Ekstremisme-senter vil fortsette. Ber om egen post på statsbudsjettet.
LUKK

Ekstremisme-senter vil fortsette. Ber om egen post på statsbudsjettet.

Av Lina Christensen

Publisert 21. april 2023 kl. 09:47

Borten Moe sier avklaring vil bli gitt i god tid før finansieringen tar slutt i 2026. – Ullent, sier senterleder.

– Regjeringen må være tydelige på om det blir videreføring eller ikke, sier Tore Bjørgo, leder for Senter for ekstremismeforskning (C-REX) ved Universitetet i Oslo.

Senteret ble opprettet av Solberg-regjeringen i 2016 som en respons på terrorangrepet i regjeringskvartalet og mot AUFs sommerleir på Utøya 22. juli 2011. Blant forskningstemaene er høyreekstrem vold og terror i Vest-Europa, langtidseffekter av 22. juli, hatkriminalitet, muslimhat, antisemittisme og trusler mot politikere.

Annonse

Men 31. januar 2026 tar finansieringen slutt. Flere av stipendiatene og postdoktorene avslutter sine treårige prosjekter fra neste høst, og uten ytterligere finansiering, må senteret begynne med en gradvis nedbygging allerede fra slutten av 2024. Bjørgo ønsker derfor et tydelig signal om senterets framtid allerede i år, slik at de vet om de skal planlegge for videreføring eller nedbygging.

– Neste høst begynner nedtrappingen. Da begynner den andre generasjonen med stipendiater og postdoktorer å nærme seg slutten av prosjektperiodene sine. I 2025 kommer det til å bli ganske tynt.

Borten Moe lover C-REX avklaring i god tid

Saken har også fått oppmerksomhet på Stortinget. I et skriftlig spørsmål har Høyre-politiker Jan Tore Sanner spurt regjeringen om hvorvidt de akter å «bidra til at senteret sikres mulighet for å kunne videreutvikles i årene som kommer?»

«Departementet vurderer henvendelsen fra senteret om videreføring av senterets virksomhet etter januar 2026 i forbindelse med de ordinære budsjettprosessene. En avklaring av en eventuell videreføring av senteret vil bli gjort i god tid» svarer forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe (Sp).

– Positivt, men litt ullent, kommenterer Bjørgo.

– Vi trenger tydelige signaler relativt snart.

Han forteller at de har greit med finansiering fram mot sluttdatoen i januar 2026. Men at de trenger en avklaring i god tid før 2025 slik at de kan planlegge for videreføring. Hvis de får signaler om friske midler allerede fra 2024/2025, kan de ansette nye forskere etter hvert som nåværende forskere avslutter sine prosjekter.

– Vi vet at utlysninger i akademia tar langt tid. Det er for seint å begynne med det i 2025.

– Vi må ha en avklaring om det blir videreføring i god tid før det. Helst i år, slik at vi vet hva vi skal forholde oss til, sier Bjørgo.

Ber om at C-REX gjøres permanent

I dag er senteret i hovedsak finansiert av Forskningsrådet for en periode på ti år. I et brev til Kunnskapsdepartementet ber Bjørgo om at senteret gjøres permanent, og at de sikres en solid grunnfinansiering direkte over statsbudsjettet. Hvis de må søke om ny senterfinansiering via Forskningsrådet som forrige gang, vil mye av det de har bygd opp gå tapt, forteller han.

– Hvis vi skulle ha gjentatt samme prosess, så måtte vi ha startet fra scratch. Det hadde sannsynligvis ført til en oppløsning, sier Bjørgo, som viser til at senteret for eksempel har lagd flere omfattende datasett om ekstremisme som behøver kontinuitet og vedlikehold over tid.

– Utfordringen for C-REX er at vi er tverrfaglige. Vår stab består av forskere fra minst syv ulike disipliner. Vi kan derfor ikke videreføres gjennom å integreres i et disiplinært institutt, legger han til.

– De fleste forskningssentre avsluttes når finansieringen tar slutt. Hvorfor skal akkurat dere få en egen bevilgning over statsbudsjettet?

– Det ene er at vi er radikalt tverrfaglige. Det andre er at vi har stor etterspørsel etter vår kompetanse og forskning. Det er et sug etter kunnskapen vi har, sier Bjørgo, som viser til at senteret har bistått alt fra kommuner, departementer og USAs utenriksdepartement når de for eksempel trenger kunnskap om radikalisering.

Også 22. juli-senteret, et nasjonalt minne- og læringssenter for terrorangrepet, og Holocaust-senteret, som forsker på Holocaust og livssynsminoriteter, har egne poster på statsbudsjettet.

Ønsker seg faste stillinger

Et permanent senter gjør det også mulig å ansette fast, mener Bjørgo.

– Vi har hatt dyktige forskere i toppklasse, men vi får ikke lov til å beholde dem når deres postdoktor-perioder er over, for da har de krav på fast stilling. Det gjør at vi har vært nødt til å gi fra oss et par av de beste til andre institusjoner.

Fram til nå har den årlige bevilgningen vært på ti millioner kroner. I et brev til Kunnskapsdepartement ber Bjørgo om tretti millioner kroner. Grunnen er blant annet at de ønsker å opprette en mastergrad i ekstremismestudier.

– Og da trenger vi flere faste stillinger, sier Bjørgo, før han legger til:

– Ti millioner i 2026 er ikke verdt like mye som i 2016.

Les også: