Publisert 30. april 2025 kl. 22:49
Den økonomiske rammen er i tråd med resultatet i frontfaget i oppgjøret mellom LO og NHO fra tidligere i vår, og vil sikre de som er organisert i Unio reallønnsvekst i år. Det nyeste anslaget fra Det tekniske beregningsutvalget for lønnsoppgjørene er at prisveksten i 2025 blir på 2,7 prosent.
Det store konfliktspørsmålet i år var om Unio og Akademikerne skulle få forhandle alt lokalt eller ikke. Staten har i forhandlingene krevd at en del av lønnstillegget skulle gis som et felles, sentralt tillegg. Unio og Akademikerne har avvist dette.
Enigheten i oppgjøret, som kom kort tid før forhandlingsfristen gikk ut natt til torsdag, innebærer at staten ga seg i denne omgangen.
– Vi gikk til forhandlingene med krav om reallønnsvekst og alt fordelt lokalt, og det fikk vi, sier leder Steinar Sæther i Unio stat i en pressemelding.
Forskerforbundet er en del av Unio, og det største enkeltforbundet i Unio stat. Sæther, som også er leder i Forskerforbundet, mener forhandlingene har vært gode.
– Det har vært reelle, konstruktive lønnsforhandlinger, og det er positivt, sier han.
Også Kari Tønnesen Nordli, leder for Akademikerne stat, er godt fornøyd med resultatet. Hun sier i en pressemelding at det for Akademikerne er viktig at det er de lokale partene som fordeler pengene i oppgjøret.
Neste skritt i lønnsoppgjøret er de lokale forhandlingene på den enkelte statlige virksomhet, og de forhandlingene starter først til høsten.
– De lokale partene har et stort ansvar i gjennomføringen av de lokale forhandlingene. Vi har stor tillit til at våre tillitsvalgte vil forvalte det ansvaret på en veldig god måte, sier Sæther i pressemeldingen.
Når beregnet overheng fra i fjor og forventet lønnsglidning i år er trukket fra, gjenstår det 2,2 prosent å forhandle om i de lokale oppgjørene. Overheng og lønnsglidning er forhandlingstekniske uttrykk som viser til virkningen i år av lønnstillegg gitt i fjor og hvor mye som forventes av lønnsøkning i år utenfor de ordinære lønnsforhandlingene.
Praksisen med at alt skal fordeles lokalt har vært brukt av Akademikerne siden 2016 og Unio siden 2022. Bakgrunnen for at staten som arbeidsgiver ønsker at oppgjøret skal inneholde et element av sentrale tillegg, er ønsket om å få én likelydende hovedtariffavtale for alle de fire hovedorganisasjonene.
Det var dette spørsmålet som utløste streik i oppgjøret for Unio og Akademikerne i fjor. På spørsmål fra Forskerforum da forhandlingene startet siste uke avviste imidlertid statens forhandlingsleder Gisle Norheim at staten med sitt krav i årets oppgjør ønsket en omkamp om fjorårets kjennelse i Rikslønnsnemnda.
Digitaliserings- og forvaltningsminister Karianne Tung peker i en pressemelding på at årets oppgjør er et mellomoppgjør der det bare skal forhandles om lønn.
– Det er positivt at vi no har kome fram til ei forhandlingsløysing innanfor ramma av frontfaget som vil bidra til ei meir samla lønsdannelse i staten, sier hun.
Det er ikke noe som tyder på at staten har lagt bort ønsket om en felles likelydende hovedtariffavtale, og kravet kan gjerne komme opp igjen i hovedoppgjøret i 2026. Hvordan kravet da ser ut, vil ikke minst være preget av hvilke partier som da sitter i regjering.
I likhet med Unio og Akademikerne, ble også YS enige med staten i forhandlingene. Rammen for avtalen med YS Stat er 5,2 prosent og lønnsøkningen skal fordeles med 25 prosent som sentralt tillegg og 75 prosent avsatt til lokale forhandlinger.
Tradisjonelt har LO og YS forhandlet sammen, men slik gikk det ikke i år.
LO Stat brøt forhandlingene, og oppgjøret mellom staten og LO går dermed til mekling. Leder Elisabeth Steen sier ifølge frifagbevegelse.no at statens tilbud hadde en fordelingsprofil LO ikke kunne godta. Partene skal møtes hos Riksmekleren 6. mai og har frist fram til 27. mai. Dersom de ikke blir enige, blir det streik.
En LO-streik i staten rett i forkant av valgkampen foran høstens stortingsvalg, er antagelig ikke noe Ap-regjeringen ønsker seg.
Det har imidlertid bygd seg opp store spenninger mellom staten som arbeidsgiver og LO. LO ønsket at årets lønnstillegg skulle gis som et sentralt tillegg, noe staten ikke har ønsket.
Bakteppet fra i fjor er at et flertall av medlemmene i LO Stat i fjor stemte mot det framforhandlede resultatet, som deretter gikk til frivillig lønnsnemnd hos Rikslønnsnemnda. Ikke minst i NTL, som er det største enkeltforbundet i LO Stat, skapte dette stor uro.
Også i oppgjøret i kommunesektoren ble det onsdag kveld enighet mellom Unio og arbeidsgiverne i Kommunenes Sentralforbund (KS). Rammen for oppgjøret er også her 4,4 prosent.
– Vi mener dette er et akseptabelt resultat for våre medlemmer i en tid med stram kommuneøkonomi, sier leder Geir Røsvoll i Unio kommune i en pressemelding.
Han sier at målet fra Unios side var få mer enn rammen fra frontfaget, men at det viste seg å ikke være mulig å oppnå.
Utdanningsforbundet og Norsk Sykepleierforbund er de to største forbundene i Unio kommune. Forskerforbundet er også en del av Unio kommune, og hadde ved årsskiftet 549 medlemmer i KS-området.
I likhet med Unio ble også Akademikerne enige med KS om en avtale om lønnsvekst på 4,4 prosent. YS og LO valgte å bryte forhandlingene. Det betyr at oppgjøret for både YS og LO i kommunesektoren går til mekling.
Også i Oslo kommune, som er eget forhandlingsområde, ble det enighet mellom Unio og arbeidsgiverne onsdag kveld. Rammen er satt til 4,4 prosent. Det er også enighet mellom Oslo kommune og de andre tre hovedorganisasjonene.
Les også:
