultets- og instituttgrenser.
Og for at studentene skal få «felles forståelse og språk» i begynnelsen av studieløpet, foreslår de å integrere klima, miljø og bærekraft i ex.phil og ex.fac.
Et av målene er at alle UiOs studenter tidlig i studiet skal få «forskningsbasert og grunnleggende kunnskap om klima og miljø, samt generiske ferdigheter til å bli en endringsaktør.»
– Vi tenker at klimautfordringene er så sentralt nå at alle studenter må innom det, uavhengig av hva man studerer, sier Vebjørn Bakken.
Arbeidsgruppen kom frem til at ex.phil og ex.fac var opplagte muligheter for et generelt tilbud.
– Vi vet at det er gjort lendringer i ex.phil, for eksempel er det kommet inn noe miljøfilosofi i det siste. Men klima er ikke veldig fremtredende, sier han.
UiO skal ifølge forslaget tilby en «bredde av emner og studieprogram innen klima og miljø på alle nivå», og «stimulere og legge til rette for nye studietilbud». På flere av de relevante studieprogrammene i dag, er det stor konkurranse. UiO bør utvide kapasiteten på disse, skriver de.
Flere som finansierer forskning har innført klare retningslinjer for hvordan prosjektene skal gjennomføres på en miljøvennlig måte. Slike krav bør også UiO stille når de deler ut penger til prosjekter, mener arbeidsgruppen. De skal være mest mulig standardiserte.
Biologiprofessor Dag O. Hessen, som har vært med i arbeidsgruppen, forklarer hva dette kan være:
– Det kan være noe så enkelt som at når du gjennomfører et prosjekt, legger du opp til digitale prosjektmøter i stedet for flyreiser. Og når det gjelder deltakelse på konferanser, vurderer man grundig om det er nødvendig å reise. Det er sånne lavt hengende frukter som ikke bare sparer miljøet, men også tid og penger.
Videre mener arbeidsgruppen at UiO ikke skal bidra på prosjekter som ikke er bærekraftige. De skriver:
«Det understrekes at det selvsagt fortsatt skal være full akademisk frihet for vitenskapelige ansatte. UiO bør imidlertid ikke gå inn med egenandeler i prosjekter som opplagt ikke er i tråd med en bærekraftig utvikling. Konkret innebærer dette at det kan være utlysninger der UiO rett og slett ikke skal søke og bidra med finansiering.»
På spørsmål om eksempler på prosjekter UiO bør holde seg unna, svarer Vebjørn Bakken slik:
– Dette gjelder eksempelvis prosjekter som går direkte på økt oljeutvinning, arbeidsgruppen mener at dette ikke er noe UiO skal putte egenandeler inn i.
De foreslår også at universitetet skal utvikle flere ph.d.-tilbud innen klima, miljø og bærekraft.
Og de bør jobbe aktivt for å påvirke rammevilkårene til Forskningsrådet, slik at humaniora og samfunnsvitenskap i større grad blir inkludert i klima- og miljøforskningen.
Akkurat som for utdanningen, mener utvalget det trengs mer tverrfaglighet i forskningen. Det er behov for tverrfaglige strukturer som omfatter flere enheter, for eksempel forskningsgrupper- og sentre.
Helt konkret foreslår de å etablere noe de kaller «Oslo bærekraftsenter» på Nedre Blindern. Her blir det nemlig frigjort store arealer etter at det kommende Livsvitenskapsbygget tas i bruk.
Bakgrunnen er at forskning og utdanning innen klima og bærekraft er fragmentert og lite samkjørt, ifølge en kartlegging.
Senteret skal fremme samarbeid og nytenkning. Tanken er at forskere fra ulike deler av UiO kan tilbringe deler av tiden sin her i forbindelse med undervisning og forskningsprosjekter. Noe miljøer kan flytte dit i sin helhet, andre kan ha grupperinger der.
Les også:
