Av Svenn-Erik Mamelund, professor ved Oslomet
Publisert 2. november 2021 kl. 23:02
Johan Petter Collet skriver i en ny kronikk at ritualer og symboler er viktige, men også at de kan være farlige, særlig om de «bidra(r) til falsk legitimering av institusjoner og maktforhold som ikke står for det innholdet som ritualene bærer bud om».
Vel, ved første gjennomlesing av denne kronikken kan det være lett å være enig i argumentasjonen, men kan det tenkes at den akademiske mynten ser annerledes ut på baksiden?
Jeg vil tørre å påstå at vi er for lite stolte av det vi gjør i akademia, aller helst så skal kanskje masterdiplomet komme rekommandert i posten, og om vi får høythengende priser skal de ikke rammes inn og gis sentral plass på veggen på kontoret, kanskje til nød kan diplomet henges opp bak en dør der andre kolleger ikke ser det?
Da kona mi fikk fagbrev i blomsterdekorering, var det festivitas i rådhuset, ordføreren, sikkert med kappe og ordførerkjede rundt halsen, holdt tale og diplomer ble stolt tatt imot, og mange av de forgylte fagbrevdiplomene henger på veggene i diverse fagbedrifter i dag, hos en frisør, en blomsterbutikk eller en rørleggerforretning. Så nei, jeg tror vi skal beholde kappene og doktorringene i gull, om de fortsatt finnes (ja, jeg har en, men har aldri turt å bruke den). Og vi skal fortsette å immatrikulere studenter, bruke latin på disputas, ha kreering og å gi ut doktordiplomer.
Om vi i akademia ikke selv kan vise at vi er stolte av det vi gjør, vil våre oppdragsgivere, skattebetalerne, media, tidsskriftene, dem som finansierer vår forskning, og ikke minst våre studenter, stole på at vi leverer høy kvalitet i forskning, undervisning og formidling? Og ikke minst, om ikke vi som universitetsansatte og våre toppledere går foran og viser at vi er stolte av det vi gjør på alle mulige måter, også gjennom seremonier, pomp og prakt, hvordan skal vi da kunne lære studentene å være stolte av sitt universitet, de ansatte og det de selv gjør som studenter?
Svenn-Erik Mamelund publiserte opprinnelig dette som en kommentar på Facebook-veggen sin.
