Av Sveinung Skule, direktør i Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse
Publisert 15. mars 2022 kl. 10:54
Koronapandemien har gitt universitets- og høyskolesektoren (UH-sektoren) svært krevende betingelser for å utføre sitt virke. Et flertall av studentene mener kvaliteten på utdanningen ville vært bedre dersom mer av undervisningen var fysisk. Samtidig har sektoren gjennom denne perioden gjort store fremskritt i grunnleggende bruk av digital teknologi. Å utnytte erfaringene og det momentet som har bygd seg opp, er avgjørende for det videre arbeidet med kvalitet i undervisning og utdanning.
En gevinst av pandemien er at diskusjonen om pedagogisk bruk av digital teknologi i undervisningen står langt høyere på agendaen, og at langt flere engasjerer seg i den. En viktig del av diskusjonen handler, som dosent Helge Høivik påpeker i en kronikk, om åpen deling av digitale læringsressurser.
Høivik er bekymret for framveksten av internasjonale kommersielle eiere av slike læringsressurser, og for eierskapet til brukerdataene. Han etterspør større engasjement fra norsk UH-sektor, og foreslår en helhetlig plan for deling av digitale læringsressurser nasjonalt. Heldigvis er vi i gang med nettopp en slik plan Høivik etterlyser. Den kan bygges rundt en teknisk løsning for deling som kontrolleres av UH-sektoren selv.
Strategi for digital omstilling i universitets- og høyskolesektoren (2021–2025) ble lansert i september 2021. Strategien er ambisiøs, og skal gjøre både UH-sektoren og resten av samfunnet bedre rustet til å møte det digitale skiftet. Befolkningens digitale kompetanse skal styrkes, utdanningene bli mer tilgjengelige og undervisningskvaliteten økes.
Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir) har ansvaret for å følge opp strategien. Vi har akkurat startet arbeidet med en handlingsplan sammen med representanter fra sektoren. Planen skal være klar til sommeren og vil gi sektoren et veikart for det digitale utviklingsarbeidet frem mot 2025. Arbeidet med deling av digitale læringsressurser er ett av flere viktige områder i planen.
Det er minst fire grunner til at institusjonene bør prioritere deling av læringsressurser høyere. For det første vil mer deling gi økt utdanningskvalitet. Deling vil inspirere, motivere og gi ideer til videre utvikling av undervisningen. For det andre kan deling bidra til mer tilgjengelige, fleksible og desentraliserte utdanningstilbud – tilpasset studenter med ulike behov. For det tredje kan deling styrke utdanningenes arbeidslivsrelevans og styrke samarbeidet med arbeidslivet, slik Arbeidsrelevansmeldingen påpeker. For det fjerde kan deling redusere kostnadene, fordi man unngår at innhold som allerede finnes, må utvikles på nytt.
At fagmiljøene ved den enkelte institusjon er ansvarlige for det faglige innholdet i utdanningene, bør ikke være et hinder for å dele digitale læringsressurser og gode eksempler på nasjonalt nivå. Faktisk bør deling og samarbeid være det foretrukne, nettopp fordi det vil legge grunnlaget for pedagogisk utvikling og innovasjon. Deling er ikke et mål i seg selv, men et virkemiddel for å utvikle kvaliteten.
Den teknologiske løsningen for deling er på plass: Digitale læringsressurser (DLR) er en skybasert tjeneste for deling som ble etablert i 2020. Tjenesten legger til rette for deling og gjenbruk på tvers av emner, programmer og institusjoner. Tjenesten forvaltes av Sikt – Kunnskapssektorens tjenesteleverandør.
DLR er utviklet i samarbeid med sektoren, og flere institusjoner og fagmiljø bør ta plattformen i bruk. Jo flere som kobler seg på, desto bedre vil tjenesten fungere.
DLR gir et rammeverk for nasjonal deling og samhandling rundt læringsressurser. Tjenesten vil kunne styrke vår kollektive bevissthet rundt betydningen av å sikre nasjonalt eierskap til både læringsressursene og de dataene som er involvert. Det blir viktig å utvikle DLR videre, som en plattformtjeneste som samhandler med andre løsninger og plattformer.
God delingskultur og produktive delingsarenaer handler om langt mer enn teknologi. Mest av alt handler det om samarbeid, kultur og tillit, og på disse områdene finnes ingen «quick-fix». Juridiske spørsmål knyttet til opphavsrett og viderebruk må avklares og kommuniseres, og vi må etablere virkemidler og insentiver som motiverer til deling. HK-dir forvalter ulike program som gir insentiver på nasjonalt nivå. Prosjekter som mottar støtte fra programmene, skal åpent dele de ressursene de utvikler.
Det viktigste arbeidet foregår likevel lokalt ved institusjonene. Institusjonene må ha en policy som oppmuntrer til deling, og deling må føre til anerkjennelse og merittering på individnivå. Digital tilstand 2021 viserat det fortsatt er stort behov for å satse på kompetanseheving og veiledning i pedagogisk bruk av digital teknologi i undervisning og vurdering. Tilgang til god og spesialisert undervisningsstøtte er også en viktig forutsetning for at flere begynner å dele egne læringsressurser.
Deling må være basert på frivillighet. Men jo bedre tekniske og juridiske løsninger og jo større opplevd merverdi, desto større sannsynlighet for at deling faktisk skjer. Samtidig er det viktig å følge opp de utfordringene som beskrives i den ferske NIFU-rapporten «Pedagogisk bruk av digital teknologi i høyere utdanning». Manglende kjennskap til DLR og behovet for å se nærmere på kvalitetssikring av læringsressursene er to av utfordringene.
Når det gjelder juridiske rammebetingelser, pågår det i kjølvannet av Schrems II-dommen nå en kartlegging av ulike undervisningsrettede tjenester. Formålet er å avdekke hvilke data som lagres i hvilke tjenester, og om det er behov for ytterligere tiltak for å sikre at beskyttelsen av de personopplysningene som behandles, er i tråd med GDPR. Arbeidet er viktig for å sikre at institusjonene i sektoren har god kontroll på sine egne data, også dersom de er skapt i løsninger levert av eksterne leverandører.
I en tid der verdien av utdanning og formell kompetanse er økende, ligger det store muligheter for utdanningsinstitusjonene i å lære og la seg inspirere av hverandre. Vi trenger en kraftfull innsats for deling av læringsressurser som gjør det enklere å løfte frem de innovative og nyskapende undervisningsoppleggene, til beste for studentene, institusjonene og samfunnet. Direktoratet skal gjøre vår del av jobben!
Les også:
