USA-valget: – Stemningen i akademia er spent og urolig
LUKK

USA-valget: – Stemningen i akademia er spent og urolig

Av Jørgen Svarstad

Publisert 2. november 2020 kl. 23:42

Donald Trump har fått forskere til å demonstrere i gatene og vitenskapelige tidsskrifter og nobelprisvinnere til å engasjere seg i presidentvalget.

– Stemningen i akademia er spent og urolig. Det er et håp om at politikken til den nåværende administrasjonen vil lide et stort nederlag, sier professor Ivar Bleiklie ved Universitetet i Bergen. 

Statsviteren har høyere utdanning som forskningsfelt, og har fulgt utviklingen i USA under Trump-administrasjonen. Han har også holdt kontakt med kolleger ved amerikanske universiteter. 

Tirsdag gikk amerikanske velgere til urnene. Hele verden, også amerikanske akademikere, holder pusten mens stemmene telles opp.

For Donald Trump er nok ikke en populær mann blant forskere flest.

– Hvor stor oppslutning har Donald Trump i akademia? 

– Det tør jeg ikke å ha noen mening om. Men ut fra min kjennskap til disse miljøene, tror jeg han har veldig liten oppslutning. Jeg har truffet folk som støtter Trump, men ikke folk fra universitetet, sier Bleiklie. 

Nature og nobelprisvinnere ut mot Trump

Da tusenvis av forskere fra hele verden tok til gatene under «March for science» i 2017, var det å vise motstand mot Donald Trump en viktig del av markeringen.

March for science utenfor Stortinget i april 2017. Foto: Jørgen Svarstad

De toneangivende vitenskapelige tidsskriftene Nature og Scientific American har gått til det uvanlige skritt å støtte presidentkandidat Joe Biden over Donald Trump.

«Vi kan ikke stå og se på at vitenskapen blir underminert. Joe Bidens tillit til sannheten, evidens, vitenskap og demokrati gjør han til det eneste alternativet i det amerikanske valget», skrev Nature, som er ett av verdens mest prestisjetunge tidsskrifter, i en lederartikkel i høst.

I august gikk også lederne av to av USAs viktigste forskningsorganisasjoner, National Academy of Sciences and the National Academy of Medicine, ut mot presidentens håndtering av koronapandemien.

De skrev at «politiseringen av vitenskap, særlig overprøving av evidens og råd fra helsemyndigheter, og latterliggjøring av statlige forskere, er alarmerende».

I september rykket også 81 nobelprisvinnere i fysikk, kjemi og medisin ut med støtte til Joe Biden.

«Ikke på noe tidspunkt i vår nasjons historie har det vært større behov for at våre ledere skal verdsette forskning i utformingen av offentlig politikk», heter det i brevet.

– Urolige for utviklingen

Professor Ivar Bleiklie sier:

– De samfunnsvitenskapelige miljøene jeg kjenner er veldig urolige for utviklingen. Ikke bare for forskningsfinansieringen. Men først og fremst for de grunnleggende verdiene, som forholdet til sannhet og forskningsbasert kunnskap. Og truslene mot demokratiske institusjoner. Blant annet signalene som gis om at et valgnederlag i presidentvalget ikke vil bli akseptert av Trump.

Ivar Bleiklie. Foto: UiB

– Den nåværende administrasjonen har ikke et vennlig forhold til forskning og forskningsbaserte sannheter. Ubehagelige fakta omtales gjerne som falske fakta, sier han.  

Ivar Bleiklie sier at det også er en allmenn uro i akademia over den langsiktige utviklingen som har gjort at en person som Donald Trump kunne bli valgt.

– Menneskapte klimaendringer en bløff

Listen over Trumps påståtte angrep på vitenskapen er lang.

Det startet allerede med at han under sin presidentkampanje kunngjorde at menneskeskapte klimaendringer er en «bløff» og at han ville trekke USA ut av Paris-avtalen. Mindre enn fem måneder etter han flyttet inn i Det hvite hus, erklærte han at han aktet å holde dette valgløftet.

«Jeg ble valgt til å representere borgerne av Pittsburgh, ikke Paris», sa han.

Det amerikanske miljødirektoratet (EPA) har vært åsted for mange kamper.

  Det vekket oppsikt da det ble kjent at Trump-administrasjonen i 2017 ga direktoratet ordre om å fjerne all informasjon om klimaendringer fra sine nettsider.

Tidlig i perioden forsøkte Trump også å få lister over alle som hadde befattet seg med klimaendringer i direktoratet.

Trump innsatte klimaskeptikeren Scott Pruitt i sjefsstolen til EPA.

Pruitt bestemte blant annet at forskere som får forskningsstøtte fra EPA, ikke får lov til å sitte i EPAs vitenskapelige rådgivningspaneler. Dette gjorde at mange av de fremste forskerne ikke kunne bidra med sin ekspertise, skriver Natures nyhetsmagasin.

Scott Pruitt. Foto: Shutterstock

Kritikere hevdet at uavhengige forskere ville bli erstattet med eksperter fra industrien. Avgjørelsen ble siden kjent ugyldig av en føderal dommer.

Konflikt om bruk av forskningsdata

Kontroversielt var det også da Pruitt bestemte å begrense EPAs bruk av forskningsdata. Data og modeller som ikke er offentlig tilgjengelig, skulle i mindre grad brukes som grunnlag for offentlige reguleringer. Konsekvensen av dette er at mye forskning ikke kan brukes som kunnskapsgrunnlag for USAs klima- og miljøpolitikk. For eksempel forskning som knytter forurensing av mikropartikler til spebarnsdød, fordi mye av pasientdataene er underlagt personvernregler, skriver Nature.

Kritikere hevdet at Pruitts intensjon var å trekke forskningen i tvil for å gjøre det lettere å innføre mindre strenge reguleringer for luftforurensning.

Pruitt ble tvunget til å gå av i 2018.

Innrømmet bevisst løgn om korona

Som kjent har Trump fått sterk kritikk for håndteringen av koronapandemien. Han ignorerer forskningen, blir det hevdet.

I et intervju med journalisten Bob Woodward har han også innrømmet at han tidlig i utbruddet forsto at koronaviruset var en alvorlig trussel, men han valgte å lyve om det.

Trump kritiserte lokale myndigheter for å stenge skoler og butikker. Og han har blant annet støttet en teori om at koronaviruset ble skapt i et laboratorium i Wuhan.

Forskere ved Columbia University hevdet i en studie i mai at 90 prosent av koronadødsfallene i USA kunne vært unngått hvis skolene og forretningene i landet hadde stengt ned samtidig, to uker tidligere enn de gjorde.

Trump svarte med å kalle studien et «politisk leiemord» utført av «en institusjon som er veldig liberal».

Studenter og forskere slipper ikke inn

De amerikanske universitetene og høyskolene har naturlig nok blitt sterkt preget av korona. Innreiserestriksjonene fører til at mange utenlandske forskere og studenter uteblir. Institusjonene taper mye penger på at det kommer færre utenlandske studenter. Først planla Trump å kaste ut alle utenlandske studenter på studier som hadde gått over til nettbasert undervisning. Men etter et forlik mellom Trump-administrasjonen og flere universiteter, fikk de likevel bli.

Allerede før korona innførte imidlertid reiserestriksjoner som påvirker forskningsverdenen.

– Mange doktorgradsstipendiater får ikke komme inn i landet. Det har ikke bare den effekten at folk stoppes, men at de også velger å søke seg andre steder, sier Bleiklie.  

Økte forskningsbevilgninger under Trump

Fire år på rad har Trump-administrasjonen i sitt budsjettforslag foreslått betydelige kutt i de føderale overføringene til forskning, for eksempel til det nasjonale helseinstituttet (NIH), forskningsråd og til forskningsprogrammer under energidepartementet og NASA.

Men kongressen har hvert år avvist kuttforslagene, og har faktisk heller økt budsjettene.

Og selv om mange forskere er oppgitt over Trumps omtale av og manglende respekt for forskning, er det ikke like mange som klager over forskningsbevilgningene under Trump.

Science skriver at for eksempel helseinstituttet NIH har opplevd en budsjettøkning på 39 prosent de siste fem årene. Budsjettet til National Science Foundation, som finansierer grunnforskning, har økt med 17 prosent de siste tre årene.

Og noen forskningsfelt, for eksempel kunstig intelligens og kvanteteknologi, har opplevd en enda større vekst. Trump-administrasjonen kunngjorde i august i år at de vil bruke en millard dollar på å bygge opp 12 nye forskningssentre innenfor «fremtidens industrier».

Amerikanske universiteter og høyskoler er stort sett finansiert av delstatene eller private, og sånn sett ikke utsatt for kutt i føderale forskningsbevilgninger.

Les også: