Nyheter | Samfunnsøkonomi
Publisert 26. februar 2026 kl. 10:49
Med kontorer i 10. til 12. etasje, har samfunnsøkonomene på Blindern utsikt over Bjørvika i øst og Bygdøy i vest, og når været er klart kan de kikke ned på store deler av hovedstaden.
Den siste tiden har Blindern-økonomene blitt et eget begrep, for noen nærmest et skjellsord. Det startet med de bestselgende, men omdiskuterte, bøkene til den NHH-utdannede økonomen Martin Bech Holte.
Samfunnsøkonomer fra Økonomisk institutt ved Universitetet i Oslo har et «jerngrep på norsk samfunnsliv» og intellektuelt monopol på historien om Norge, skriver Bech Holte i sin siste bok.
Han kritiserer instituttet for å være for mye opptatt av makroøkonomisk styring fremfor bedriftsøkonomi, finans og belønningssystemer. Hvis ikke Blindern-økonomenes tankesett utfordres, vil det få konsekvenser for det norske samfunnet, mener Bech Holte.
Hvem er disse Blindern-økonomene? Og hvor mye makt har de egentlig over norsk samfunnsliv og økonomisk politikk?
– Jeg føler meg ikke truffet, men jeg tror flere her gjør det. Man må liksom gjette hvem han mener, sier førsteamanuensis Martin Blomhoff Holm når han tar imot Forskerforum på sitt kontor i øverste etasje.
I dag er Holm Blindern-økonom, men før det tok han en doktorgrad på BI. Han er blant dem som har kritisert Bech Holtes analyse.
– Det er et problem hvis miljøet blir veldig homogent og ikke åpent for diskusjon. Men jeg kjenner meg ikke igjen, sier Holm.
Martin Bech Holte har ikke svart på Forskerforums henvendelser.
En av Blindern-økonomene som virkelig er overalt, er Steinar Holden. Med åtte offentlige utvalg på repertoaret, har professoren i samfunnsøkonomi blitt kalt «Norgesmester i NOU-er». Han har ledet utvalg om store politiske temaer som frontfagsmodellen og økt sysselsetting, og for tiden sitter han i Rentebeslutningskomiteen til Norges bank. Har Holden et jerngrep på norsk samfunnsliv?
– NOU-ene er ikke et enkeltmannsforetak, svarer Holden, og viser til en NOUs bestanddeler: et utvalg og et sekretariat som sammen kommer fram til noen anbefalinger.
– På noen områder har det vært gjennomslag. Da har jeg hatt innflytelse, men hvor stor min innflytelse har vært, kan man jo alltid lure på. Andre ganger har vi ønsket mer gjennomslag.
Holden er for eksempel åpen for lavere lønnskompensasjon ved langtidssykmelding. Men da han for noen år siden ledet Sysselsettingsutvalget, tok de utgangspunkt i at det var klart flertall på Stortinget for å beholde sykelønnsordningen. Hvis målet var et forslag som skulle få ned sykefraværet, uten tanke på at det også skulle få politisk aksept, ville anbefalingene sett annerledes ut, forklarer han.
– Det er ikke vi som bestemmer politikken. Det er mange som mottar helserelaterte ytelser i Norge, men Blindern-samfunnsøkonomene har ikke skylden for det.
– Det er det samme med kritikken av sløsing. Enkelte kritikere mener økonomene har skylden, selv om det åpenbart er politikerne som har tatt beslutningene, sier Holden.
Ifølge historieprofessor Einar Lie, er diskusjonen om Blindern-økonomenes dominans langt fra ny. Særlig i de første tiårene etter andre verdenskrig var det mye samarbeid mellom det som den gang het Sosialøkonomisk institutt, Finansdepartementet og Statistisk sentralbyrå – ofte kalt jerntriangelet.
– Det var større tro på planlegging og større innslag av reguleringer, særlig penger og kreditt. Økonomifaget var tett knyttet til statens oppgaver, sier Lie, som har skrevet bok om hvordan Finansdepartementet har formet norsk politikk.
Forståelsen om Blindern-økonomenes hegemoni henger igjen, men de har ikke lenger et tankesett som skiller seg fra samfunnsøkonomer på Norges Handelshøyskole (NHH) eller de andre norske universitetene, ifølge Lie.
– Det er fortsatt overvekt av Blindern-økonomer i Finansdepartementet, SSB og Norges Bank – ikke utelukkende, men de fleste kommer derfra. Om det er et problem? Da er svaret mitt langt på vei nei, sier Lie.
– Det er ikke sånn at Blinderns syn på rentefastsettelse og pengepolitikk gjør at sentralbanken kun rekrutterer derfra, slik at det blir et uheldig bestemt kognitivt fellesskap som reproduserer seg selv, sier Lie.
Ifølge Bech Holte har så å si alle som uttaler seg om norsk økonomi bakgrunn fra Blindern. Jens Stoltenberg, den mektigste og mest kjente Blindern-økonomen, har takket pent nei til Forskerforums forespørsel om å diskutere Blindern-økonom-begrepet. Til studentavisen Universitas har han imidlertid uttalt at det han lærte på Blindern har gitt han «glede og rettleing i livet», noe han er «djupt takksam» for.
– Samfunnsøkonomi er et fagfelt som handler mye om politikk. Det er naturlig at mange samfunnsengasjerte tar faget og ender opp i stillinger som gir innflytelse, sier Martin Blomhoff Holm.
– Det er klart at det er en fordel for en finansminister å kunne samfunnsøkonomi. Man snakker det samme språket som de andre som jobber der, og man får et rammeverk for å systematisk gjøre avregninger som ofte dukker opp i politikk, sier Holm.
Historieprofessor Einar Lie ramser opp folk som Svein Gjedrem, Øystein Olsen og Ida Wolden Bache. De tre har minst to ting til felles: Alle har bekledd sentralbanksjefrollen, og de er alle utdannet ved Økonomisk institutt på Blindern.
– Men det handler om at Blindern er en stor utdanningsinstitusjon med tung samfunnsøkonomisk kompetanse, ikke at de tenker annerledes enn andre økonomer, sier Lie.
Det er ikke bare Blindern-folk som befinner seg i øverste etasje på Økonomisk institutt. Også økonomiprofessor og tidligere NHH-rektor Øystein Thøgersen har rigget seg til på et kontor.
Det har skjedd mye på forskningsfronten i løpet av åtte år i rektorstolen, og Thøgersen tilbringer noen måneder med forskningstermin i Oslo for å oppdatere seg på offentlig gjeld i land som USA og Japan.
– For noen tiår siden var miljøet i Oslo orientert mot planøkonomi. Bech Holte synes ikke det er en god måte å tenke samfunnsøkonomi på, men det er det ingen som gjør lenger, og mye har skjedd siden da, sier Thøgersen.
– Er det noen forskjeller i tankegangen mellom Blindern og NHH?
– Jeg opplever ingen reelle forskjeller mellom de faglige vinklingene på Blindern og NHH i 2026. Men det er selvfølgelig store individuelle forskjeller i hva man er interessert i, enten man ser på miljøene på Blindern, NHH eller i Trondheim.
Det er «definitivt» plass til NHH-økonomene i samfunnsdebatten, ifølge den tidligere rektoren.
– Et fargerikt eksempel på det akkurat nå, er NHH-økonomenes iver etter å debattere formuesskatten.
– Det er mange NHH-utdannede sjefsøkonomer, og de er hyppig med i NOU-utredninger. Så jeg er ikke bekymret for at vi ikke slipper til, sier Thøgersen.
Martin Blomhoff Holm tolker Bech Holtes bokkapittel om Blindern som et «ragebait», altså ment for å fremprovosere en reaksjon.
– Blant fanskaren på internett, er begrepet delvis etablert som en legitim samlepost, sier Holm.
– Er du bekymret for at merkelappen vil befeste seg?
– Det er veldig problematisk hvis man skal få lov til å avfeie noens utsagn kun basert på deres utdanning.
– Mye av kritikken går ut på at Blindern er mer opptatt av makroøkonomisk styring fremfor finans og bedriftsøkonomi. Kan det være noe i det?
– Det er ikke sånn at vi kun utdanner folk i makroøkonomisk styring. Vi har også mange andre fag, blant annet innen mikroteori. Du må kunne mye mer enn makroøkonomi for å være en god samfunnsøkonom, sier Holm.
