Dette skjer innen forskning og høyere utdanning i 2021
Annonse

Dette skjer innen forskning og høyere utdanning i 2021

Av Julia Loge

Publisert 5. januar 2021

Her er tretten hendelser som står på agendaen i år.

1 Åpningen

Ett år etter opprinnelig dato er Plan S rullet ut fra 1. januar. Det betyr at forskningsprosjekter som får støtte fra Forskningsrådet og forskningsprogrammet Horisont Europa, må publisere i åpne tidsskrift.

Det gjelder utlysninger fra og med i år, og dermed vil det ennå ta tid før alt må publiseres åpent. Plan S er ikke årets eneste kalenderpunkt innenfor temaet åpen forskning.

En arbeidsgruppe i Universitets- og høgskolerådet jobber med hvordan man skal vurdere søknader og ansettelser. Overskriften er åpen forskning, og her kan det komme forslag til endringer i hvordan universiteter og høyskoler ansetter og gir opprykk hvis de skal legge vekt på andre. I løpet av våren jobber også et utvalg med lisenser for deling av forskningsdata.

2 Utgangen

Overgangsfasen var over 31. desember, og Storbritannia er ute av EU. Det vil si at norske forskere som skal være der i mer enn et halvår, må søke om visum. Men visumreglene er sjenerøse for forskere og akademiske ledere. Visumene gjelder i opptil fem år, kan fritt fornyes og tillater både bijobber og jobbskifte uten meldeplikt.

Storbritannia forkater EU, men vil fortsatt delta i EUs rammeprogram for forskning. Bildet viser EU-parlamentet i Brussel. Foto: Shutterstock

Det er også bestemt at Storbritannia skal være med i Horisont Europa, som er EUs rammeprogram for forskning.

Stortbritannia skal derimot ikke lenger være en del av Erasmus-programmet for studentutvekling i Europa.

3 Nye horisonter

EUs niende rammeprogram for forskning starter opp og har første utlysning før påske. Det betyr ikke at Horisont 2020 er helt over, storsatsningen Green Deal har søknadsfrist i 2021.

4 Koronakonferanse?

Kunnskapsdepartementet inviterer ledere fra universiteter, høyskoler og forskningsinstitutter til dagsmøte 12. januar.

Oslomet og de andre universitetene og høyskolene stengte helt ned i mars i fjor. Foto: Aksel Kjær Vidnes

Klima har stått høyt på dagsordenen de siste årene, men kan bli danket ut av korona i år. Forskerforbundet tjuvstarter med koronarapport 7. januar, og på ettårsdagen for nedstengingen 12. mars kommer Nifus kartlegging av hvordan pandemien har påvirket studenter og forskere.

5 Langtidsplanlegging

At instituttledere og universitetsledere møtes til samarbeidskonferanse 18. februar, er ikke overraskende. Men temaet for konferansen kan komme litt brått på, for de gir seg allerede i kast med den nye langtidsplanen for forskning og høyere utdanning som skal vedtas i 2023.

Havforskning er et av områdene som prioriteres i dagens langtidsplan forskning og høyere utdanning. Bildet viser fisketråleren «Håflu», som er en av mange fiskefartøy som gir Havforskningsinstituttet informasjon om fiskefangst. Foto: Tom Williams / Havforskningsinstituttet

Langtidsplanen har stor betydning for hvilke forskningsområder som prioriteres, og derfor begynner arbeidet med innspillene allerede nå.

6 Småstyring

Ifølge regjeringserklæringen fra 2018 ville regjeringen finne ut om universitetene kunne skilles ut fra staten og for eksempel bli foretak. Forslaget fikk blandet mottakelse, men mange påpekte at det er for mange direktorater, forskrifter og rapporteringer å forholde seg til.

Henrik Asheim bedyrer at staten skal «styre mer i det store og mindre i det små». Foto: Johanne Landsverk

Ett år seinere, da neste regjeringserklæring kom, var setningen ute. Men til gjengjeld har Kunnskapsdepartementet lovet at det før påske kommer en stortingsmelding om styringspolitikk for statlige universiteter og høyskoler – om hvordan de kan «styre mer i det store og mindre i det små», som forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim liker å si.

7 Lovforslag

Utredningen som danner grunnlaget for en ny universitets- og høyskolelov, kom i februar i fjor. Nå har den vært ute på høring, og før sommeren må regjeringen legge fram lovproposisjonen som Stortinget skal ta stilling til.

Her kan det gå mot endringer på ledelsesnivå: Går regjeringen videre med at alle må ha ekstern styreleder?

For studentene: Får de en lov som ivaretar læringsmiljøet, slik ansatte har arbeidsmiljøloven?

For opptak: Er det slutten for kjønnspoeng?

Og for dem som jobber med undervisning: Blir det krav om to sensorer ved alle eksamener?

Det var ikke så mange menn i det nye kullet i profesjonsstudier i psykologi ved Universitetet i Oslo høsten 2015. For å få inn flere menn, har universitetet innført kjønnspoeng for menn. Det kan det bli slutt på. Utvalget som gikk gjennom Universitets- og høyskoleloven har sagt nei til kjønnspoeng. Foto: Svein Harald Milde/Psykologisk institutt.

8 Karrierestrategi

Både Forskerforbundet og Akademiet for yngre forskere har etterlyst en strategi for forskerrekruttering og karriereveier i flere år.

Tidlig i januar kommer postdoktorundersøkelsen som Nifu jobber med. Sammen med en tilsvarende undersøkelse for doktorgradsstipendiatene danner dette grunnlaget for Kunnskapsdepartementets strategi om hvordan forskningen skal sikre seg de beste hodene. Stikkord her er midlertidighet og arbeidsforhold. Selve strategien kommer i løpet av våren.

9 Relevant arbeid

Departementene jobber på høygir denne våren, for det er mye som må fremmes for Stortinget før stortingsperioden er over og politikerne går inn i valgkamp.

Stortingsmeldingen om arbeidslivsrelevans har som mål å bedre samarbeidet mellom utdanningene og arbeidslivet. Stridsspørsmål er blant annet om utdanningene skal måles på hvorvidt studenter får relevant jobb etterpå, og hvordan det skal foregå.

Og hva med dimensjonering av utdanningene – skal sentrale myndigheter bestemme hvor mange som kan studere fag som stemples som mindre arbeidsrelevante?

10 Enda en lov?

Regjeringen har lovet å begynne arbeidet med en museumslov, og startskuddet kan komme med museumsmeldingen. Ifølge Kulturdepartementet er meldingen utsatt, men den kommer før sommerferien.

Rapporten «Vilje til forsking» foreslår tettere samarbeid med universitetssektoren om prosjekter, doktorgrader og forskerskoler, og er ett av flere forarbeider.

Hvor mye skal museene forske? Forskerforum skrev i fjor at forskning ofte blir ofte en salderingspost ved museene. Men det finnes unntak, for Frank Meyer ved Næs jernverkmuseum har aldri hatt bedre forskningsvilkår. Foto: Olav Svaland

11 Stollek

Høgskolen på Vestlandet fikk ny rektor allerede 1. januar, og 1. mars begynner tidligere NMBU-rektor Mari Sundli Tveit som ny direktør i Forskningsrådet.

Før sommeren skal ni universiteter og høyskoler skal ansette og velge nye rektorer. To har tatt steget over til ansatt rektor: UiT – Norges arktiske universitet og Høgskolen i Østfold har allerede bestemt at prosessen for første gang skal foregå uten at ansatte og studenter går til urnene.

Disse skal velge rektor: Universitetet i Oslo, Universitetet i Bergen, Kunsthøgskolen i Oslo, Norges musikkhøgskole og Norges idrettshøgskole.

Blir UiO-rektor Svein Stølen (t.v.) gjenvalgt? Tidligere UiB-rektor Dag Rune Olsen har fått seg ny jobb som rektor ved Universitetet i Tromsø. Foto: Akel Kjær Vidnes

Disse skal ansette rektor: Høgskolen i Innlandet (fra 1. mai), Høgskolen i Østfold, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet og UiT.

12 Navnejakt

Sannsynligvis er Høgskolen i Innlandet klar med en ny universitetssøknad før sommeren, etter avslaget i fjor. Høgskolen på Vestlandet er fortsatt noen år unna selve universitetssøknaden, men nå starter jakten på universitetsnavnet. Det blir trolig ikke VestMet.

13 Regjeringsskifte?

I oktober startet Arbeiderpartiet den lange valgkampen i forskningssektoren med «40 forslag for en rettferdig og kunnskapsbasert omstilling» i høyere utdanning, forskning og innovasjon.

Blir nedleggelsen av Nesna som studiested et tema i valgkampen? Her fra en protest mot nedleggelsen i 2019. Foto: Hans Petter Sørensen

Om 2021 blir året der forskning blir rikspolitikk, gjenstår å se, men på Helgeland vil nok høyere utdanning stå høyt på agendaen, for både Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet har lovet at de vil overprøve Nord universitets beslutning om å legge ned studiested Nesna. 13. september er det uansett stortingsvalg, og deretter blir det uklart i Forskerforums glasskule.

Les også: