Av Karl Øyvind Jordell, professor emeritus, Universitetet i Oslo
Publisert 1. november 2022 kl. 11:31
Kristin R. C. Hinna, som leder Forskerforbundets forening for lærerutdanning, fikk fredag 28.10. lagt ut en kombinert presisering og beklagelse, der hun refererer til SSB: «Over 15 prosent av lærerne i grunnskolen og over 20 prosent av lærerne i videregående mangler godkjent lærerutdanning, ifølge SSB.» Hun har imidlertid ikke selv gått til SSBs tall, men «har i innlegget mitt valgt å se på lærer i grunnskolen og allmenn videregående skole slik Utdanningsforbundets omtaler det …».
Det er nok ikke så lurt; Utdanningsforbundet har en agenda, de ønsker at en bestemmelse om ‘tilsvarende utdanning’ skal fjernes, slik at lærere som har ‘andre pedagogiske utdanninger’ ikke vil bli regnet som å ha ‘godkjent lærerutdanning’. (Det er uklart hva Hinnas uttrykk ‘allmenn videregående skole’ betyr; dette uttrykket benyttes ikke på den siden hun linker til.)
På SSBs egne sider finnes det tall som refererer til lærere (ikke årsverk) for begge skoleslag for 2021 (Hinnas tall er eldre, hun linker til en side der august 2021 er fremtid). Fordi lærere uten godkjent utdanning gjennomgående har lavere stillingsbrøk enn utdannede, gir disse tallene et noe mer negativt bilde enn om man baserer seg på årsverk: I grunnskolen er det ifølge Grunnskolestatistikken 66 300 lærere med godkjent kompetanse som utfører 53 800 årsverk, som gir 1,23 lærer pr årsverk. Men det er 3800 lærere som utfører de 2300 årsverkene som utføres av lærere uten godkjent kompetanse, noe som gir 1,65 lærer pr årsverk.
Hvis en lærer som har et fåtall uketimer av SSB regnes inn med samme vekt som en lærer som har full jobb, noe jeg er redd for er det som skjer når man baserer seg på lærere framfor årsverk, bli tallene egentlig litt meningsløse. Men det er slike tall Hinna og mange andre bruker. Det beste ville være at SSB sluttet å publisere dem.
I grunnskolen er det ifølge SSB 5,2 prosent av lærerne som ikke har pedagogisk utdanning, mens 7,6 prosent bare har videregående skole. I tillegg er det 12 prosent som har ‘andre pedagogiske utdanninger’. SSB sier ikke noe om disse utdanningene er ‘godkjent’ (Hinnas uttrykk) eller ikke.
De tilsvarende tall for videregående skole er 9,3; 5,1 og 9,4.
Tallene for dem som helt klart ‘mangler godkjent lærerutdanning’ er etter dette 12,8 prosent i grunnskolen og 14,4 i videregående; begge tall er lavere enn de Hinna oppgir.
Med Utdanningsforbundets tilnærming, der de som både har fagstudier og ‘andre pedagogiske utdanninger’ skal regnes på linje med de som bare har videregående, ville tallene bli 24,8 i grunnskolen og 23,8 i videregående.
På den siden Hinna linker til, er der en merknad om SSBs tall, og tallene fra Grunnskolestatistikken:
«Grunnskolens Informasjonssystem (GSI) samler inn opplysninger om grunnskolene i Norge. I GSI registreres situasjonen ved skolene per 1. oktober hvert år, men baseres på arbeidsgivers vurdering av ansattes kvalifikasjoner, og har ikke individopplysninger. I GSI registreres ikke vikar. Tallene SSB legger til grunn bygger på alle lønnsmottakere per tredje uke i november. Dette inkluderer for eksempel en lærer som er ute i fødselspermisjon og vikaren som fyller stillingen. Tallene for lærere etter kompetanse og pedagogisk utdanning bygger på høyeste fullførte utdanning etter hvor personen har tatt pedagogisk utdanning eller hvilken pedagogisk utdanning vedkommende har.»
Jeg er tvilende til at GSI ikke registrerer vikarer – mitt inntrykk er at lærere som er ansatt i langvarige vikariater, regnes med, mens de som er innom skolen et fåtall timer, holdes utenfor. Det er uklart hva som menes med at GSI ikke har individopplysninger. Utdanningsforbundet synes å mene at arbeidsgivers vurdering av kvalifikasjoner ikke er tilfredsstillende, og vil som nevnt fjerne denne adgangen. Det kan for øvrig virke som SSB foretar dobbeltregistreringer, og registrerer både den permitterte, og vikaren.
Det ville være kjekt på få fram mer samstemte tall. Jeg har forslått at de ansvarlige for de to statistikkene låses inne, at nøkkelen gis til en myndig ekspedisjonssjef, og at de ikke låses ut igjen før de er blitt enige om hvordan statistikkene skal utformes.
Uansett hadde Hinnas innlegg stått seg bedre hvis hun hadde foretatt et minimum av kildekritikk. Det er knapt for mye å forvente av en leder i Forskerforbundet. At hun bruker tvilsomme tall er tilgivelig, vi vil alle ha problemer med tallmaterialet – inntil ekspedisjonssjefen låser opp.
