Av Julia Loge
Publisert 19. desember 2023 kl. 10:07
1. januar 2024 får Torunn Totland ny arbeidsgiver og arbeidsstedet flyttes to kilometer, fra Folkehelseinstituttet til Helsedirektoratet. Fortsatt er mye uklart, men én ting er sikkert: Forskertittelen får hun ikke beholde. Helsedirektoratet skal ikke drive forskning og har heller ikke forskningsstillinger.
– Det er mye usikkerhet. Jeg vet ikke hva slags stilling jeg får og hvilke arbeidsoppgaver, eller hva som videreføres, kommenterer Totland.
Bakgrunnen er omorganiseringen i helseforvaltningen, som blant annet skal lage en tydeligere ansvarsdeling mellom Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet. Dermed skal noen oppgaver flyttes: FHI skal drive med forskning, Helsedirektoratet med statistikk og politikk. Når oppgaver flyttes mellom statlige organer, har de som jobber med dem både rett og plikt til å følge med.
Det minst kompliserte for både arbeidsgiver og arbeidstaker er hvis en hel avdeling kan flyttes, som at hele Kreftregisteret skal inn i FHI, selv om det heller ikke skjer uten protester.
Men sånn er det ikke i dette tilfellet, for mange, for eksempel Totland, gjør både oppgaver som skal flyttes (som å samle og overvåke statistikk) og oppgaver som ikke skal flyttes (som å forske på temaet). Totland jobber i en avdeling med 16 ansatte, men hun er den eneste som skal flytte.
Dette manglende sammenfallet mellom folk og oppgaver lager problemer på flere hold. På individnivå, altså for Totland, oppstår problemet at hun får med seg noen arbeidsoppgaver, men ikke alle. To uker før oppstart i Helsedirektoratet har hun ikke fått avklart hvilke oppgaver hun får beholde.
– Å være i en sånn prosess er krevende, det er mye usikkerhet ved det, sier Totland.
På institusjonsnivå er problemet å finne ut hvem som skal flytte på seg når mange gjør litt. Et annet eksempel er fra FHIs område for psykisk og fysisk helse. 10 ansatte og 2 ledere derfra er på vei over til Helsedirektoratet. Områdedirektør Knut-Inge Klepp sier at det har vært, og fortsatt er, en krevende prosess, fordi det ikke er et direkte sammenfall mellom folk og oppgaver.
– Dette er oppgaver som bruker komplekse datasett fra ulike kilder, inkludert forskningsprosjekter, og de er integrert på tvers av en rekke medarbeidere og oppgaver som blir igjen i FHI. På noen områder blir det nå en mer komplisert arbeidsdeling mellom direktorat og institutt, sier Klepp.
Områdedirektør Klepp forteller at da de fikk vite hvilke oppgaver fra hans område som skulle over til Helsedirektoratet, rapporterte de til Helse- og omsorgsdepartementet at det var i underkant av 10 årsverk som jobbet med de oppgavene. Men Helsedirektoratet mente de ville trenge 30 årsverk for å løse de nye oppgavene, ifølge Klepp.
Løsningen fra departementet ble at lønnsmidlene for 20 årsverk fra Klepps område blir overført til Helsedirektoratet. Av disse er altså 12 klare, men hvordan de siste åtte årsverkene skal håndteres, er fortsatt usikkert.
Klepp forventer nå at de 12 som flytter får relevante arbeidsoppgaver.
– Helsedirektoratet skal få en sterkere rolle innenfor følge-med funksjoner. Der har medarbeiderne som kommer fra oss en høy kompetanse og vil være veldig verdifulle for det nye oppdraget som direktoratet har fått. Vi forventer derfor at medarbeiderne som overføres får relevante og viktige arbeidsoppgaver der.
Budsjettmidlene er imidlertid allerede vedtatt overført til Helsedirektoratet. Forskerforbundets tillitsvalgte Kari Alver mener det setter FHIs ledelse i en skvis.
– Når ledelsen skal begynne å identifisere årsverkene hos oss, så opplever vi at de tolker det bredt i forhold til oppgavene forskerne har, for å få overført tilstrekkelig antall årsverk, sier Alver.
Ifølge Alver skal 42 årsverk overføres til Helsedirektoratet, 2 til Helse- og omsorgsdepartementet og 22 til det nye direktoratet for medisinske produkter (tidligere Statens legemiddelverk). Blant disse er det 15 forskere.
Alver er opptatt av innholdet i de nye stillingene, og hvor store endringene blir.
– Vår bekymring er at forskeroppgavene er blitt feilaktig nedvurdert. Forskerstillinger omfatter også andre oppgaver enn forskning og vi ser at de andre oppgavene tillegges mer vekt. Og når de andre oppgavene overføres, må forskerne følge med til etater som ikke skal utøve forskning, sier Alver.
Divisjonsdirektør Nina Aulie i Helsedirektoratet bekrefter at de ikke har forskerstillinger.
– Helsedirektoratet skal heller ikke drive med forskning. Våre nye medarbeidere som overføres fra FHI til oss med denne stillingskoden vil derfor få endret stillingskode når de starter i Helsedirektoratet, sier Aulie.
– Det er en god del frustrasjon og fortvilelse over at forskeroppgavene fratas dem, kommenterer Alver.
Hun viser også til eksempler der forskere ikke får med seg noen av de konkrete oppgavene de har i dag, men kan bli satt til å utføre andre oppgaver innenfor det samme feltet. En løsning som har vært på bordet, er delte stillinger.
Alver er også bekymret over mangel på bemanningsplan og stillingsbeskrivelser, slik som for Totland. Alver forteller at ved endring i arbeidsforholdet skal grunnpreget i stillingen videreføres, og for å sammenligne stillingsinnhold før og etter endringen må oppgaver og ansvar i den nye stillingen være avklart. Men nå har de ingenting å sammenligne med.
En grunn er at prosessen gjennomføres på kort tid. En annen er at Helsedirektoratet er midt i en større omorganisering.
Det har vært en turbulent tid for FHI etter pandemien. Først ble omorganiseringen initiert høsten 2022 og et utvalg satt ned. Så kom regjeringens forslag til statsbudsjett for 2023, med et kutt på 300 millioner kroner for FHI. Mens FHI jobbet med det, fikk Helsedepartementet forslag til omorganisering, og presenterte hvilke overordnede oppgaver som skulle flyttes med revidert nasjonalbudsjett i mai 2023. Men fortsatt gjenstod mange spørsmål, og fagforeningene har etterlyst mer åpenhet.
Den siste biten i puslespillet ble overlevert med regjeringens forslag til statsbudsjett, altså 6. oktober. Da fikk Folkehelseinstituttet og de andre involverte svaret på hvor mange årsverk som skulle flyttes. Da fikk de det travelt, for nå måtte disse årsverkene fordeles på ansatte.
Først i slutten av november ble det klart hvem som skal overføres til en annen etat, forteller Alver. Klepp beskriver en prosess som har tatt mye oppmerksomhet og ressurser.
– Prosessen har vært krevende. Starten var langdryg, og det var først da statsbudsjettet ble lagt fram vi fikk endelige avklaringer. Da var det bare to korte måneder for å få på plass alt, slik at lønnsutbetalinger og slikt var klart til 1. januar, sier Klepp.
Aulie i Helsedirektoratet mener at de har laget opp til en god mottakelse for sine nye kollegaer fra FHI.
– De har vært i eller skal i møter med sine kommende ledere nå før jul, fått omvisning, god informasjon om arbeidsoppgaver og annen informasjon om som vil påvirke deres nye arbeidshverdag, både praktisk og sosialt, skriver Aulie til Forskerforum.
