Blir Iselin Nybø byttet ut?

Av Julia Loge

Publisert 2. januar 2019

Regjeringsforhandlingene er i gang. Ikke alle er like sikre på at Iselin Nybø fortsetter.

Det er neppe om forskning og høyere utdanning de hardeste dragkampene står når Venstre, KrF, Høyre og Frp møtes til regjeringsforhandlinger på Hadeland. I Aftenpostens A til Å-oppsummering står U for uføretrygd, ikke utdanning eller universiteter, og F står for fattige og familier, ikke forskning.

Aslak Bonde, som driver med politisk analyse, tror den viktigste konsekvensen for forskningsmiljøene er at Venstre kan omrokere på sine statsråder.

– Regjeringsforhandlingene kan få indirekte følger – hvor fornøyd er Venstre med sin statsrådportefølje? Mange mener Iselin Nybø ikke har klart å få så mye ut av det som vi tror Venstre ønsket, sier Bonde til Forskerforum.

Men Dagbladets kommentator, Ola Magnussen Rydje, som følger høyere utdanning tett, er ikke enig, til tross for at avisen tildelte Nybø en 2’er da de satte karakterer på statsrådene før jul.

Foto: Cornelius Poppe / NTB scanpix

Statsminister Erna Solberg, finansminister Siv Jensen, kulturminister Trine Skei Grande og nestleder i KrF Kjell Ingolf Ropstad, utenfor Granvolden gjestgiveri på Hadeland hvor regjeringsforhandlingene startet onsdag. Regjeringspartiene høyre, Frp og Venstre innleder forhandlinger med Venstre i håp om å danne en borgelig flertallsregjering. Foto: Cornelius Poppe / NTB scanpix

– Vi mener Venstre får lite ut av posten, og jeg tror de ikke vil gi seg før de har fått mer ut av den, jeg tror de har mye ugjort. Jeg tror heller ikke at Venstre vil bytte ut Nybø, sier Rydje.

Tre statsråder

Selv om både KrF og Venstre er små partier, som matematisk sett ikke skulle hatt mer enn to statsråder, er sedvanen at regjeringspartier får minst tre statsråder. Dermed beholder nok Venstre tre og KrF får tre, som kan bety at Høyre og Frp må gi fra seg én hver og at ett departement blir delt opp.

Men selv om Venstre beholder tre statsråder, er det ikke gitt at de beholder de samme tre.

– Det Venstre nok trenger, er et næringsdepartement

Bonde tror at Venstre kan komme til å ønske seg et næringsdepartement, enten fisk, landbruk eller næringsminister. Men hvis Nybø forlater Kunnskapsdepartementet er det heller ikke lett å si hvem som kan komme til å erstatte henne.

– Det blir en salderingspost og avhengig av resten av kabalen, der fordeling av parti, kjønn og geografi skal gå opp. Noen poster må man da kunne saldere med.

Rydje tror ikke KrF kommer til å ønske seg Nybøs post, selv om de har hatt departementet før.

– De har en ganske stolt historie for å ha ansvar for høyere utdanningspolitikk, men jeg tror ikke det er en post de klør etter å få nå, sier han.

– Når du går inn i en sånn posisjon, er det er ingen forberedelsestid. Det er ingen her som sier «Å, nå har vi en ny statsråd! Nå skal vi bruke litt tid på å bli kjent og sånn», sa Nybø da Forskerforum intervjuet henne for snart ett år siden. Foto: Aksel Kjær Vidnes

 

– For tidlig

Rydje mener at den viktigste grunnen til at Venstre kommer til å beholde Nybø i Kunnskapsdepartementet, er at det er for tidlig å evaluere en statsråd etter bare ett år. Hun kom inn etter at statsbudsjettet for 2018 var vedtatt og har dermed ikke kunnet rokke ved de store pengene.

Også Bonde understreker at Venstrefolk sier det er gått for kort tid til å evaluere ordentlig.

Nybø kommer fra Stavanger, og Stavanger Aftenblad følger litt ekstra med på henne. Solveig Grødem Sandelson, kultur og debattredaktør, vil ikke felle noen entydig dom:

– Hun har ikke gjort noe galt, men hun har heller ikke markert seg så veldig, sier Sandelson.

Lite uenighet om innhold

Før statsrådspostene fordeles, må de fire partiene bli enige om en regjeringsplattform. Rydje forteller at de fire partiene har gode samarbeidstradisjoner.

– Både Venstre og KrF har samarbeidet godt med Høyre og Frp i forsknings- og høyere utdanningspolitikk. Det har vært mye enighet, sier han.

Da Jeløy-erklæringen var klar i januar i fjor, ble «foretaksmodell» det store debatteamet.

– Hvis den setningen blir gjentatt, er det oppsiktsvekkende. Jeg trodde den debatten var død, hele forslaget var lite gjennomtenkt fra partiene og få forsvarte det da det ble debatt, sier Bonde.

Også Rydje mener at Nybø etter hvert har tatt så mange forbehold at det er lite trolig at regjeringen satser stort på endret tilknytningsform når departementets mulighetsstudie kommer i februar.

Les også: