Publisert 19. mai 2022 kl. 13:05
– Forskningsrådet dro kredittkortet og brukte litt for mye penger. Nå kommer regningen, oppsummerer Oddmund Løkensgard Hoel, som er statssekretæren til forskningsminister Ola Borten Moe (Sp).
At Ola Borten Moe forrige uke valgte å avsette hele Forskningsrådets styre, har blitt møtt med forundring i sektoren. Som Forskerforum har skrevet, møtte Ola Borten Moe (Sp) Forskningsrådets styre i mars. Tema var Forskningsrådets økonomi. Borten Moe ga blant annet styret beskjed om at måtte slutte å flytte penger mellom poster, slik praksisen har vært i Forskningsrådet over lengre tid.
Men så, to måneder senere, kunngjorde statsråden at han kastet hele styret.
– Var det noe som skjedde etter dette styremøtet som gjorde at styret ble kastet?
– Det som har skjedd kontinuerlig, etter at vi overtok, er at vi har fått mer og mer urovekkende meldinger om situasjonen. Vi har gjort løpende vurderinger, sier Hoel.
– Hva slags urovekkende meldinger?
– Det er meldinger om overskridelser, og at det går mot negative avsetninger både for Forskningsrådet totalt og for enkeltposter og kapitler.
Han viser spesielt til sakspapirer til Forskningsrådets styremøte tidligere denne uken, som ble sendt til Kunnskapsdepartementet 7. april. Der er det oppdaterte prognoser for økonomien.
– Nå er det klart at Forskningsrådet alt i 2022 vil gå ut med minus. Det er en forverring av situasjonen. Men dette har vært en dynamisk situasjon, der ting har kommet etter hvert. Og departementets vurdering av hva som må til for å få dette i land, har vært en prosess, sier Hoel.
I Forskningsrådets oppdaterte tall det blant annet frem at Forskningsrådet samlet sett styrer mot å gå med 275 millioner kroner i minus allerede i år. I oktober i fjor var prognosen imidlertid 300 millioner i pluss i 2022. «Denne endringen skyldes i hovedsak en forskyvning av estimerte utbetalinger fra 2023 til 2022», står det i sakspapirene.
De forventer altså tidligere utbetalinger til prosjekter enn sist estimert. Dette er en fremskyving av aktivitet, i tråd med tidligere føringer, opplyser Forskningsrådet til Forskerforum.
I oktober i fjor var sa Forskningsrådets prognoser at de ville gå 1,89 milliarder kroner i minus 2024. I den oppdaterte prognosen er dette oppjustert til 1,92 milliarder.
– Hva mener dere at styret har gjort galt?
– Det vi har fått i fanget er en situasjon der Forskningsrådet har kommet ut å kjøre økonomisk. Og da er vi nødt til å undersøke hvordan vi kan løse det problemet på best mulig måte. Og da er svaret blant annet at vi trenger et styre med en betydelig styrking av kompetansen. Dette handler ikke om hva det gamle styret har gjort galt eller ikke, men om hva vi trenger fremover, sier statssekretæren.
– Det viktigste kriteriet for det nye styret var at vi skulle styrke kompetansen på statlig, offentlig økonomi- og virksomhetsstyring. Det nye styret har mer kompetanse på det enn det gamle.
– Avgått styreleder Hilde Tonne er konsernsjef i Statnett?
-Ja da. Men jeg tror ikke det er noen tvil om at totalen i det nye styret er betydelig tyngre på det feltet.(Se oversikt over det avgåtte og nye styret nederst i saken).
Sentralt i saken er en rapport fra Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ). Den sier at måten Forskningsrådet har forvaltet pengene sine på, på noen områder er i strid med budsjettreglene i staten. Forskningsrådet har nemlig «lånt» penger mellom poster i budsjettet for å unngå at penger blir stående på bok.
– Men dette har Forskningsrådet gjort lenge, og i samforståelse med Kunnskapsdepartementet?
– Vi kan bare svare for det som har skjedd etter at vi overtok 14. oktober, sier Hoel, men viser til at DFØ da allerede var i gang med gjennomgangen sin.
– DFØ-rapporten er bare ett element i gjennomgangen av økonomistyringen. Men hva som har skjedd før 14. oktober, gjelder ikke oss. Det må andre svare for.
Han fortsetter:
– Problemet er at Forskningsrådet har operert i strid med Stortingets vedtak. Det er det vi har fått. Og da er spørsmålet, hva gjør vi med det? Ola Borten Moe er konstitusjonelt ansvarlig for at situasjonen blir ryddet opp i på best mulig måte, og at Stortinget blir orientert om hva som har skjedd og som vil skje fremover.
DFØ-rapporten sier imidlertid også at Stortinget kan gi unntak fra regelverket. Da må i så fall Stortinget gi utvidede fullmakter til Forskningsrådet. Flere har tatt til orde for at slike fullmakter må på plass.
For siden kravet nå er at den enkelte budsjettpost skal gå i null, blir Forskningsrådet nødt til å gjøre store og smertefulle kutt. Som Forskerforum har skrevet, har det nye styret i Forskningsrådet fått store kuttforslag på bordet sitt, blant annet å stoppe utlysninger, kutte i prosjekter og avslutte sentre.
Men ved å få en fullmakter fra Stortinget, kan en unngå mange av disse kuttene, lyder logikken.
– Er dette noe dere vurderer?
– Eventuelle endringer i budsjetteringssystemet er noe vi har bedt det nye styret om å ta tak i og komme med et framlegg om. Vi vil ha det nye styret sine vurderinger. De sitter tettest på. Da kan utvidede fullmakter fra Stortinget være ett av flere elementer som trengs i en løsning, sier han og fortsetter:
– Men at Forskningsrådet i 2022 totalt sett ligger an til å bruke mer penger enn Stortinget har gitt dem, det problemet kan ingen fullmakter som flytter penger mellom poster løse. For da er jo problemet at en har overskredet totalen.
Mandag presenterte administrerende direktør Mari Sundli Tveit en kuttliste på 842 millioner kroner ti det nye styret. Hun foreslår blant annet å redusere tildelingene i år med 20 prosent, la være å lyse ut frie prosjektmidler til banebrytende forskning (Fripro) neste år og utsette oppstart for nye sentre for fremragende forskning.
– Hva synes du om situasjonen?
– Det er forslag som vil få store konsekvenser for deler av norsk forskning. Det er helt klart. Hvor store de konsekvensene vil bli, vil blant annet avhenge av hvor lang tid man skal bruke på å komme i balanse igjen. Det er ting som det nye styret nå gjør vurderinger på. Hva slags alternativer har man for å få økonomien i balanse igjen, sier statssekretær Hoel.
| Rolle | Navn | Bakgrunn |
| Styreleder | Kristin Halvorsen, Oslo | Direktør i CICERO, styreleder i Kronprinsparets Fond, tidligere finansminister og kunnskapsminister, styreleder i Naturhistorisk Museum og leder av Bioteknologirådet. |
| Nestleder | Robert Rastad, Bergen | Universitetsdirektør ved UiB, tidligere kommunaldirektør i Bergen. |
| Styremedlemmer | Gunnar Hovland, Trondheim | Konsernsjef i Tine; styremedlem i NHO Mat og Drikke; tidl. direktør i Trondheim kraft og BN Bank. |
| Linda Nøstbakken, Oslo | Dr. oecon, forskningsdirektør i SSB; tidl. professor og prorektor ved NHH; leder utvalg for havbruksnæringen | |
| Britt Elin Steinveg, Tromsø | Seniorrådgiver ved UiT; tidligere kommunedirektør i Tromsø kommune, ass. universitetsdirektør ved UiT, adm.dir. og økonomi- og personaldirektør ved Høgskolen i Tromsø, styreleder i UNINETT AS, medlem av universitets- og høyskolelovutvalget. |
Les også:
